vinglen

Forklåring

1. ustø til beins
2. ha lett for å skifte meining og dermed vere vanskeleg å forhalde seg til

Døme

1. Býrí va' så tung at 'u vingla und' 'enni. Da våre vinglne då da kóme ifrå festæ.
2. An kan 'kji vère vinglen fysst an ska' take a viktig avgjærsle.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: vinglen
Hokjønn: vinglí
Inkjekjønn: vingli
Fleirtal: vinglne
Komparativ: vinglnare
Superlativ: vinglnaste
Bunden
Hankjønn: vinglni
Ho/inkjekjønn / feirtal: vinglne
Komparativ hankjønn: vinglnari
Superlativ hankjønn: vinglnasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Personlege eigenskapar , Kropp og helse (menneske)
Innlese av: Gunhild Espetveit (2013)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Registrert: 20.05.2011 Oppdatert: 16.01.2013 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Sigurd Brokke
Registrert av:: Sigurd Brokke (20.05.2011)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (16.01.2013)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (16.01.2013)
Id fra gammalt system:: 10119