knage

Forklåring

1. streve mykje for å greie seg; gjeld utkome
2. klage, mase

Døme

1. Da knaga fælt for å greie sikkå på dei lisle plassæ. 'An knaga pæningan ihóp. No hav' mi knaga det ti'.
2. Gònil æ så fæl ti' knage. Kånâ knaga allstǿtt om at mannen va' ettelaten.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: knage
Presens eintal: knagar
Presens fleirtal: knage
Preteritum eintal: knaga
Preteritum fleirtal: knaga
Perfektum eintal: knaga

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Verb
Transitivitet: Intransitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Anna
Innlese av: Sigurd Brokke (2008)

Registrert: 09.09.2008 Oppdatert: 07.12.2015 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde (fritekst):: Gunnar B. Holen
Registrert av:: Sigurd Brokke (09.09.2008)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (09.09.2008)
Oppdatert av:: Knut K. Homme (07.12.2015)
Id fra gammalt system:: 8039
Intern kommentar:: KKH: Tilleggstyding: Kraune, mase ("Setesdal og setesdølar", side 43.)