veie
Forklåring
gå, vandre
Døme
Mi gjinge å veia ive heile Midtfjøddí ette moltu.
Infinitiv
veie
Presens eintal
veiar
Presens fleirtal
veie
Preteritum eintal
veia
Preteritum fleirtal
veia
Perfektum eintal
veia
Imperativ eintal
vei!
Imperativ fleirtal
veii!
Registreringsgrunn
Dialektord / uttrykk Ordklasse
Verb Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
Registrert: 11.07.2016
Oppdatert: 18.06.2018
Del
Info for innlogga brukar:
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Kjelde (fritekst):
Knut K. Homme
Registrert av:
Jon Kjelleberg
(11.07.2016)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke
(18.06.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke
(18.06.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (12.02.2022)
Id fra gammalt system:
14234
Intern kommentar:
JK 11.7.16. BKR skriver: Å so veia eg uppe so lengje sa hu Marjit Hagefoss. De va ein dage hu ha vore so tidleg. Å veie å gange. Å fare uteve å gange både her og der. Å veie å gange. Å veie utivi= gange vidt utivi.