Ordliste

lade (td batteri, sprengladning, patron, gevær)

Vi' dú la, så ska' èg skjóte.

hengje, bøygje (td grein, strå)

An sommårsmorgón'e ligg'e doggjí så tung at grasi lafsar. 'An æ så feit'e at det lafsar.

1. bruka i uttrykket lage seg.
2. vri ljåen til rett form med ljålagjæ.

2. Dei nýe ljæne æ gjåre av så hardt stål at an fær alli lage da.

1. gjere grimasar.
2. ordne seg
3. bruka i uttrykka lage seg etti og lage seg ti'
Sjå også lage.

1. Jón va' så fæl'e ti' å lage seg.
2. Det lagar seg nóg, ska' du sjå.

1. lage spor til botnen i eit trekar
2. rusle smått
Sjå også lagg.

1. Eg hell'e på mæ å lagge opp'tt'e denné hókkjen i dag.
2. Haddvår lagga inn'tt'e i stògâ sí.

1. hoppe / hinke på ein fot
2. hoppe paradis (somme seier "hoppe lakk")

1. Eg braut meg så vóndt i fóten, eg kunna alli trǿ på 'an, så eg laut lakke heim'tt'e.
2. D'æ sjella an sér unga som lakke lenge', førr'e gjåre mi det så jamt.

rope på ein syngjande måte

Det va' så vént fysst hjúringan lala ti' kvorairne.

leggje opp låm (både konkret og i overførd tyding)
Somme seier "låme".

Det va' djúp'e nýsnjór'e, så Bjørgúv gjekk fyri å lama. Det lýt kvær lame for sèg.

pisse

Det va' kalleg det kjýne ha' landa i nótt, 'er æ vått útiv' heile fjóstili.

ordet vert bruka om fisk som held seg mot land i varmt ver om våren

Fiskan landgjinge fysst vatni varte varmare, å dèt va' jamt fysst mi våre der mæ fysste på støylæ.

losne frå land (om is)

Eg trúr 'kji det hèv' landlòsa på Saksund ennå.

stire lege på noko, glo langt og lenge etter eitkvart

An ska' 'kji langgló på fókk!

verte svært skamfull

No hèv' du stella deg så du ha' sillt langskjemst!

leggje grunnstokken nedst på langsida i eit hus

Fysst an langsydda, kunna tussan take út mæ heile húsæ, for då kunna da drage det som an kjåkkji!

slarke, slengje laust (td handtak på ljå, orv, greip)
Sjå også larpen

D'æ viktigt at inkji ljåren larpar i orvæ.

1. reparere sko
2. lage pyntesaum på sko

1. Av å ti' la da a lask på iveleiri å sauma det fast i sólen.
2. Da tótte det va' vént å få laske kjyrkjeskóne sikkå.

late som, gje skin av

'An létst alli som 'an såg det.

1. la, gjeve lov
2. bruka i uttrykka late ti', late opp, late att'e, og late om.

Lat hange ellskòrâ på nabbæ. Lat kåme da, kvæ som vi'! Lat koste det, mi vi' have det! I gjår lét eg vère å ǿrte 'an Gunnår.

lyge mot ein (som svar på noko ein annan har sagt), nekte for noko ein har gjort

'An laugsta meg beint opp i andliti.

1. når kua er i brunst
2. bruka i uttrykka, laupe av og laupe úti.

1. Blómerós lèp'e, så mi ljóte ringje ti' dýrlækjæ, så 'an kan kåme å inseminére. Brondrós løyp'e i dag.

hogge greiner av tre, binde dei i hop og få dei under tak, bruka til dyrefor
Sjå også lauvkjerv'e.

Nò mòge mi lauve denne vika, for vente mi lenge, så kan det vare så seint at lauvi gúlnar.

dette ned; om snø

Snjóren lava néd.

vere slepphendt, uforsiktig, fare noko fort så ein øydelegg, dårleg motorikk
Sjå også lavr'e og lavren.

Nò må du 'kji lavre å fǿre sund'e mei'´, bóa! Såvi hèv' allstǿtt vòre lavren å únýten i hondó.

røre seg

"Alt som léast å liver hèv' meining", meinte Trygvi.

røre, kome borti
Sjå også lée si.

Mi vi alli lée desse kallège slåmaskjínæ!

røre seg

Tór ville have det så stilt fysst 'an kvíldi at ungan finge helst'e inkji lée sikkå.

1. gå (stutt avstand)
2. leggje
3. isleggje seg

1. Legg néd i kjeddaren å hent nåkå epli! Legg út i vé'eskjóli å hent nåkå nǿri! Legg hít i búri å hent a kast mæ brau!
2. 'U la bókjí på bórdi.
3. Åne la tí'leg i år.

1. når vinden løyar eller stilnar; bruka berre i eintal
2. lefser som er gjennombløytte og ferdige til å kline
3. verte ferdig (om øl som skal ut av gongkjèri)

1. Det plage legne mót kveldæ. Visst inkji vinden legnar, kunne mi alli arbei'e på tòkunn i dag.
2. Fysst an hèv' bløytt lefsun lute da liggje a bil førr'ell an kan klíne.
3. Ǿli æ bæri itt det hèv' legna.

gå hand i hand

Gró å Pål leiddest så snilt då da sille i skúli.

verte lei av

An leiest av sjessematæ au.

gå kring joletreet og syngje jolesongar

På jólefestæ va' der trí ringa mæ mi leika kring jóletréi.

når hestane slengjer bakføtene til sides

Å leiste varte nóg reikna for a lýti.

1. vere ei påkjenning
2. sjå etter, prøve å finne
3. bruka i uttrykket leite på
Sjå også leite si og forleite si.

1. Det leita 'ó då da sa 'an inkji kunna halde på mæ saui lenge'. 'An va' så sjúk'e at det leita på lívi.
2. Hav' di leita ette saui i dag?

ta i så mykje ein greier
Sjå også leite, leite på og forleite si.

"Sò æ det itt dei skjóte leite sikkå", sa Einår, "då gjeng'e det fórt".

spare att (å ikkje ete / bruke opp alt)
Sjå også leivningji.

Det æ bèt'e å ète mannleg 'ell å leive skamleg.

vere lekk, vere utett

Pråmen lèk'e, så mi ljóte leggj' 'an ti' trútnings.

lamme
Sjå også lembing og lembe av.

I nótt lembde det sjau saui.

dele opp eit slakta dyr

An lýt lème opp a reissdýr for å få det néd i sekkjen.

1. drikke mykje og fort
2. ta på, slite tungt
Sjå også bæse, bægje, lemje kar'e og lemje å springe.

1. Du må 'kji lemje í deg så fórt detta kalde vatni!.
2. Dèt va' nòkå som lemja!

gå i land frå båt

Det blés så fælt at da måtte lende austenat sundæ.

1. bløyte td lefser
2. regne uventa

1. Jólepdags<->morgónen lènar eg lefsun.
2. Det va' úlíleg det lèna útivi, nò som høytti va' sò tjurrt.

låne (frå eller til)

Hèv' an 'kji sjav'e, så lýt an léne.

vekse (verte høgare)

D'æ kalleg di Bóa hèv' lengsa i vèt'e.

1. bruka om når kua er i brunst
2. bruka i uttrykket lèpe i augó (2)

1. Kjýrí lèp'e, så mi ljóte ringje ette dyrelækjæ.
2. An ska' 'kji take dèt som lèpe i augó.

1. slikke i seg drikke med tunga
2. når ein har for store sko og foten ikkje sit godt fast i hælkappa

1. Katten hèv' vorte lauparkatt'e, men 'an æ heim'tte å lepjar stundom.
2. Desse skóne lepje så eg hèv' maka meg 'å hælæ.

lese

Mi låse kverrsí bók i gjerkveld.

verte lettare

Det léssnar i veiræ nò. Det léssnar i tankó mí nò.

late som om

'An léstest som 'an kunna det.

tole kvarandre 

Dei tvei trektest allstǿtt, da kunna alli líast.

1. tole (ein person)
2. lide (ha det vondt)
3. fare til, i ferd med

1. Nórstògan hav' alli lie Heimigaran. 'U lei alli æ Åsne ette skuldingan 'u kåm mæ. Skrøytebassan var' alli line.
2. Torjús lei' fælt det seiste åri 'an livdi.
3. Det lí'e ti' at mi æ færige snart.

1. overnatte
2. liggje
Sjå også lège.

1. Bonní våre så svære fordè' da ha' lègje sjå góme å góffa síkkå a heil vike.
2. Vi' di liggje úti i nótt?

likne

Tjógjei líkjest fai sí. Båni líkjest gófa sí, sa Gró, då Torgrím Håptu varte bòren ti' dåpen.

"syngje" med spesiell "utbrodering" av tonane (utan ord)

Angjær lilla å song så nauendi vént.

sveipe ein linde kring eit reivebån for å halde reiven på plass

Da brúka vovne linda itt da linda reivebonní.

verte linnare, gjere linnare

Kjýlórten linnka seg opp i myktròmæ så det skvasla ivi. Grauten linnkar itt an sèt'e ti' mei' mjåkk ell' vatn.

bruke kroppstyngda slik at underlaget gjev seg
Sjå også linsedíkji og linsapøyl'e (V).

Mi ungan linsa åkkå på dei blaute díkjæ. D'æ gama linse si på hengjebrúne.

smiske

Haddvår æ fæl'e ti' liskre.

1. avgje farge
2. farge
Sjå også lit'e og litehús.

1. Pennen min vi' 'kji lite, 'an æ tóm'e for blèk.
2. Eg lita gån mæ stei'mòsi.

vere forutan mat

Vi' du 'kji ète detti, så lýt du líte! Nò hèv' eg lítt så lengji at eg æ alli solten lenge'.

leike i hop, gjerne noko høglytt

Nò mòge di 'kji livast sossa, eg tòler 'kji detta bråkji. Jentungjen livdest så mæ kattæ, å da tóttest have det så gama. Da livdest så an høyre 'kji mannemål. Ungan have livst i heile kveld.

1. verne om, hjelpe
2. gjeve livd
Sjå også lívi.

1. An vi' gjinni líve om ungan.
2. Vi' du líve mæ eg ritar í fýrstikkâ?

leve

Papa livde i níånítti år.

"huve", rope
Sjå også ljó og húve.

Eg høyre deg då du ljóa!

lyte, måtte, vere nøydd til Sjå også lute.

Nò lí' 'er så langt at nò ljóte mi leggje åkkå. Nò ljóte mi snart heim'tte. Eg ha' tenkt mi ha' lòte stelt gravin på kjyrkjegaræ nò. At mi sku måtte ljóte reise itt mi inkji tikje gama, dèt æ 'kji greitt. Trú eg ha' lòt' spúrt fysst'e? Eg ha' tótt eg ha' lòt' fýgt å sýnt di vègjen. Eg sér at eg ha' lòt' gjårt mi mei' fyri då eg pynta skóne mí.

lyge
Sjå også lygn, ravljúge og dravljúge.

"Så luge da fyr' 'ó, å sa der va' alli lindorma", fortålde Birgjitt.

røme, vere plass til
Sjå også substantivet ló.

Ko mange høysloss lór der inn i den búí? Mi lódde 'kji innat bóræ fleire 'ell der va'.

slå botnkanten av ein stavkopp'e

Itt an loggslær an stavkopp'e, æ 'an jamnaste øy'lagd'e.

Opne / stengje ei dør med lòke. Bruka i hop med preposisjonane opp og att, opp = opne, att = stengje. Vert ordet bruka utan preposisjon, tyder det å stengje.

Nò må du inkji lòke att'e, for då sleppe eg inkji út'tte. Lòkji opp så eg slepp'e út! 'An lòka att'e húrí førr'ell 'an la seg.

1. vente og sjå om det går over
2. fare smått, gå smått

1. Eg trúr d'æ best'e å late det lòne.
2. Det lònar undâ, men mi vare nóg færige ti' kvelds.

1. løyse, losne (om td forkjølelse, is som bryt opp eller nedbør)
2. få større jur mot kalving (om ku)
Bruka i uttrykket lòse undâ

1. Nò trúr eg detti krími lòsar plent. Nò lòsar det ti' mæ regn. Fær du alli lòse denna skrúvemoirí?
2. Nò fèr'e kjýrí ti' lòse.

1. lyde so, få inntrykk av
2. rope høgt
3. blåse i lur eller horn

1. Eg tótte helst' at det lúa som 'an inkji va' nåkå móta.
2. Da høyre det lúa 'å hí lénæ 'å vatnæ.
3. 'U lúar så det høyrest langt av lei.

labbe, flagre (gjeld td bjørn og folk)

Bjynnen lufsa avgari då 'an varte ræda.

leggje opp tømmerstokkane i ei velte

Dei tvei kjøyraran hjelptest mæ å lunne.

lukte
Sjå også lupt'e.

Údýrí lupte sikkå fram ti' daue dýr. Dýr lupte sikkå fram dèr det æ mat'e å finne.

leggje noko av tre i mellom for å tette ei opning mellom stokkar i lafta bygningar

Itt det ha rotna i súó, midjom stokkó, laut an lúse for å gjère det tétt.

plukke lus av nokon

Stundom kóme bonní ó' skúlâ mæ lýsa i håræ, å då laut an luske da. Apekattan plage luskast.

dele opp slakt i lemer
Sjå også brykkje og lut'e.

måtte
Sjå også ljóte.

Mi lute sjå å vare færige i kveld.

når ein tek på seg å slå, turke og få i hus høyet som ein annan eig, og han som utfører arbeidet får halvparten av grøda

Papa lutsló fire høysloss oppi Hylisdalæ.

1. lyde etter
2. gjere det som einkvan seier at ein skal gjere
3. bruka om noko som høyrest langt (td bjøller)

1. Lýi no etti bonn! Eg lýdde ette bjøddu, men høyre alli a slag.
2. Hunden vi' alli lýe, 'an hèv' fengje gjårt som 'an vi'.
3. Bjøddâ 'enni Ingerós lýdde langt.

1. bøygje seg (gjere seg låg)
2. gjere ryggen lågare, bruka om dyr

1. Du lýt lýgje di fysst du gjeng'e inn loptsdynní!
2. Sauen lýgjer si fysst 'an flýg'e å 'an legg'e hondí på ryggjen 'ass, ell' at veiren kjæm'e néri.

verte varmare

Nò slær omnen ifrå si, så det lygnar i stògunn.

flytje skórâ opp og ned

Lykk opp kaslâ å legg 'pundi skjíevé'e så søyningjen kjæm'e fórt 'å sau'!

avslutte, nærme seg enden

Detti regni kjæm'e ti' å lykte i an flaum'e.

når hesten legg øyro attover; det er eit teikn på at han er vond eller i ulag

Det æ sjella at hesten åkkå lýmer.

varme opp metal ved smiing (slik at det vert lettare å forme; skal ikkje gløde; eggreiskap måtte deretter herdast)

Lynner an ståli mæ an smíar, så vare det 'kji bit í det.

lyfte

Inkji lypti nå på denna tungji steinen, di kunne forslíte dikkå, unga!

1. opplyse, kunngjere
2. seie

1. Det varte lýst for 'an Tarjei å 'æ Turí i kjørkjunn førri sundagjen.
2. Knút lýste at 'an inkji ville vère mæ på jakt i år.

fiske med lyster (må gjerast i mørkret og med sterk lykt)
Sjå også lýstrejinn, gåtte og på gåtten.

Itt da lýstra i bekkjó om hausti, kunna an få nåkå fæle "gòlúva".

vere motsetnad

"Ríkdóm' å kjærleik' kunn' alli fýast, det æ så jamt dei i lívæ lýtast" (stevline)

1. tale til rettes, klandre
2. skjemme ut, gjere mindre verd

1. Mange lýte fókkji for at da gjère líti.
2. Der æ sò bratt'e å lang'e vassvèg'e at det lýter dei støylæ.

le

Adde lóge då eg hermde ette læraræ.

gjere lågare

Eg hèv' lægt tili hèra i stògunn, så eg hèv' fengje mei' tòkehægde.

verte lågare

Heian lægne néd mót bygdinn.

mildne; bruka berre om veret og berre i eintal

Det sille læne mót hægjinn.

lære

I gjår lære eg å fíle motórsagjí.

låse
Sjå også læst'e.

Nò ljóte mi læse búí godt att'e førr'ell mi reise heim'tt'e av heiinn.

stable
Sjå også la.

Bjørgúv lǿr vé'e kverr dag'e om våri. Da lodde mange ló.

Når det vert ljosare og mørkare striper på vassoverflata; det er løkjin som er mørke. Dette er regnversmerke.

Itt vatni lǿkjar si vare det regn.

saume dekorativt (på td bunad)

Yngjebjør va' gó' ti' løyesaume.

"lodnast" (td bruka om når nyklipte sauer byrjar å få noko meir ull på kroppen att)
Somme seier "ló'nast".

Nò have sauin løynast, så det æ inkji så spélegt om da få nåkå snjór'e n'ive sikkå.

gøyme
Sjå også løyne si.

'An løynte fjuskeleppæ unde' pultæ.

gøyme seg
Sjå også løyne og løyne å leite.

An lýt løyne si godt itt an ska' løyne å leite.

1. renne på ski / kjelke o.l.
2. skli av garde
3. halvkoke innmat til kurv'e 

1. Då mi våre små, løypte mi mykji på skjí.
2. Stokkan løypte ti' så fórt néd bakkan itt da vår' sevla.
3. An plage løype livr å lungu ti' kurv'e.

bruka og garn eller anna som løyser seg opp

Dei gamle fiskenètí løyra sikkå opp fysst da vorte for gamle.

1. abonnere på avis eller blad
2. sleppe krætúr ut på beite for fyrste gong om våren
3. løyse
4. betale, gjere opp
5. ta av reivan

1. Løyser dú "Setesdølen"?
2. "Hav' di løyst nò?", spúre Tårål 'an Taddeiv.
3. Fekk du løyse denna skrúven?
4. Òlâv løyste garen mæ tíe túsen.
5. Da løyste reivan på dèt lisle båni.

1. lage skilåm (gå fyrst i tungt snøføre)
2. planleggje

1. Eg æ så tròta, kan 'kji dú låme nò?
2. An lýt låme ette som an hèv' pæning'e.

låst, late som, skape seg som

'An låstest alli sjå meg. Det lést vère at 'u ville hjelpe mi mæ dei sau'e.

1. gjeve lyd
Sjå også låt'e.
2. bruka i uttrykket låte av.

1. Læt'e det i dessa hågtalaræ, ell' lýt eg finne enn anné? Tarjei æ gó'e ti' låte 'å munnhorpe. Eivind læt'e 'å fløyte.