løyre
bruka og garn eller anna som løyser seg opp
Dei gamle fiskenètí løyra sikkå opp fysst da vorte for gamle.
- Infinitiv
- løyre
- Presens eintal
-
løyrar
- Preteritum eintal
-
løyra
- Perfektum eintal
-
løyra
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2024)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 16.03.2005
Oppdatert: 18.02.2015
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Kjelde (fritekst):
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(16.03.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(18.02.2015)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(18.02.2015)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (27.07.2024)
- Id fra gammalt system:
- 4874
- Intern kommentar:
- SJ: Samanheng med <#4895#løyre seg>??
KKH: (GTH: Faisyste Kveste sa - å løyre ifrå. Det løyra det ifrå annané.)