rukke

Forklåring

1. rynke tøy eller skinn
2. rynke panna
3. flytje seg, lée si
4. endre meining

Døme

1. Da rukka vallmåli itt da sille stelle sikkå ti' fedda.
2. 'An sér streng'e út itt an rukkar blèsâ. "An fær 'kji ti' å rukke blèsâ itt an brúkar bótoks", sa Yngjebjør.
3. 'An sat der i hågsætæ å vill' alli rukke seg ifrå.
4. An fær alli rukk' 'ó, 'an æ plent som a marót.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: rukke
Presens eintal: rukkar
Presens fleirtal: rukke
Preteritum eintal: rukka
Preteritum fleirtal: rukka
Perfektum eintal: rukka
Perfektum fleirtal: rukka
Imperativ eintal: rukk!
Imperativ fleirtal: rukkji!

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Verb
Transitivitet: Transitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Arbeid , Kropp og helse (menneske)
Innlese av: Knut K. Homme (2023)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Registrert: 22.09.2021 Oppdatert: 07.01.2023 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Sigurd Brokke (22.09.2021)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (22.09.2021)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (07.01.2023)