kjækte
skjemme bort (bruka om born)
Gúten varte kjækta mæ, så 'an fekk mest'e allstǿtt rå si.
- Infinitiv
- kjækte
- Presens eintal
-
kjæktar
- Presens fleirtal
-
kjækte
- Preteritum eintal
-
kjækta
- Preteritum fleirtal
-
kjækta
- Perfektum eintal
-
kjækta
- Imperativ eintal
-
kjækt!
- Imperativ fleirtal
-
kjækti!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2022)
Registrert: 16.09.2010
Oppdatert: 31.03.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav O. Holen
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(16.09.2010)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(31.03.2018)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (26.03.2022)
- Id fra gammalt system:
- 9447
- Intern kommentar:
- SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 42, Kjæktepòsi / kjækteleg: A forkjæla dyr ell menneskji.