stokke seg
stokklabbe, store snøklumpar under ski eller slede; bruka berre i eintal
Snjóren va' ný'e å våt'e så det stokka seg unde' skjí.
- Infinitiv
- stokke seg
- Presens eintal
-
stokkar seg
- Preteritum eintal
-
stokka seg
- Perfektum eintal
-
stokka seg
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Ver og føre
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 27.07.2004
Oppdatert: 25.11.2013
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Registrert av:
-
Svein Jore
(27.07.2004)
- Korrekturlese av:
-
Svein Jore
(22.11.2004)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(25.11.2013)
- Id fra gammalt system:
- 577