hesplelèg'e (V)

1. tunn, mager
2. fer fort (og noko vilt)

1. Dótterí va' så hesplelèg, berrleggja å mæ an tunn'e kjól'e flagrandi kring seg.
2. Signe hèv' allstǿtt vòre så hesplelèg, 'u gjenge fórt, å arman svinge ti' adde kanta.

Hankjønn
hesplelèg'e
Hokjønn
hesplelèg
Inkjekjønn
hesplelegt
Fleirtal
hesplelège
Komparativ
hesplelègare
Superlativ
hesplelègaste
Bunden
 
Hankjønn
hesplelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
hesplelège
Komparativ hankjønn
hesplelègari
Superlativ hankjønn
hesplelègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Anna , Kropp og helse (menneske)
Innlese av
Knut K. Homme (2023)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Gyro T. Homme / Knut K. Homme
Registrert av:
Sigurd Brokke (01.09.2012)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (01.09.2012)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (01.09.2012)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (04.11.2023)
Id fra gammalt system:
11071