bøyle seg

1. Når td kyrne vil stangast, legg hovudet på sida og ned mot jorda, ser sinna ut og vil "varsko" at no vert det snart alvor (stanging).
2. unngå augekontakt (fordi ein ikkje kjenner seg vel i situasjonen)
Somme bøyer ordet med a-ending; bøylar, bøyla, bøyla.

1. Da bøylte sikkå, dei som ville vère garsjagari.
2. Eg veit 'kji ko det æ 'u gjeng'e bøyler seg fyri.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Infinitiv
bøyle seg
Presens eintal
bøyler seg
Presens fleirtal
bøyle sikkå
Preteritum eintal
bøylte seg
Preteritum fleirtal
bøylte sikkå
Perfektum eintal
bøylt seg
Perfektum fleirtal
bøylt sikkå
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Emne
Kropp og helse (menneske) , Dyr
Innlese av
Knut K. Homme (2023)
Registrert: 27.02.2007 Oppdatert: 06.09.2017
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Bjørgulv Holen (27.02.2007)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (04.05.2016)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (06.09.2017)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (04.11.2023)
Id fra gammalt system:
6448
Intern kommentar:
Bergit Rike: Forklåring 1. Gyro T. Homme: Forklåring 2. 2. IVH: bøygje seg ned og sjå vondsleg ut. BR: Rase, vere sinna. SB: Er dette forklåring frå BR, Jon? rase, vere sinna, med same døme som døme 2.