fjadde

Forklåring

1. flytje, fjerne, rydde unna
2. kome seg i veg (helst bruka om born og fulle folk)

Døme

1. Nò hèv' eg fjadda alt di som va' 'å vègjæ fyr' åkkå. Fjaddi dikkå, unga, så eg fær sópe tili! Småjentun fjadda opp ette sikkå dèr da ha' stròka.
2. Nò lýt du fjadde deg heim'tt'e, Bóa!

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: fjadde
Presens eintal: fjaddar
Presens fleirtal: fjadde
Preteritum eintal: fjadda
Preteritum fleirtal: fjadda
Perfektum eintal: fjadda
Imperativ eintal: fjadd!
Imperativ fleirtal: fjaddi!

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Verb
Transitivitet: Transitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Anna
Innlese av: Knut K. Homme (2021)

Registrert: 10.03.2005 Oppdatert: 13.09.2017 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Svein Jore (10.03.2005)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (13.09.2017)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (13.09.2017)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (14.02.2024)
Id fra gammalt system:: 4809
Intern kommentar:: Siste dømet: delvis frå boka "Lagnad" frå 1924 av Aani Rysstad (1894-1965) Gjennomgått av Knut K. Homme.