|  | æ 'kji mei' |  |  | er død | Tòróv æ 'kji mei'. | 
                    
                        |  | æblú |  |  | upassande oppførsel | Sòme kvendi æ æblúe. | 
                    
                        |  | ækle |  |  | provosere, krangle, vere pågåande mot andre | Håvår å Torgrím ækla å kunna alli einast. | 
                    
                        |  | æklen |  |  | kranglevoren, kverulant | D'æ inkji gama treffe dei som æ æklne, 'an var' alli kvitt'e da. | 
                    
                        |  | ækre |  |  | grasvoll som tidlegare har vore åker | D'æ létt sjå kor hèv vòr a ækre, der æ gjinni slétt mæ a rein nest í. | 
                    
                        |  | æle |  |  | når det tek til å sprengje ut brodd i maltkornet (ein lyt røre i det for å få jamn turking) | An lýt sjå etti så konni ælar passeleg. Dei gamle sa at malti ælar, men eplí gró. | 
                    
                        |  | ære seg att'e |  |  | gjere ei teneste attende til nokon | Dei fléste vi' gjinni ære seg att'e fysst da hav'e fengje a tæniste. Eg vi' gjinni ære meg att'e itt eg hèv' fengje hjelp av aire. | 
                    
                        |  | ærekjærsle |  |  | vere ærekjær | Det va' ærekjærsle at bakaran laut greie forsagden som va' níe tjug mæ brau. | 
                    
                        |  | ærelèg'e
 (V) |  |  | ærleg | Di som viktar, æ å vère ærelèg'e i adde tòk. | 
                    
                        |  | æretjóv'e |  |  | person som set ut ærekrenkjande utsegner om andre folk | Haddvår va' an fæl'e æretjóv'e, å va' stygg'e å vare fyri. | 
                    
                        |  | ærevit |  |  | sterk ærekjensle | 'An ha' så sårt a ærevit. | 
                    
                        |  | æsl |  |  | ugrei person (vanskeleg å kome til med) | Hú va' a æsl mæ mannæ sí. | 
                    
                        |  | æsle |  |  | 1. lage til høygjevSjå også gjèv og gjève.
 2. tenkje seg til, gjere seg klar til
 Sjå også bère fyri.
 | 1. Vi' dú bère fyri, så ska' èg æsle.2. Òlâv ha' æsla seg ti' opp i Stavedalen.
 | 
                    
                        |  | æsti greiu! |  |  | mildt kraftuttrykk om noko ein mislikar eller om noko som går dårleg | Det va' æsti greiu at eg sill' kaste bort níven i dag! | 
                    
                        |  | ætta ti' |  |  | i slekt med | Æ dú ætta ti' 'enni Gró Håvårsdótter? Æ dú ætta ti' dessa oppi Bykle? | 
                    
                        |  | ætteriv |  |  | lyte eller negativ eigenskap som er arveleg  | Tóre ha' a ætteriv, det va' nåkå mat'e 'u inkji tóldi. | 
                    
                        |  | ættesvipi |  |  | likskap og særdrag i ei slekt | Eg kjend' 'an på ættesvipâ. | 
                    
                        |  | æve út |  |  | slite ut til det er ubrukeleg; helst bruka om sko og klede | Desse skóne æ så góe gange mæ at eg lýt æve da út. |