jaste seg
Forklåring
verte tykk på toppen (bruka om skumma mjølk som stod utetter sommaren; eit ostestoff la seg på overflata, og ein laut røre i mjølka kvar dag så ho ikkje skilde seg. Jasten låg på toppen, blengjen låg under)
Døme
Mjåkkjí jastar seg itt 'u stend'e nòkå lengji.
Infinitiv
jaste seg
Presens eintal
jastar seg
Preteritum eintal
jasta seg
Perfektum eintal
jasta seg
Registreringsgrunn
Dialektord / uttrykk Ordklasse
Verb Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2013)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 17.03.2005
Oppdatert: 25.11.2013
Del
Info for innlogga brukar:
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore
(17.03.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke
(30.04.2013)
Oppdatert av:
Knut K. Homme
(25.11.2013)
Id fra gammalt system:
4901
Intern kommentar:
ord frå KKH. Ross skriv JASTE, sameleis Norsk Ordbok.