slark'e
1. tung trebrand som hesten dreg etter seg (fest til foten, td bruka på heia)
2. person som er doven og unyttig
1. Slarkjen varte brúka så inkji hesten sill' reise for langt.
2. Slarkan hav' inkji létt for å få bygt seg.
- Ubunden form eintal
- slark'e
- Bunden form eintal
-
slarkjen
- Dativ eintal
-
slarkjæ
- Ubunden form fleirtal
-
slarka
- Bunden form fleirtal
-
slarkan
- Dativ fleirtal
-
slarkó
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Substantiv
- Kjønn
- Hankjønn
- Emne
-
Dyr
, Reiskap
, Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2012)
Registrert: 19.05.2012
Oppdatert: 30.05.2012
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Tarald Nomeland
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(19.05.2012)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(30.05.2012)
- Oppdatert av:
- Sigurd Brokke (07.01.2026)