låme

1. lage skilåm (gå fyrst i tungt snøføre)
2. planleggje

1. Eg æ så tròta, kan 'kji dú låme nò?
2. An lýt låme ette som an hèv' pæning'e.

Infinitiv
låme
Presens eintal
låmar
Presens fleirtal
låme
Preteritum eintal
låma
Preteritum fleirtal
låma
Perfektum eintal
låma
Imperativ eintal
låm!
Imperativ fleirtal
låmi!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Sigurd Brokke (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav O. Holen
Registrert av:
Sigurd Brokke (06.05.2010)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (12.05.2010)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (30.09.2016)
Id fra gammalt system:
9217
Intern kommentar:
JK 30.9.16 BKR: Skaren æ so hare at de alli låmar =skaren er so hard at det aldri syner skilåm. Det er beste kver låmar for seg. = det er best kvar legg upp låm for seg. Kan brukast i yverførd tyding t.d. Det er eigjengde kare, han låmer nog sjave, eller de turge alli kåme med slik' uppleggje, eg ska låme sjåv. Det er upplagd låm austiv heile heii so det gjenge so strjukande. Her er hare skare, men so hev det kome nokå mjødden snjore njå so det godt låmar. Sjeldhøyrt er å lame, eg lamar sjave.