skurme
1. få unna arbeid, fått gjort det meste
2. øyde, minke mykje
1. Mi hav' skurma mæ arbeiæ nò.
2. Nò hèv' det skurma mæ smø̀ræ si' mi have vòre så mange i kostæ.
- Infinitiv
- skurme
- Presens eintal
-
skurmar
- Presens fleirtal
-
skurme
- Preteritum eintal
-
skurma
- Preteritum fleirtal
-
skurma
- Perfektum eintal
-
skurma
- Imperativ eintal
-
skurm!
- Imperativ fleirtal
-
skurmi!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Arbeid
- Innlese av
- Knut K. Homme (2022)
Registrert: 23.02.2007
Oppdatert: 24.01.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Bjørgulv Holen
(23.02.2007)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(24.01.2018)
- Oppdatert av:
- Sigurd Brokke (14.05.2022)
- Intern kommentar:
- Holen: Er verbet intransitivt?
KKH: Intransitivt. Men: Å skurme mæ noko. Skurme + mæ, då kjem det objekt etter.
Tyding 2: Tarald Nomeland.