røykje
1. røykje (om kjøt)
2. lage røyk mot plagsame insekt for buskapen (om kvelden, på støylen)
1. Inkji røykji kjø̀ti so mykji som di gjåre i fjår!
2. Mi samla ihóp rår'e einér'e, å stelte an ell'e út'å støylæ, å røykja for flygjæ.
- Infinitiv
- røykje
- Presens eintal
-
røykjar
- Presens fleirtal
-
røykje
- Preteritum eintal
-
røykja
- Preteritum fleirtal
-
røykja
- Perfektum eintal
-
røykja
- Imperativ eintal
-
røykj!
- Imperativ fleirtal
-
røykji!
- Registreringsgrunn
- Spesiell bøying
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Mat og drikke
, Dyr
- Innlese av
- Knut K. Homme (2009)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 27.02.2008
Oppdatert: 21.03.2016
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(27.02.2008)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(27.02.2008)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(21.03.2016)
- Id fra gammalt system:
- 7739
- Intern kommentar:
- 2. lage røyk mot plagsame insekt (om kvelden, på støylen) BR.
- Dialekt døme (for lydfil)
- Vallemål