rúvne

Forklåring

verte oppskaka, gjere sterkt inntrykk, støkkje

Døme

"Nei, nò rúvnar eg", seie Mamme fysst 'u høyrer nåkå útrúleg vare fortålt. Eg tenkte eg rúvna då eg høyre for arige da våre i Sýstog. Eg høyre nåkå så fælt at det æ plent så eg rúvnar!

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: rúvne
Presens eintal: rúvnar
Presens fleirtal: rúvne
Preteritum eintal: rúvna
Preteritum fleirtal: rúvna
Perfektum eintal: rúvna

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Verb
Transitivitet: Intransitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Anna
Innlese av: Gunhild Espetveit (2016)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Registrert: 16.03.2005 Oppdatert: 10.07.2016 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Svein Jore (16.03.2005)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (18.11.2015)
Oppdatert av:: Bjørgulv Holen (10.07.2016)
Id fra gammalt system:: 4868
Intern kommentar:: SJ: Når ein høyrer noko fælt eller støkk, og "det går kaldt nedover ryggen", eller når det vert kaldt og ein får gåsehud. Når dyr skyt rygg og håra reiser seg. KKH: Ross: "Opreven (nerverystet, forfærdet, ophidset), vel ogsaa: haarreist. "De va so fælt, ein kunna ruvne upp." "Eg ruvna meg" = Haari raiste seg. Sæt.