kjeikje si
få svei i ryggjen; bruka om dyr og folk (om dyr: ein gjer seg dermed klar til paring)
Kjýrí kjeikte si då stúten kåm. Å kjeikje si varte reikna for toskji, for då sýnte an at an va' svær'e.
- Infinitiv
- kjeikje si
- Presens eintal
-
kjeikjer si
- Presens fleirtal
-
kjeikje sikkå
- Preteritum eintal
-
kjeikte si
- Preteritum fleirtal
-
kjeikte sikkå
- Perfektum eintal
-
kjeikt si
- Perfektum fleirtal
-
kjeikt sikkå
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 18.10.2004
Oppdatert: 12.02.2019
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(18.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(26.04.2006)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(12.02.2019)
- Id fra gammalt system:
- 2795
- Intern kommentar:
- KKH: Fysst an legg'e hondí på ryggjen av a kjýr, å 'u kjeikjer si, då løyp' 'u.