bløyte
1. bløyte, væte
2. gjere rørd
1. 'U bløytte si brau å stelte si biti mæ smø̀r å ost'e.
2. "'Er æ inkji nåkå som bløyter som féla", sa spilemannen.
- Infinitiv
- bløyte
- Presens eintal
-
bløyter
- Presens fleirtal
-
bløyte
- Preteritum eintal
-
bløytte
- Preteritum fleirtal
-
bløytte
- Perfektum eintal
-
bløytt
- Imperativ eintal
-
bløyt!
- Imperativ fleirtal
-
bløyti!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Liv Helga Brokke (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 14.10.2004
Oppdatert: 21.03.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(14.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(18.05.2016)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(21.03.2018)
- Id fra gammalt system:
- 2518
- Intern kommentar:
- SJ: bruka om å bløyte brau