kjýte
1. kyte (invitere til slåsskamp, skryte av seg sjølv)
2. skryte, rose
1. Aslak kjeima å kjýtti så fókk vorte mest'e ræde.
2. Da kjýtte av dei góe lefsó.
- Infinitiv
- kjýte
- Presens eintal
-
kjýter
- Presens fleirtal
-
kjýte
- Preteritum eintal
-
kjýtte
- Preteritum fleirtal
-
kjýtte
- Perfektum eintal
-
kjýtt
- Imperativ eintal
-
kjýt!
- Imperativ fleirtal
-
kjýti!
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Ingebjørg Vegestog Homme (2015)
Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk
Registrert: 10.10.2004
Oppdatert: 16.05.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Sigurd Brokke
- Registrert av:
-
Svein Jore
(10.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(19.11.2014)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(16.05.2018)
- Id fra gammalt system:
- 2422