Del 1, lese av Knut K. Homme
Otre-dalfǿri æ lengste dalfǿri på Agder. Å det æ då helst'e evri luten, Byglands- å Valle prestegjell mi meine, itt mi sjave tale om Sætisdal. Midt-luten, Evje gjell, høyrer au ti' fúte- å skrívardǿmæ, å mykji hèv' der vòre sams for dei å åkkå út gjænom tíinn, líkeis Åseral, som nò æ flutt ti' a anna fylkji, men som høyre hèr innat frå gåmålt. Dífyri æ der sòme, som au take denné midt-luten av Otre-dalfǿræ au ti' Sætisdal. Ysste luten av Otre-dalfǿræ æ Tòreidal, avlaga ti' Torrisdal, å det høyrer ti' Vest-Agder fylkji.
Det æ evri luten, Byglands- å Valle gjell, eg hèr meini mæ Sætisdal. Der æ so stórt a skjil i natúr'e å fókk, i mål å klæedrakt å anna, at det æ visst det réttast'e å take denne evri luten i sér.
Kjæm'e du ottati', so æ den hågji núten Årdalsnapen nókså ti'sýnd'e. Garen Vassend ligg'e n'unde dèr. Årdalsnapen æ vitefjødd, der stó' viti dèr i gamle dage. Den fyssti sill' stande på Skråsta-heiinn i Tòreidal, den airi på Årdalsnapā, den tré'i på Straumsfjødd i Hylestad, den fjóri på Homsstól i Valle å den fimti på Hòrshovd i Bykle.
Del 2, lese av Liv Helga Brokke
Mæ Hækní, mest'e innmæ býti mæ Hylestad, æ Kjyrkjedekkan. Hèr sa gamle Tarjei Langjei at den eldste kjyrkja stó', å den ha' da ihóp, Austad å Hylestad. Der æ vísni ette gamle grepti å múra, men nò æ der skóg'e, dèr den gamle kjyrkja stó'.
No kåme mi ti' Hylestad, fysste sókní i Valle gjell. Frå Langjei ti' Straumi æ det småfossa å strýkji i åne. Kvæven Besteland - Heddi - Straumi æ trong'e ottati', men rómkar mæ Heddi - Straumi. Det bratte Straumsfjødd stengjer i nórd, men kjæm'e du so langt som ti' Straumi, so opnar dalen seg mót nórd så du sér Riskefjødd å hågheian i vest. Hèr på Straumsfjødd stó' seiste viten i dalæ, han varte oppbrend'e i 1870-åró av vanvare.
Austeléne av dalæ, frå Straumi å útetti, hèv' slane lía mæ bergryggji stigandi fram; vesteléne hèv' mei' mæ bratte fjødd. Ottafor Straumi æ móa mæ gamle gravhauga.
Frå Straumi ti' Bjørgum æ Otra mest'e som enn fjór'e i flaumæ. Kverví Rysstad, Brokke, Nómeland, Uppsta, mæ Hòvi - Bjørgum å austeléne, æ ei av dei stǿste bygda i dalæ. Frå Hovs-garó hèv' du vénaste útsýni, mæ låge åsa i sǿri å hægste heian i nórdvest mæ mjúke, létte formi. Brokke å Berg liggje so ti'sýndi hågt i líedragjæ, skógjen kringar si rundt garan néafyri, å dalbotnen sipter mæ skóg'e å dyrka mark.
Frå Bjørgum ti' Flåne æ det strýkji å fossa i Otre. Dåvisst stykkji frå Uppstad-íunn ti' Flårends-sògjæ æ vilt å trongt, dèr æ 'kji róm antel ti' skóg'e 'ell ti' dyrka mark i dalbotnæ. Men endå ausklegare vare oppette Flåstrondó, åne æ mest'e som enn fjór'e i flaumæ å bratte bergveggjin 'å båe léa. Barre mæ Flårenden æ róm ti' enn líten gar'e, å a líti nès, hell a fit sér du av å ti'. Skógjen strævar armóskleg oppette úr å berg, men de mònar so líti.
Del 3, lese av Knut K. Homme
Nò æ mi i Valle. Men kåme mi opp ti' kvævæ Sannès - Kveste, mæ Bǿ - Åmlí ' å vesteléne, så tèk'e den dyrka jórí stǿste rómi. Fjøddí æ bratte å skógjen fær 'kji så stórt róm, men der æ klekk, årviss jór. N'unde Åmlí æ den drustelègji Hallandsfossen, den stǿsti fossen i Otra hèroppi ette Sarv i Bykle. Dèr hèv' vatni skavi út strokku, som æ mei' 'ell mannshægdí djúpe.
Vaddebǿ - Nóribǿ, Homm å Tveitebǿ mæ Nómeland å vesteléne æ stórbygdí i Valle. Heile bygdí æ som a stór grýte mæ slétte, skavne fjødd i vest; i nórd stengjer Einang å Hommfjødd, å hågheií i aust. Heile den rómi dalbotnen æ dyrka; der ligg'e gar'e i gar'e mæ prestegaren, den gamle Setr, i midten. Kjæm'e du ti' Valle antel tí'legt om sommåri, mæ snjóren endå ligg'e i hågheió kring, 'ell om hausti mæ konni stend'e på staur'e, så æ de a drusteleg sýn, som de inkji æ so mangesta makji ti' i landi. Der æ líti skóg'e i Valle-bygdinn, men beiti æ framifrå i dei endelause åreholtó. Å der æ a konnjórd, som bèr'e ríkt å årvisst mæ líti hevd.
Grenní Tveití, Evretveit, Brottveit ligg'e midtlíis 'å austeléne - dèr æ a fínt útsýn ive Vaddebǿ, itt an æ dèr. Hèr gjekk ålmannvègjen i gamle dage - der va' so kjǿmt 'å Tveitinn då.
Tveitebǿ - Homm - Dali æ líssom a kvervi for sèg. Hèr æ det an sleng'e 'å dalæ. N'unde Einang æ vilt å trongt, men skógjen fær mei ivitak hèr oppi.
Kåme mi forbí Kallefoss ti' Flateland - Rygnestad, Lunden - Brokkā, sò æ mi att'e i skógbygdinn. Vesteléne Røysland - Løyland hèv' mykji skóg'e. Denné evsti luten av Valle æ nimnd'e Òveinang. Innafor Brokkā æ der a kallegt júv, Veiåjuvi.
Del 4, lese av Knut K. Homme
Svorvarnúten æ 1371 m håg'e, han æ den mest kjendi å ti'sýndi fjølltoppen i Sætisdalsheió. Dèr æ a framifrå fínt útsýn ti' adde kanta. Svorvarnúten æ au kadda Draumarnetten. Vesteléne av Valle sókn hèv' mange støyla hèr ikring i desse heió mót lína Rjúven - Svorvarnúten. Rjúven æ a fjøllmark mæ skorv å snauberg; rovne bergnabba stinge opp addestad. Kjæm'e an hest'e úskódd'e inni Rjúven, så skaver det opp hǿvan mæ a líti bil. D'æ barre reisdýrbeiti. Úrdalsnúten i býtæ mæ Sírdal æ hægsti toppen på Rjúvæ, 1412 m. 'Å vesteléne æ nokle driftebeiti.
Hylestad- å Austad-heian 'å vesteléne æ lægri heia mæ góe beiti. Dei fysste 1 a 2 míl heimati æ støyla å slåtte, lenge' vest kring Kvíne å Monsåne æ det góe driftebeiti. Hèr liggje gjætara om sommåró mæ hundretúsenvís av jærbúsaui, "smali", da kadde. D'æ for di meste flå heia mæ snaue bergryggji av å ti', skorne av dalfǿri i sǿ-nór mæ a endeløyse fiskeríke fjøllvotn. Der veks'e inkji barskóg'e, men nåkå víér- å bjørkekryml hèr å dèr. Men gras æ der! Feitt, grǿnt grǿegras útiv' adde nausa, enn ríkdóm'e på beiti som alli trýt'e. Å fiskjen bít'e ti' sí tíi, so det æ a sýn. Ottafyri lægne heian, å Åseral skjèr'e av Lognedalen, så der vare 'kji så stóre viddi på Sætisdal. Hèr mǿtest åsdǿl'e mæ sætisdǿl'e mæ støyló - der hèv' vori a samband gjænom tí'ín.
Austeheian i Valle æ lægri i det heile 'ell vesteheian dèr. Det æ samla i stóre støyledala, Bjynnevassdalen, Finndalen å Stavedalen òvafor Vaddebǿ. Hèr æ 'kji stǿri heia, 'ell at da mǿtest frå Sætisdal å Tilemark 'å heió om sommåri - dåvisst i gamle dage, då heian våre mei' i brúk. Vassfærí i Finndalæ renn'e austivi; der ska' hav' bútt fókk i gamle dage. Ljómsnetten æ hægsti núten hèr, 1266 m.
Austeheian i Hylestad æ for det meste låge heia mæ fureskóg'e i daló. Hèr tèk'e Tovdalsvassfærí ti' i Hovsmarkjinn 'å Straumsheiinn. Det æ grå, låge bergheia, sundskorne av smådala. I Austad å Sannès sókn hav' da au støyla mæ Tovdals vasslægji. Men leng'e út, midt for Byglands å Årdals sókn, æ Tovdal bygt, so dèr have da inkji so breie heia ti' Sætisdal. Hèr have Tovdal å Sætisdal havt samferdsle fram gjænom tíin.
Del 5, lese av Liv Helga Brokke
Sætisdǿlan - 'ell sæbyggjan som austmennan seie - æ i ætt mæ rýgjan å hordan. I túsund år have da livt i dei tronge dalæ sí, avskorne frå aire dala av mílelange heia. Léttaste vègjen út i gamle dage va' vègjen ti' Lýsi å Stavang, å vègjen nór' ti' Harang, itt an sille ti' havs. Hellis va' léttaste sambandi mæ Tilemark, å dífyri æ der mykji sams i mål å sé'e mæ evri bygdó i Tilemarkjinn.
At dalen va' så innistengd'e, hèv' gjårt de meste ti', at der hèv' vòri så lítí blódblanding. Å dífyri hév' dalefókkji fengje sitt ègji lag å lyndi. Da æ ljósleitte, hågvaksne å sterkt bygde, nòkå sei'fǿre i rǿrslunn å gangtaktinn. Måten å rǿe å órdleie seg på æ au nòkå sei'vòren å varsam'e. Da gjåre eigong narr av 'ò Haddvår Åkri, sògemannen. Fókk reiste 'å heií, å sò kåm han ruslandi lengji ette dei aire; 'an va' jamt så sei'fǿr'e, Haddvår. "Kví kjæm'e du så seint", sa da, å mýlti å lóge at 'ó. "Å, de veit ingjen, antel lykkā æ fyri ell' etti", sa 'an Haddvår.
Det har'e sommårsstrævi å strenge heielívi hèv' gjève fókkefærinn a seigd ti' å halle út. Støylslívi æ for sætisdǿlen nòkå av det same som "ferien" mæ enn landtúr'e æ for býmannen. Du fær nýe sýn for augó å nýe oppgåvu, mæ róm imidjom kvær húslý'en, so an tar' 'kji trǿ på annas tæ leng'e. An må take alt som det fedd'e å slå av på kravi ti' húsvær å matstell. Men reint vatn å frísk luft å arbeistrøyttleik gjèv'e di helse å mathug'e, å du hèv' gó líke fyre at du hèv' vòre i gjestebód hjå dei gamle moirinn, natúrí sjóv.
Dei gamle sætisdǿlan ha' órd for å vère a vilt fókkefær. Å visst æ det at slagsmål å kjempestykkji drive da mykji mæ. Men da våre au trugne å órdstøyge - órd va' órd å mann'e va' mann'e. Å om da kunna brumle å kjýte i fyddinn å tóttest vère hjartelause å hardbalne, så våre da ti' aire tíi blauge å smålåtne, órd'såre å snare ti' å ti'gjève.
Kvær ein va' herri i sitt ègji hús å rådde si frítt. Men der va' mistrú å líti evne ti' å arbeie ihóp å halle i hóp, det varte a lýti at da inkji tólde disiplín'e, a lýti som vare stǿri nò, då evna ti' samhall å samarbei hèv' vorte ti' a viktig lívsvilkår.
Del 6, lese av Knut K. Homme
Sætisdǿlen æ a fókk mæ kånstnarevne, sterk'e fantasí'e å sans'e for det véne i form å fargji. Dífyri hèv' detti fókkji skapt so mykji særmerkt i mål å fókkeminni, i klæedrakt å húsebúnā', i byggjestíl'e å fókkemusikk'e. Men da æ líti viljesterke å halle inkji út, itt de gjell'e vande fyrelògu. Handelsevne have da líti av, d'æ barre a hende vingl å høyre gjèti enn sætisdǿlæ som hèv' slègje seg fram på dèt. Men det æ nóg av dei som have handla seg n'i røysí. Men at det hève sin grunn'e i dei lange avstengjingjinn - dèt tvilar eg 'kji på.
Endå sætisdǿlen æ heimkjær'e, hèv' der vòre fælt mykji útvandring ó' dalæ. Mange lýter fókkjæ for dí, at da gjère líti. Men dèt æ úrétt - fókk æ arbeishuga, men da vi' sjå stórmòn'e, da vi' have gód lǿn. Da æ 'kji smålåtne, å få have hug'e ti' å halle på mæ eitt ti' da æ meistara dèr. Å kunne nòkå av kvert, men inkji ti' gagns - dèt hèv' vòre eitt av lýtó åkkå. Men dèt hèv' visst au grunnen sin i gamle stengslu.
Dalen hèv' omlagast mykji seiste mannsaldren. Stórbýti hèv' gjårt endi på gåmål'e grenneskjipna'e, men så hav' arbeisgogni å húsvær vorte mei hǿvelège ette tíó. Ungdomslag å ungdomshús skape aire formi for samværi. Bæri vègji å líkare framkomst aukar lívskrav å arbeisevne. Men ennå ventar dalen på útløysing; ingjen vèg'e bind'e ihóp vest- å austetti, å jinnvègjen stoppar dèr, som dalen tèk'e ti'. Itt Sætisdalsbanen hèv' vorte lívårā oppette heile dalæ, då vi' fysst'e dalen vakne ti' fullt arbeislív, å då vi' den blódblanding å det tankebýti kåme, som kan gjève gróbotn'e ti' nýe kultúrformi.
Av Gunnar Rysstad i "Norske bygder. Setesdalen" (utdrag). Kristiania 1921. Tilpassa skrivemåten i www.vallemal.no av Knut K. Homme, 25. mars 2010.
(Teksta til Gunnar Rysstad er noko "nynorskfarga" og ikkje alltid i samsvar med talemålet kring 1920 eller no).