lèke

vere lekk, vere utett

Pråmen lèk'e, så mi ljóte leggj' 'an ti' trútnings.

Infinitiv
lèke
Presens eintal
lèk'e
Presens fleirtal
lèke
Preteritum eintal
lók
Preteritum fleirtal
lóke
Perfektum eintal
lèkje
Registrerings­grunn
Spesiell bøying
Ordklasse
Verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2024)
Annan informasjon
Perfektum: Siste bokstaven (e) går over til -i når ordet kjem sist i ei setning

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (02.11.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (19.04.2017)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (03.02.2024)
Intern kommentar:
BKR: De æ so vondt gange ne lekaresko å heio i haustløjæ. Fyst skone inkje helle ute vætunn so æ de lekaresko. Å leke, leke, lok, lekje, leke loke have lekje. Eg lyt grime skone me eg kann kje gange me lekaresko attå heii.