strøkkje

Forklåring

1. rekkje, nå i
2. strekkje
3. strekkje seg langt
4. strekkje ut for å stramme

Døme

1. Eg strøkte meg di eg kunna for å få tak i a mògji sǿtepli.
2. Eg strøkte meg så fælt at eg kunna meste inkji gange på tvei dage.
3. Eg tótte eg strøkte meg langt for å få den gamle kjistâ, men eg laut gjève meg.
4. Vi' du vèr' mæ å strøkkje út detti tæpi eg hèv' vovi?

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: strøkkje
Presens eintal: strøkkjer
Presens fleirtal: strøkkje
Preteritum eintal: strøkte
Preteritum fleirtal: strøkte
Perfektum eintal: strøkt
Perfektum fleirtal: strøkt
Imperativ eintal: strøkk!
Imperativ fleirtal: strøkkji!

Registreringsgrunn: Annan skrivemåte / uttale
Ordklasse: Verb
Transitivitet: Transitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Kropp og helse (menneske) , Anna
Innlese av: Sigurd Brokke (2023)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa w_footnote_wordVerb_ 2

Registrert: 21.01.2016 Oppdatert: 11.02.2023 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:: Sigurd Brokke (21.01.2016)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (14.09.2022)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (11.02.2023)
Id fra gammalt system:: 13606
Intern kommentar:: Bergit Rike: Strøkkje er "meir" enn å røkkje.