holl

1. skinn
2. kropp

1. 'An va' så mørk'e i hollinn.
2. Hestan have a holl som æ sò at an skâ'i kan létt setje seg vóndt í.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Ubunden form eintal
holl
Bunden form eintal
hollí
Dativ eintal
hollinn
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Kropp og helse (menneske)
Innlese av
Ingebjørg Vegestog Homme (2015)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 30.10.2014 Oppdatert: 15.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:
Sigurd Brokke (30.10.2014)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (04.11.2014)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (15.04.2018)
Id fra gammalt system:
12372
Intern kommentar:
Ingebjørg Vegestog Homme kjenner ordet. Ho meiner det er hokjønnsord. 25.11.15: SB: Notat: kjøt, skinn? SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 215, hæmmlæ (komme sig): Den som heve kåme si ifrå sjukdom hell armod hell anna (rekonvalisent) kaddast: Han hemlar seg no, mæ holl hell pæninge osv. SB etter KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 26, fyrjæ: A kvendi som heve lagt svær holl, men inkji endå er noko vent.