veire
1. vri på hovudet for å få auga på noko
2. bruke luktesansen for å registrere fare eller anna; gjeld dyr
1. "Ko æ du veirar etti!" sa Lidvår.
2. Hunden stó å veira då 'an fekk snasen av elgjæ.
- Infinitiv
- veire
- Presens eintal
-
veirar
- Presens fleirtal
-
veire
- Preteritum eintal
-
veira
- Preteritum fleirtal
-
veira
- Perfektum eintal
-
veira
- Imperativ eintal
-
veir!
- Imperativ fleirtal
-
veiri!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2007)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 27.11.2004
Oppdatert: 21.02.2007
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(27.11.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(21.02.2007)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(21.02.2007)
- Id fra gammalt system:
- 3545