kjære seg
1. klage over
2. uroe seg
1. "Eg kan alli kjære meg at du vi' sossa". 'U kåm å kjære seg for verkjæ.
2. Du tar alli kjære deg om du må gange eisemadd'e hèra.
- Infinitiv
- kjære seg
- Presens eintal
-
kjærar seg
- Presens fleirtal
-
kjære sikkå
- Preteritum eintal
-
kjæra seg
- Preteritum fleirtal
-
kjæra sikkå
- Perfektum eintal
-
kjæra seg
- Perfektum fleirtal
-
kjæra sikkå
- Imperativ eintal
-
kjær di!
- Imperativ fleirtal
-
kjæri dikkå!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Uttrykk
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Ingebjørg Vegestog Homme (2012)
Registrert: 02.05.2012
Oppdatert: 10.03.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav O. Holen
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(02.05.2012)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(02.05.2012)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(10.03.2018)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (29.09.2021)
- Id fra gammalt system:
- 10886
- Intern kommentar:
- SB: 2: BR.