dylje

1. halde løynt
2. gjere seg mindre enn ein treng å vere (td om dugleik; gjeld folk og dyr)

1. 'U prǿva å dylje at 'u gråna i håræ.
2. 'An dyl'e si ('an æ stǿri 'ell 'an sér út ti').

Infinitiv
dylje
Presens eintal
dyl'e
Presens fleirtal
dylje
Preteritum eintal
dúlde
Preteritum fleirtal
dúlde
Perfektum eintal
dúlt
Imperativ eintal
dyl!
Imperativ fleirtal
dylji!
Ordklasse
Verb
Styrer dativ
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Sigurd Brokke (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa w_footnote_wordVerb_ 2

Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (12.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (30.03.2005)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (26.05.2011)
Id fra gammalt system:
1148
Intern kommentar:
KKH meiner det styrer dativ