nýte

Forklåring

1. knyte ein knute
2. knyte seg (om frukt og bær)
Sjå også nút'e.

Døme

1. 'An ha' nýtt núten så hardt at eg fekk 'an inkji opp'tte. 'U va' så vónd at 'u nýtte nèvâ at mi.
2. Molteblóman ha nýtt sikkå nò, så det vare nóg moltu i år.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: nýte
Presens eintal: nýter
Presens fleirtal: nýte
Preteritum eintal: nýtte
Preteritum fleirtal: nýtte
Perfektum eintal: nýtt
Imperativ eintal: nýt!
Imperativ fleirtal: nýti!

Ordklasse: Verb
Transitivitet: Transitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Anna , Planter, blomar og tre
Innlese av: Sigurd Brokke (2005)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Registrert: 19.08.2004 Oppdatert: 05.11.2016 Del

Info for innlogga brukar:
Registrert av:: Svein Jore (19.08.2004)
Korrekturlese av:: Svein Jore (10.01.2005)
Oppdatert av:: Jon Kjelleberg (05.11.2016)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (20.05.2020)
Id fra gammalt system:: 697
Intern kommentar:: JK 5.11.16 BKR skriver; Å nyte på si plajje. No er de pånytt, å nyte at skoreimann. Eg ska nyte at de reimann, atnytt- de æ atnytt, å nyte ihop tvei enda. Deio æ ihopnytte. Å nyte ti, no hev eg nytt de so godt ti. De æ so tinytt. Å nyte upp. Den nuten heve de rennt så ti eg fær kje nyte 'ann uppte. Å nyte innat, å nyte uppme, å nyte fran ('n veve) å nyte upp trøunn (fysst an veve) å nyte an strotte.