dvå

bruka i uttrykket dvå av; bruka berre i eintal

Det rignde så fælt i nótt, men nò tikjest det dvå av. Eg verkte så i hovdæ frå mǿnæ, men nò dvår det heldigvís av. Hovdeverkjen dvår av fysst eg èt'e tablettu. Det sér út som regni dvår av nò. Det kjynne hende det dvår av atte! Ja gjǿve det vǿre så væl!

Infinitiv
dvå
Presens eintal
dvår
Preteritum eintal
dvådde
Perfektum eintal
dvått
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Ver og føre
Innlese av
Knut K. Homme (2007)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (17.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (08.02.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (07.02.2018)
Id fra gammalt system:
1372
Intern kommentar:
JK BKR skriveer:Mannen haeta jordmoiri til kånunn. Men jordmoiri reiste att. Ko va de me kånunn, var det ein som spurde. Å det dvådde att av sa han. SB: Siste døme: BKR.