fullne

1. fullføre, gjere ferdig, i ferd med å fylle seg
2. fylle

1. Det fullnar a mål, di mi have skòre mæ konn i dag. Det fullnar eitt år nò si' mi gjipte åkkå.
2. I fjår va' dressen for stór'e, men i år fullnar Bóa 'an út. Nò æ tali godt å væl fullna, mi have baka níe tjug i dag. Det fullnar 'kji plent a vike førr'ell mi mòge bigjynde mæ skúræ. Det fullna tíe léter mæ moltu då mi slutta å plukke.

Infinitiv
fullne
Presens eintal
fullnar
Presens fleirtal
fullne
Preteritum eintal
fullna
Preteritum fleirtal
fullna
Perfektum eintal
fullna
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2021)

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav O. Holen
Kjelde (fritekst):
Knut K. Homme
Registrert av:
Sigurd Brokke (12.03.2009)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (11.10.2017)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (11.10.2017)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (23.04.2025)
Id fra gammalt system:
8457
Intern kommentar:
1 og 2. KKH.
Dialekt døme (for lydfil)
Vallemål