Det rignde så fælt i nótt, men nò tikjest det dvå av. Eg verkte så i hovdæ frå mǿnæ, men nò dvår det heldigvís av. Hovdeverkjen dvår av fysst eg èt'e tablettu. Det sér út som regni dvår av nò. Det kjynne hende det dvår av atte! Ja gjǿve det vǿre så væl!
JK BKR skriveer:Mannen haeta jordmoiri til kånunn. Men jordmoiri reiste att. Ko va de me kånunn, var det ein som spurde. Å det dvådde att av sa han.
SB: Siste døme: BKR.