veie

gå, vandre

Mi gjinge å veia ive heile Midtfjøddí ette moltu.

Infinitiv
veie
Presens eintal
veiar
Presens fleirtal
veie
Preteritum eintal
veia
Preteritum fleirtal
veia
Perfektum eintal
veia
Imperativ eintal
vei!
Imperativ fleirtal
veii!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Kjelde (fritekst):
Knut K. Homme
Registrert av:
Jon Kjelleberg (11.07.2016)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (18.06.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (18.06.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (12.02.2022)
Id fra gammalt system:
14234
Intern kommentar:
JK 11.7.16. BKR skriver: Å so veia eg uppe so lengje sa hu Marjit Hagefoss. De va ein dage hu ha vore so tidleg. Å veie å gange. Å fare uteve å gange både her og der. Å veie å gange. Å veie utivi= gange vidt utivi.