jukte

1. farte, vere jamt på farten
2. fare fort

1. Bjúg va' så fæl'e ti' jukt'e, 'an kunna alli steivne heimi.
2. Borgjill jukta av gari.

Infinitiv
jukte
Presens eintal
juktar
Presens fleirtal
jukte
Preteritum eintal
jukta
Preteritum fleirtal
jukta
Perfektum eintal
jukta
Perfektum fleirtal
jukta
Imperativ eintal
jukt!
Imperativ fleirtal
jukti!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Tarald Nomeland
Kjelde (fritekst):
Ingebjørg Vegestog Homme
Registrert av:
Sigurd Brokke (20.06.2014)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (22.09.2021)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (29.10.2022)
Id fra gammalt system:
12173