bǿse seg
arge seg opp; ofte for å utfordre ein annan; gjeld både menneske og dyr
Pusi bǿste seg då 'an såg den stóri hunden.
- Infinitiv
- bǿse seg
- Presens eintal
-
bǿser seg
- Presens fleirtal
-
bǿse sikkå
- Preteritum eintal
-
bǿste seg
- Preteritum fleirtal
-
bǿste sikkå
- Perfektum eintal
-
bǿst seg
- Perfektum fleirtal
-
bǿst sikkå
- Imperativ eintal
-
bǿs deg!
- Imperativ fleirtal
-
bǿsi dikkå!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2007)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 26.09.2004
Oppdatert: 25.11.2013
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Sigurd Brokke
- Registrert av:
-
Svein Jore
(26.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(24.01.2007)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(25.11.2013)
- Id fra gammalt system:
- 1842