Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på F: 146 | Totalt: 2096 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check fadde

1. eldast; om eldre folk som byrjar å sjå dårlegare ut, fortare enn ein kunne vente
Sjå også tverrfare.
2. falle i krig
3. høve slik
4. falle tilbake til "syndig liv" etter å ha vore kristeleg.
5. visne, daude
6. magrast av

1. Det va' kalleg det 'u hèv' fadde i det seiste. Ja, eg fedd'e èg au.
2. Òlav Tryggvasson fadd i slagjæ Svolder.
3. Det fadd at mi treftest midt i svingjæ.
4. Det va' 'kji så lengji ette vekkjingjí førr'ell mange fudde i frå.
5. Grasi fedd'e så itt det lí'e út'å hausti, dåvisst ette det hèv' kåme frost.
6. Om da stóge 'pive havrâ, så fudde hestan i bývègjæ.

check fagge

gå seint, vere seinfør, syne lite tiltak
Sjå også faggji, faggjen, faggelèg'e og fagge seg ti'.

'U fagga å ussa å tóttest alli var' færig.

check fâlére

1. ikkje møte opp (skofte)
2. tape seg

1. 'An fâléra då det sille vère endå an tòkedugna'e. Eg hèv' alli fâléra an dag'e.
2. Mi fâlére fysst mi var' gamle.

check fare

1. reise
2. gå
3. Bruka m.a i uttrykka fare ti' vare og fare úti.

1. 'An fór Bispevègjen. Fóre di au om Ósló?
2. 'U fór så fórt at eg stód æ 'kji atte. Nò fèr'e èg, vi' du fýe, så må du kåme ei gong.

check farme

arbeide med (helst fysisk arbeid)

Eg hèv' 'kji farma mæ nåkå, eg hèv' sète å lèse a bók i heile dag.

check fate

1. få i stand att noko som er i dårleg stand
2. få tak (om eld)

1. Eg lýt sjå om eg fær fate det ti'.
2. Vé'en æ så rår'e at det vi' 'kji fate.

check faukse

1. vere i farten
2. leike med borna på ein vilter måte (om vaksen person)

1. Anlaug fauksar fælt i dag.
2. Svålaug fauksa mæ ungó.

check fause

stelle seg dårleg og uvyrde, vere lite nøyen i kledevegen

Lidvår fausa seg ti' mæ gamle å útslitne klæi; 'an brýdde seg alli om ko fókk tótti.

check fedde

redusere masketalet når ein strikkar

Fysst an spitar an vott'e ell' an leist'e, så lýt an fedde av fysst an kjæm'e fram i fingan ell' tæne.
check fegnast

verte glad

An fegnast av snille unga.

check fegrast

verte venare (helst om born og ungdom)
Sjå også fegrast'e.

Stein fegrast då 'an kåm i framslengsaldræ.

check feipte

veifte for å få merksemd, slå "vilt" rundt seg
Sjå også kjeime, veivle og veipte.

Svein feipta å vill' jage mýhankan.

check fékte

skunde seg, ha det travelt

'U fékta fælt, å pakka for at 'u sill' røkkje bussen.
check féle
image

1. mangle, sakne
2. vere sjuk, ufrisk
3. spele på fele Imperativform vert berre bruka til tyding 3.
4. mangle (om klokketid)

1. Eg félar barre tvei saui, å trjú lomb.
2. 'An måtte féle nåkå, for 'an vann mest'e alli gange.
3. Andrés va' gó'e ti' féle.
4. Klokka félar a kórtér på sjau. Det félar tvau minutt på tvó.

check felle

1. fare fort
2. streve

1. Mikkjål fella å sprang så klæí flaksa.
2. Såvi å Tóre fella på mange slags vís.

check fengje

ta mykje inn i armane; td høy til buskapen

Du tar 'kji fengje å gjève sossa. Hesten ha' slite å lie så mykji vóndt at Papa fengde inn ti' 'ó mæ høy.

check fergje

presse, klemme, trykkje, leggje noko tungt oppå noko som skal pressast i hop
Sjå også farg.

Fysst mi slakta, laga mi åkkå an rull'e som mi fergde lengji, å brúka det ti' pålegg.

check feste

forlove

"..men då han kåm ti' Langjei, ja då va' den jenta fest..." (frå visa om Håvard Heddi)

check fète

stige stutt, gå seint, rusle så smått (gjerne av alderdom)
Sjå også fèt og pòte og kåme fètandi.

'U fèta så seint oppive líí.

check fible

1. logre med halen
2. krinse rundt einkvan (uroe ein annan person)
Sjå også dible.

1. Hundan fible mæ ròvunn fysst da æ glae å mǿte húsens fókk.
2. Sigúrd fibla rundt meg heile dagjen, så eg fekk alli gjårt meg færig'e mæ arbeiæ.

check figre

lure på, finne på eller fundere på

Eg figrar på kòss eg ska' få detti ti'. 'An figra det út på an forunderlèg'e måti.

check fiksére

gjere narr av, mobbe

Pål va' så fæl'e ti' å fiksére aire.

check filtre (V)

stige stutt og fort
Sjå også piltre (H).

Lisletitta filtra å sprang di 'u kunna.

check fimne

1. take rundt med armane
Sjå også famn'e.
2. omfatte (normal nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)

1. Denne stóre furâ fimner eg alli. Ko mange laut an vère for å fimne Bòneifurā?
2. Bíbilen fimner bå' det gamle å det nýe testamenti.

check fingle

1. trykkje fingrane mot fingerbrettet; oftast bruka om felespelarar
2. "leike med"
3. plukke på, beføle

1. An lýt vèr' gó'e ti' fingle ska' an spile godt.
2. 'An sat å fingla mæ lykló sí.
3. 'An tóttest ljóte fingle på kvendí.

check finnast

1. treffast for å prate med kvarandre
2. kome saman (i kjærleikslivet)

1. Kansi finnast mi att'e ti' jóle? Mi hav' alli funnest si' mi gjinge låse.
2. Da hav' visst funnest, Kjètil å Anne.

check fippe

gå fort med stutte steg

Gunnúv fippar si av gari. 

check fíre

fire, gje etter
Sjå også talordet fíre.

'An lýt fíre, den som viti hèvi (gammalt uttrykk).

check fisle

smiske, tale etter munnen, prøve å gjere seg til vens med
Sjå også fisl, fislen og fisletút'e.

Bjynn æ så fæl'e ti' å fisle mæ fókk.

check fissdøye

halde nyspunne garn over damp slik at det ikkje tvinnar seg (om varp og veft)

Mæ å fissdøye meine mi at gåni inkji ska' snorgle seg.

check fitne

verte feitare / tjukkare
Sjå også trekne.

Eg hève fitna, trøyâ æ for trong.

check fjadde

1. flytje, fjerne, rydde unna
2. kome seg i veg (helst bruka om born og fulle folk)

1. Nò hèv' eg fjadda alt di som va' 'å vègjæ fyr' åkkå. Fjaddi dikkå, unga, så eg fær sópe tili! Småjentun fjadda opp ette sikkå dèr da ha' stròka.
2. Nò lýt du fjadde deg heim'tt'e, Bóa!

check fjase

1. seie noko usant, "slå ei plate", smålyge, tulle
2. tøyse
Sjå også fjas, fjasen, vase og vas.

1. I Dagsnýtt fjase da inkji. Du må 'kji fjase fyr' mi.
2. Nei, nò fjasar du vel?

check fjaskre

smigre, tale folk etter munnen

Andrés fjaskra å va' så gýelèg'e.

check fjatre

tale noko som det ikkje er samanheng i, t.d. når ein er senil
Sjå også fjatren, båndǿmi, i vodró og vadre (tyding 2).

'U æ i båndǿmæ nò, 'u fjatrar.
check fjelge

1. kvikke opp
2. rydde

1. D'æ godt mæ dei ǿlæ som fjelgar, men inkji tèk'e 'å (herme).
2. Hèv' du fjelga ti' jóle?

check fjetre

kaste liten flat stein bortetter ei vassflate, så steinen "hoppar" ein eller fleire gonger
Sjå også substantivet fjetre og fjetrestein'e (H).

Det æ gama å fjetre fysst an finn'e greie, glatte fjetru.

check fjórkløyve

1. dele maten i fire
2. dele vedkubbe i fire

1. Mi hav' fjórkløyvt denné lisli pizzaen.
2. Mi laut fjórkløyve vé'ebrandan si' da våre så stóre.

check fjórneppe

brette firdobbelt (om flatbraud)
Sjå også fjórnept'e, neppe og tvíneppe.

Fjórnepper an braui vare det mindri i vavi.

check fjòse

fare med vas

Angjær sat å fjòsa å rǿa.

check fjúke

flyge

Enn fugl'e fauk beint 'å glasrútâ. Gunnår å Tårål fjúke jamt at sǿlondó i færió.

check fjuse

tale fort og utydeleg

D'æ vóndt skjø̀ne fysst fókk fjuse å rǿe i fjærnsýnæ.

check fjuske

1. fuske, jukse, slurve
2. ein motor som sviv ureint / uregelmessig fuskar

1. Åsmund fjuska mæ listingjinn då 'an snikkéra. Håvår fjuska ti' eksamen, men det varte inkji oppidaga.
2. Motóren fjuska fælt då eg kjøyre ti' Hovden i gjår.

check fjøyre

fjøre
Sjå også fjøyr og fjøyrart'e.

Det fjøyrar nåkå líti itt an sit'e i a skjýsskjerre på an humputt'e vèg'e.

check fjåge

vaske og rydde

Nò ljóte mi fjåge opp stògâ ti' hægjinn.

check flage

få sterk smertekjensle, ri

Isjasen flaga nédette mjynninn mí.

check flâgne

1. skalle av, flasse av
2. vere stridig

1. An lýt vríe vidjun mæ same bjørkan fare ti' flâgne.
2. Inkji om du flâgnar så fær du det som du vi'!

check flake
image

1. heise flagget, ha flagget heisa
2. ha skjorta utanfor buksa (vere uflidd)

1. Fókk æ fæle ti' flake 17. mai.
2. Svein flaka tídt fysst 'an va' drukkjen.

check flangre

gå frå den eine kjærasten til den andre (i eldre tid var dette eit uttrykk berre om gutar, i dag er det annleis!)
Sjå også flangren.

I åkkås dage kunn' bå' jentu å gúta flangre.

check flasast

flakne, losne (om hud)

Mi vorte så sólbrende, bògó, at mi flasast att'å ryggjæ.

check flatne

verte flatare

Dei feddan have flatna så mi ljóte drage da i fodd att'e.

check flaukse

renne ikring, vere ustadig

Tóre flauksa ikring å fekk alli gjårt nåkå heimi.

check fleipe

tale "breitt" og "syngjande"

Valldǿlan seie at fókk ifrå Tréungâ å 'å Bygdelénæ i Hylestad fleipe.

check flèke

1. vere mindre huga, kome med innvendingar, vere usikker i talemåten
2. skuve, dra, skli (td trelast)
3. prøve å få greie på noko ved å spørje omveges.

1. 'An flèka å ville prǿve å drage seg undâ.
2. Mi ljóte flèke stokkan an stubb'e så da æ ti' hest.
3. 'U flèka å ville få greie på om det va' satt det 'u ha' høyrt om 'an Taddeiv.

check flène

fare hit og dit, vere rastlaus, fare vidt

Ko æ det du flènar etti?

check flèpe

gråte "krokodilletårer"

'U flèpa å grein, men ingjen tótte syndlegt om 'æ.

check flette

1. flå skinnet av daude dyr
2. bruka i uttrykket flette nævra
Sjå også substantivet flette og flett'e.

1. Vaksne dýr æ vónde å flette.

check flétte

flette (td hår)
Sjå også substantivet flétte og flette.

Margjitt flétta di lange håri 'enni Ingjer.

check flí

gjeve i handa (berre om fysiske ting; be om å få eller gje frå seg)

Flí mi brillun! Eg flíde 'ó pæninge. "Flí mi a staup, Taddeiv", sa Kjètil då 'an gjekk ti' altars.

check fljóte

1. flyte
2. glide
3. glide over

1. Stokkan våre så rå at da flute filli på vatnæ.
2. Mi flute godt på nýsnjóræ.
3. Sólí flýt'e åsen.

check fljúge

1. når t.d. kjetta / bikkja / sauen er i brunst
2. personar som er mykje ute frå heimen

1. Sauin fljúge kverr 14. - 16. dag'e om hausti.
2. "Ko æ det du flýg'e etti, du æ mest'e alli heimi!"

check flòge

1. strøyme, flyge
2. raudne (i andletet)

1. Verkjen flòga ive' heile ryggjen.
2. Èg såg det flòga i kjakó 'enni.

check flòne

vere uvyrden og fare fort fram
Sjå også flòn'e, flònen og flundre.

Å flòne æ å inkji gjère si fyri som an ska'.

check flòte

arbeidet med å få tømmeret fram på ei elv, ved å skuve det ut frå land og løyse tømmervasar
Sjå også substantivet flòte, flòtari, fossekar'e, flòtehakji og støyte.

Då Otre varte lagd i tunell'e, kunna an inkji flóte timr'enni lenge.

check flotre

1. same tyding som fjetre
2. fare fort over
3. ta av ei hinne (td på surmjølk)

1. Ungan stóge på strondinn å flotra mæ flate steina.
2. Grasi varte filli slègji, eg flotra barre oppå. Eg flotra ivi rívunn
3. Eg flotra på for å få âv faren på dei illsúre mjåkkjinn.

check flundre

vere uforsiktig
Sjå også flundr'e og flundre

Nò lýt du vère forsiktig'e mæ dei nýe skjíttó dí, Bóa, å inkji flundre!

check flunse

vere uvøren, uforsiktig, hardhendt

'An flunsa å fǿre néd den gamli rósemåla bodden. Herjús flunsa det ti' då 'an snikkéra, så Lidvår va' misnǿgd'e mæ arbeiæ 'ass.

check flurpe seg (H)

blåse seg opp i andletet
Sjå også flurpen, flurp'e og flurpe.

Nò tar du 'kji flurpe deg lenge'!

check fluse

slurve (td med arbeid eller å skrive utydeleg)
Sjå også flusen, flusvirkjen og flus.

Du må 'kji fluse sossa, Titta, nei gjèr det hell'e greitt!

check flykse

kome dalande (om store snøfnugg)

Sjå som det flyksar úti!

check flyskje

1. ta skalet av koka poteter eller appelsiner
2. minke, øyde opp
Sjå også flus, epleflus og reiske.

1. 'An fluste si epli å ville ète.
2. Det flys'e så på vé'en fysst det æ så hard'e kjyl'e.

check flytje

1. flytje frå ein plass til ein annan
2. flytje litt
Sjå også tukke.

1. Eg hèv flutt ti' Valle nò.
2. Vi du flytje deg a líti grand?

check flækje

spreie ut, kaste ut (td om høy)

Mi flækte høytti útivi så det sille turke.

check flækje

kjefte

Åsmund flækta mest'e heile dagjen, 'an va' så i úlag.

check flækte

drive ap med, geipe, le spottande

Det va' mange som flækta å lóge då Såvi sa 'an vill' var' órdfǿrari.

check flǿ

fløyme unormalt mykje

Nò flǿr det i adde bekkjó ette dei kallège regnæ som va' i gjår.

check flǿse

fløyme kraftig, renne over (bruka berre i eintal)

Det flǿser ivi.

check fløyte

symje dårleg eller med hjelpemiddel

Gudmund fløytte si ive tjynní.

check fnjadde

pusse opp, rydde

Nò hav' mi fnjadda opp ette åkkå, så nò æ mi færige mæ desse arbeiæ.

check fóge (V)

å fylle dei ferdig reinsa tarmane med ferdig blanda rå kurv'e

Mi ljóte fóge å sjóe kurven i kveld.

check fóre

samle vinterfor

Mi fóra fælt i sommår, det va' så godt a høyår.

check forfarast

er i ferd med å verte øydelagt; t.d. bruka om bygningar og ting

Féla hèv' inkji forfarest i Andrésis eige.

check forfjuse seg

1. forhaste seg, gjere ein ting for fort
2. gløyme seg bort

1. No må du 'kji fare så fórt at du forfjusar deg!
2. Eg forfjusa meg, å fekk alli sjå detta fjernsýnsprogrammi.

check forfýe

plage

Denné hiten forfýer mi!

check forgjète

gløyme

Eg kan alli forgjète ko gó'e heierjómen va'.

check forgjève

overfore (om buskap)

Mamme forsegna mi at eg måtte inkji forgjève búskapæ.

check forgjøyme

gøyme noko så godt at ein ikkje finn det att

Det hendte at da forgjøymde sylvi, å alli funne det att'e.

check forgløyme

gløyme (eldre og høgtidsamt ord)

Eg forgløymer alli den dagjen då Bóa kåm heim'tt'e frå Amérika.

check forgrípe seg

gjere langvarig og einsformig arbeid med hendene (så ein får vondt i handgrepet)

Det varte allstǿtt at an forgreip seg fysst an skar konn mæ sigd'e.

check forkåmast

1. rotne bort, verte borte, forsvinne (om ting)
2. døy (om dyr)
3. sterkt plaga (om folk)

1. Stokkjen hève forkåmest.
2. I gjår forkåmst lambi.
3. 'Er æ så heitt at eg hell'e på å forkåmast.

check forleite si

å slite (fysisk) meir enn ein har godt av
Sjå også leite, leite si og leite på.

Eg hève visst forleita mi, for eg hèv' fengje så vóndt i ryggjen.

check forlíse

misse, gå glipp av

Dèr forlíste du mykji, då du inkji vill' have av dei kakunn!

check forrenne seg

gjere noko fort som ein angrar på etterpå

Gunnúv forrende seg mæ dei gare-handelæ. Fysst an æ for ǿr'e, kan an forrenne seg.

check forsée seg

1. gjere noko som ikkje er greitt og går ut over ein sjølv
2. la seg lure, forrekne seg
Sjå også forsjå seg.

1. 'An forséa seg då 'an skríva dèt avísstykkji.
2. 'U forséa seg då 'u kaupte úsétt det gamle sýmaskjíni.

check forsegne

slå fast, stadfeste, innprente

'An forsegna mi at sò va' det. Gófa forsegna mi så grant, kòss eg sille fare i slagsmål. (Gamalt or Sætesdal)

check forseie

1. love (om eit noko stort "prosjekt")
2. love noko ein ikkje kan stå inne for (greier ikkje å halde lovnaden)

1. 'U ha' forsagt at 'u ville saume stakkan ti' våræ.
2. Det æ leitt fysst an hèv' forsagt seg.

check forsitje seg

overskride ein tidsfrist, verte for sein, ikkje kome seg i hug i tide

'An forsat seg då 'an sille take atte gar'en. Eg forsat meg i kveld å fekk inkji sjå Dagsrevýen.

check forsjå seg

verte narra, la seg forføre
Sjå også forsée seg.

Ett'å hestehandelen fann 'an út at 'an ha' forsétt seg.

check forstande

1. ha godt skjøn på (td folk, maskinar, musikk)
2. finne teikn på at reinsdyr er i området eller i nærleiken

1. Òlâv forstend'e motóra.
2. Forstóge di dýr då di våre på heiinn?

check forsvòre

1. svare feil
2. verje, forsvare

1. Eg forsvòra meg, så eg greidde alli prǿvâ.
2. Eirik varte tèkjen 'å, å 'an greidde alli forsvòre seg.

check forsynde

gjere noko gale

Danil forsynda seg, men 'an sló mæ lén'e.

check forsýte

forsørgje

Fysst ungan våre konforméra, så va' det mange som måtte forsýte sikkå sjave. Òlâv ha' an stór'e húslý'e å forsýte.

check fortelje

fortelje

Eg fortålde 'enni Kristí om den fæli flaumen mi ha' havt i vår. Fortelji nå alt di vite om detti!

check fóte seg

greie å stå (vere flink til å vite kvar ein skal setje føtene)
Sjå også fǿte si.

Guttorm va' fillen ti' fóte seg, å datt å sló seg jamt å samt.

check framlesse

lesse mykje i framenden av eit lass
Sjå også framlest'e og baklesse.

Inkji framlessi sossa!
check franske

når fotblada på menneske / høvene på hest vender utover (dette vert rekna for eit lyte på hest)

Då eg lære å skó hesten, måtte eg passe på å inkji skjère for mykji på innsí'unn av hóvæ, for då kunna hesten bigjynde å franske.

check frate

fjerte (med lyd)
Sjå også frèt'e og gleppefrèt'e

Lavrans frata, å tótte leitt: "Ai, ai, eg va' nøydd'e ti'."

check fraue

skumme
Sjå også frau og gjuve.

Det fraua unde' fossæ. Såpâ fraua godt. Det fraua i munnvíkó på hestæ.

check frège

spørje varsamt for å få greie på

Eg frèga 'an út om ko da ha' gjårt. 'U frèga etti koss det stod ti'.

check fremme

få gjort mykje (arbeid)

Mi have fremma godt i dag, lagt i hóp mykji vé'e.
check fríe

fri 
Sjå også fríari.

Guttorm ville fríe ti' 'enni Gunne, men så bigav 'an seg.

check frimle

vrimle

Det frimla mæ fókk på sauesjåæ. 

check frise

1. få veksande irritasjon eller sinne
2. bruka om sprakande lyd og gneistar frå nytent fyrstikk og fyrverkeri o.l.

1. Det frisa fórt í 'ó fysst nåken kjýtti.
2. Du må 'kji frise í så mange fýrstikku barre for gama, Bóa!

check frjóse

1. fryse
2. klake

1. Eg frýs'e allstǿtt 'å hondó om vetren.
2. I nótt ha' eplevísen fròsi.

check fròke

vekse fort til

Ja, kjæm'e 'er regn ette desse vermdâ, då fròkar det ti'!

check frukke
image

bulke
Sjå også substantivet frukke.

Hèv' du frukka bílen din, Bóa?

check frúse

auke, vekse, bruse

Bekkjen frúsar fælt ette dei stríe flóinn.

check frutte

furte, verte / vere sur
Sjå også frutten og fruttestikke.

Tarjær frutta då 'u inkji fekk sjå "Detektímen".

check fræ seg

spreie frø
Sjå også fræ.

Sòme úgrasplantu æ fæle ti' fræ sikkå, la'kkå seie heimollu 'ell mellestokk'e.

check frǿse

blåse luft fort ut gjennom nasen; t.d. om hestar

Hestan kappsprunge, å frǿste fælt då eg stoppa da.

check frøyme

purre seg, vere sur og tverr

Augund sat å frøymti.

check frøyne

tale på ein uvyrden og sint måte
Sjå også frøynen.

'U frøynte ti' 'ó, men 'an svòra 'enni alli..

check fullne

1. fullføre, gjere ferdig
2. fylle

1. Det fullnar a mål, di mi have skòre mæ konn i dag. 
2. I fjår va dressen for stór'e, men i år fullnar Bóa 'an út. Nò æ tali godt å væl fullna, mi have baka níe tjug i dag. Det fullnar 'kji plent a vike førr'ell mi mòge bigjynde mæ skúræ.

check furge

1. klemme / presse hardt ned i ein kasse, koffert o.l.
2. stappe i seg mat
Sjå også furgjen.

1. Eg hèv' furga så mykji néd i denné kofferten at 'an æ plent rund'e. Nò furga ' an seg néd i dei tronge langstivlan, men lat nå hav' 'an det.
2. 'An furga í seg itt 'an fekk gó'e mat'e.

check fúrte

verte sinna / sur og dreg seg bort

Yngjebjør va'fæl ti' fúrte fysst 'u tapa.

check fusse

bruke svært lang tid på td å stelle seg eller kome i gong med noko (meir negativt enn å usse)

'U fussa å tusta å kunna alli var' færig.

check fýast

1. fylgjast
Sjå også fýe.
2. ha fast fylgje

1. Sku mi fýast heim'tt'e av heiin?
2. Da fýgdest visst i fjår, Anne å Jón.

check fydde

fylle

"Di som fydder, dèt fǿr" (gammalt ordtak).

check fýe

fylgje
Sjå fýast.

Eg ska' fýe di ive vègjen.

check fykle

verte laus av vind (om snø eller anna som er lett og fyk i lufta, td blomemjøl)

Det blés og fykla nåkå líti inn i vègjen dèr mi gjinge.

check fylje

når hesten (merra) får føl
Sjå også fyl.

Merrí fylja i nótt.

check fýse

like, lyste, stunde / trå etter

Eg fýser 'kji ette mei'.
Sjå også adjektivet fýse.

check fysse

fosse, fløyme

Fysst an rór hardt, så fyssar det frammenat eikjunn.

check fægje

gjere reint, pynte opp

I dag hav' mi fægja opp ti' jóle. Stògâ va' fægja opp sò virkeleg at det va' góslegt å kåme inn.

check fæle

1. ottast
2. undrast

1. Eg fæla for 'ó Bóa då 'an reiste ti' sjǿs. Eg fæler for dei tunge kassæ dí, Bóa; du lýt setje deg å kvíle jamt.
2. Det va' snér eg fælti då eg såg ko mørkt det va'.
"Ko tí va' det?" "Ja, eg fæler, va' det 'kji i fjår?"

check fæsle

ha bandasje på sår

Du lýt fæsle 'an Bóa, 'an hèv' skòre seg!

check fǿre

1. føre
2. frakte (kløvje med hest)
3. bruka i uttrykka fǿre néd og fǿre í seg.

1. An veit alli ko framtí'í fǿrer si.
2. Nò ti' dags æ det mest'e slutt å fǿre hest'e. Eg hèv' fǿrt mang a klyv å' støyli.

check fǿrest

føret lagar seg til

Det hèv' vòr' tøyr'e 'å heiinn, så nò fǿrest det nóg snart.

check fǿrne

verte feitare

Bróe min hèv' fǿrna i di seiste.

check fǿte si

vere lett og smidig på foten, ha god balanseevne slik at ein ikkje dett
Sjå også fóte seg.

Dèt va' jente som kunna fǿte si, 'u dansa gangaren så vént.

check føykje

1. blåse med vinden
2. skyve folk til sides på ein noko hardhendt måte
Sjå også substantivet føykje, snjóføykje og føykjeimni.

1. Nýsnjóren æ fæl'e ti' føykje, så det kan vare stóre skavla.
2. Tjóstóv føykte ungan undâ då da stóge i vègjæ mæ 'an arbeiddi.

check føyse

skuve eit eller anna ublidt til sides med kraft og fart

'An føyste da bort, adde samen. 'An føyste vafsan frå si så godt 'an kunna. 'An føyste ungan frå si, hyrren å vónd'e.

check



Du stǿgje deg, fyngje du 'an, å fyngje du 'an, tǿkje du 'an (gammal regle med konjunktiv-former av stande seg (stǿgje seg), få (fyngje) og take (tǿkje))

check

1. leggje linstrå i vatn for å få løyst opp fibrane
2. å tære av ver og vind
3. gå innpå, verte merkt av noko
Sjå også fådapi.

1. Kjellâ vare kadda Fådapen, så hèr mòge da hav' fådt líni førr' i tí'inn.
2. Vé'en ha' lègje så lengji úti at 'an va' fådd'e av veir å vind'e.
3. Det får inkji 'å 'ó.

check fåast

få kvarandre (i kjærleikslivet)

Da måtte alli fåast, forellí våre imót.

check fåne

falme, visne, bleikne

Mangt fånar mæ åró.