knage

1. streve mykje for å greie seg; gjeld utkome
2. klage, mase

1. Da knaga fælt for å greie sikkå på dei lisle plassæ. 'An knaga pæningan ihóp. No hav' mi knaga det ti'.
2. Gònil æ så fæl ti' knage. Kånâ knaga allstǿtt om at mannen va' ettelaten.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Infinitiv
knage
Presens eintal
knagar
Presens fleirtal
knage
Preteritum eintal
knaga
Preteritum fleirtal
knaga
Perfektum eintal
knaga
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Sigurd Brokke (2008)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 09.09.2008 Oppdatert: 07.12.2015
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Gunnar B. Holen
Registrert av:
Sigurd Brokke (09.09.2008)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (09.09.2008)
Oppdatert av:
Knut K. Homme (07.12.2015)
Id fra gammalt system:
8039
Intern kommentar:
KKH: Tilleggstyding: Kraune, mase ("Setesdal og setesdølar", side 43.)