kjafse
1. sakse, slå, skjere eller hogge på ein uvyrden og barnsleg måte som tek lang tid
2. ete på ein ufin måte (om menneske og dyr)
1. Dei tvei brǿan kjafsa å slóge, ljæne vår' helst'e skjemde.
2. Haddvår kjafsa å åt, 'an va' så solten.
- Infinitiv
- kjafse
- Presens eintal
-
kjafsar
- Presens fleirtal
-
kjafse
- Preteritum eintal
-
kjafsa
- Preteritum fleirtal
-
kjafsa
- Perfektum eintal
-
kjafsa
- Imperativ eintal
-
kjafs!
- Imperativ fleirtal
-
kjafsi!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Jon Kjelleberg (2017)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 28.05.2011
Oppdatert: 02.09.2017
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Tarald Nomeland
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(28.05.2011)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(21.12.2016)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(02.09.2017)
- Id fra gammalt system:
- 10168
- Ukjent ord, sikker kjelde
- Intern kommentar:
- Døme: Kjafse å slå, kjafse å klyppe.