snerre

Forklåring

1. lune til å gjere eit påfunn, innfall, ofte negativt
2. raserianfall

Døme

1. Jón ha' så lei a snerre i gjår. 'U fekk a snerre at 'u vill' alli tale. 'An fekk slig a snerre, 'an ville plent kaste út taddâ.
2. Nò æ det best'e di passe dikkå, for Gunnår fekk slig a snerre!

Spel av Har du kommentar til ordet?

Ubunden form eintal: snerre
Bunden form eintal: snerrâ
Dativ eintal: snerrunn
Ubunden form fleirtal: snerru
Bunden form fleirtal: snerrun
Dativ fleirtal: snerró

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Substantiv
Kjønn: Hokjønn
Emne: Personlege eigenskapar
Innlese av: Knut K. Homme (2006)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Registrert: 15.09.2004 Oppdatert: 08.07.2015 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Svein Jore (15.09.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (07.12.2005)
Oppdatert av:: Knut K. Homme (08.07.2015)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (20.11.2024)
Id fra gammalt system:: 1208
Intern kommentar:: KKH:TJNomeland: ei tid ein ikkje er seg sjølv Forklåring 2: JK.