kangse
"kaste på seg" på ein ugrei måte (særleg å vri og bøygje på hovudet til alle kantar)
Svein kangsa mæ hòvúdæ, å det såg út som 'an va' så svær'e.
- Infinitiv
- kangse
- Presens eintal
-
kangsar
- Presens fleirtal
-
kangse
- Preteritum eintal
-
kangsa
- Preteritum fleirtal
-
kangsa
- Perfektum eintal
-
kangsa
- Imperativ eintal
-
kangs!
- Imperativ fleirtal
-
kangsi!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Ingebjørg Vegestog Homme (2012)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 12.03.2009
Oppdatert: 29.08.2013
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav O. Holen
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(12.03.2009)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(04.04.2012)
- Oppdatert av:
-
Bjørgulv Holen
(29.08.2013)
- Id fra gammalt system:
- 8456
- Intern kommentar:
- KKH: Eit uroleg, ufredeleg lag. Det vart tott ugreitt, helst noko "svært" (stolt, overlegen)