hesplelèg'e (V)

Forklåring

1. tunn, mager
2. fer fort (og noko vilt)

Døme

1. Dótterí va' så hesplelèg, berrleggja å mæ an tunn'e kjól'e flagrandi kring seg.
2. Signe hèv' allstǿtt vòre så hesplelèg, 'u gjenge fórt, å arman svinge ti' adde kanta.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: hesplelèg'e
Hokjønn: hesplelèg
Inkjekjønn: hesplelegt
Fleirtal: hesplelège
Komparativ: hesplelègare
Superlativ: hesplelègaste
Bunden
Hankjønn: hesplelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal: hesplelège
Komparativ hankjønn: hesplelègari
Superlativ hankjønn: hesplelègasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål: Vallemål pga. bøying
Emne: Anna , Kropp og helse (menneske)
Innlese av: Knut K. Homme (2023)

Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Registrert: 01.09.2012 Oppdatert: 01.09.2012 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Gyro T. Homme / Knut K. Homme
Registrert av:: Sigurd Brokke (01.09.2012)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (01.09.2012)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (01.09.2012)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (04.11.2023)
Id fra gammalt system:: 11071