fjadde

1. flytje, fjerne, rydde unna
2. kome seg i veg (helst bruka om born og fulle folk)

1. Nò hèv' eg fjadda alt di som va' 'å vègjæ fyr' åkkå. Fjaddi dikkå, unga, så eg fær sópe tili! Småjentun fjadda opp ette sikkå dèr da ha' stròka.
2. Nò lýt du fjadde deg heim'tt'e, Bóa!

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Infinitiv
fjadde
Presens eintal
fjaddar
Presens fleirtal
fjadde
Preteritum eintal
fjadda
Preteritum fleirtal
fjadda
Perfektum eintal
fjadda
Imperativ eintal
fjadd!
Imperativ fleirtal
fjaddi!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2021)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 10.03.2005 Oppdatert: 13.09.2017
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (10.03.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (13.09.2017)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (13.09.2017)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (14.02.2024)
Id fra gammalt system:
4809
Intern kommentar:
Siste dømet: delvis frå boka "Lagnad" frå 1924 av Aani Rysstad (1894-1965) Gjennomgått av Knut K. Homme.