Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på V: 136 | Totalt: 2756 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check vagge si

sitje i ein gyngestol og "vagge" att og fram

Bjynn sat trått å vagga si innmæ omnen.

check vake 'pivi

vake over ein person som skal døy

Mi vakte 'piv' 'enni Jórånd då 'u låg på sitt seiste.

check vakne ó' draumi

vakne or ein draum (uttrykket er ubunden dativ)

Eg vakna ó' draumi, å tenkte så mykji på det at eg fekk alli sòve att'e.

check vakre seg

1. verte "klar i hovudet" etter å ha vakna om morgonen
Sjå også vakrast.
2. vakne såvidt medan ein søv

1. Eg kan 'kji út å kjøyre førr'ell eg hèv' vakra meg!
2. Eg vakra meg i tvó - tí'inn, men eg sovna att'e nókså fórt.

check vaksi fókk

vaksne folk

Vaksi fókk plage inkji gríne om da slå sikkå ell' skjère sikkå.
"An kunna 'kji trú det va' vaksi fókk!"

check Vande-Frærik / Vande-Pær

bruka om person som er nøyen på maten

Å, din Vande-Frærik, du kan ète detti dú som aire!

check vanne innât

jage dyra varsamt gjennom td eit

Ungan vanna búskapen innât léæ då da sille heim'tt'e ó' skógjæ.

check varast mæ

åtvare, gjere merksam på

Bonní mòge varast mæ så da inkji finne på nåkå farlegt.

check vare av mæ

verte kvitt

Varte du av mæ dessa bílæ?

check vare bó'en

verte tilbydd

Eg varte bó'en så gó'e an tukkji at eg kunna 'kji seie nei.

check vare etti

1. gjeve seg til, verte att (i staden for å reise heim; td på støylen)
2. verte bak andre (td kome i baktropp)

1. Såmund varte etti, 'an ville leggje ihóp vé'e nåkå dage.
2. Gunnår varte etti, 'an fekk inkji nåkå prèmi' då da kappsprunge.

check vare fast'e

verte i beit

Åslaug varte plent fost mæ dei ústýrne ungó. Eg tikjest vare fast'e mæ å få detti ti'.

check vare for

verte plaga av
Sjå også vare.

Eg varte så for vafsó mæ eg sló innmæ bekkjen.

check vare framtèkjen

verte konfirmert
Sjå også gange for prestæ, gange lèse, konformant'e, konformére, masjónsbonn og teikne seg.

Sòme av konformantó vorte inkji framtekne, då laut da gange for prestæ a år ti' å lære mei' av det da lute kunne.

check vare fyri

verte ute for

Eg vare alli fyri at níven dett'e ó' eiskjeiinn, same kòs eg spring'e å huskar mi. Eg vare alli fyri at dekkjí mí æ flate, for eg hèv' allstǿtt godt kròt. Stundom vare eg fyri at øksí rýt'e av skjepti.

check vare gangandi

ikkje verte gift (helst bruka om kvinner)

Sòme vare gangandi å inkji få gjipte sikkå.

check vare havd'e

verte bruka 

Jórånd varte havd ti' sjóe kaffé. Targjær vare 'kji havd ti' anna nò. Sòvórne bǿka vorte alli havde i skúló di lengste eg minnest.

check vare kåmen

verte flau eller brydd for det ein annan person gjer eller seier
Sjå også vare, kåmen, vare mæ og nubben.

'U varte så kåmí då mannen 'enni drakk seg fudd'e.

check vare li'en

verte told av andre

Mannen varte alli li'en for det 'an va' så úlíleg i kjeptæ.

check vare liggjandi

liggje i barsel

Tóre varte liggjandi, det va' nést'e fyre tí'í.

check vare mæ

1. verte flau / brydd, skjemmast for det ein sjølv eller ein annan person gjer / seier
Sjå også vare, , nubben og vare kåmen.
2. sitje att med arbeidet og ulempene sjølv

1. 'An varte så mæ, då 'an såg 'an ha' fortålt nòkå 'an inkji ha' sillt. Eg varte så mæ at eg ha' kunna sigje gjænom tili.
2. 'U varte mæ heile arbeii på basaræ.

check vare mæ

åtvare

Eg vara æ mæ at 'u inkji måtte symje út'å kòladjúpi. Mamme vara åkkå mæ at mi måtte inkji støkkje 'enni góme mei'.

check vare nåkå av

verte gjort, verte ein realitet
Sjå også vare.

Nò hèv' du lòva det, så då må det vare nåkå av.

check vare paksa

verte smitta med syfilis

Stein varte paksa då 'an va' i millitæræ å låg úti.

check vare reiste opp'tte /opp'ttereiste

verte kalla oppatt, eit barn får same namnet
Sjå også reise opp'tte

Turíd varte opp'ttereist då 'u va' ive níttí år. Eg æ inkji opp'tt'ereist'e ennå. 

check vassdøye spònen

leggje garnet i heitt vatn før ein turkar det (ved spinning)
Sjå også spòni og fissdøye spònen.

For at inkji gåni snorglar seg kan an vassdøye spònen.

check vatna bèr

tøme reint vatn på tytebær for å lage eit uttrekk av bæra (Somme koka vatnet og kjølde det av før dei tømde det på bæra)
Sjå også berlòg'e.

Førr' i tí'inn ha' da vatna bèr oppi stór'e krúsi å léte det stande i kjeddaræ i mange viku.

check vatne på

når det kjem vatn oppå isen på eit vatn / ei tjørn

Fysst det vårar, vatnar det på. Det vatna så på på Hævatn, at det va' barre dei vågnaste som tóre kjøyre ivi snjóskóter.
check Veddnéttæ

vinternatt 14. oktober; merkedag

Mæ veddnéttæ måtte an snú prímstavæ, for då bigjynte an på vetresía.

check vège seg

1. vagge frå side til side
2. lene seg bakover på ein vanleg stol (slik at stolen står på to føter)

1. Æ an stutthalt'e æ det fórt ti' at an vèg'e seg.
2. Inkji vèg deg sossa, Bóa; du øy'legg'e stólen!

check veikje ísen

prøve kor sterk isen er, sprekkje isen
Sjå også veikje.

Ungan tikje gama å veikje stålís'e å sjå ko' tykk'e 'an æ i sprekkó.

check veire seg

verte betre ver

"Nò fèr'e det snart ti' veire seg", sa Lidvår, "det vrí'e seg på vestri".

check veirs å úveirs

både i godt og dårleg ver

Eg laut vèr' úti bå' veirs å úveirs.

check vekkje kvinní

hogge laus kvernkallen (med øks) når han har frose fast

Seinhaustis hendte det at an laut vekkje kvinní.

check velle úfré'e

valde uro, vere skuld i ufred

Det æ sòme som æ leie ti' velle úfré'e.

check vende av

hindre at noko skjer

'An greidde såvídt vende av at da barka ihóp.

check vende spongjinn
image

Når det er litt stryk i elva slik at det ikkje legg seg is, men har lagt seg is langs land. Så vert det hogge laust eit stort isstykke på den eine sida og skuva ut slik at straumen tek det og når andre sida av elva. Då vert det ei bru som frys til og kan brukast til å køyre med hest over.
Sjå også spong.

Det va' helste på Otre da vendte spongjinn.

check vendevó'

sjanse til å forandre
Sjå også .

Der æ alli vendevó itt det hève kåme sò langt.

check vén'e forsil'e

stor skilnad til det betre

D'æ vén'e forsil'e mæ 65 toms fjærnsýnsskjerm'e, mót ein på 26.

check vén'e lessna'e

lesestoff som er sømeleg og greitt (religiøs og ikkje religiøs skjønnlitteratur)

I lèseringó samlast da om vén'e lessna'e.

check venje av

slutte å la barnet suge morsmjølk

Nær ska' an venje av ungan?

check venje undi

hjelpe til for å få sauen til å ta til seg lammet

D'æ a tolmó'sprǿve å få vengje undi lambi, så at sauen vi' kanne det.

check vént fadden

velbygd; bruka om dyr og menneske
Sjå også vère godt fata.

Æ an 'kji vént fadden, så kan an vère vén'e på aire måta.

check vént vaksen

vakker, flott

Sigríd va' vént vaksí.

check vèr' gó'e om mǿnó

vere vaken og opplagd tidleg om morgonane (A-menneske)

Torjús æ gó'e om mǿnó.

check vère av

vere avbroten

Fóten min æ av né'mæ okla, men 'an æ spjåkka.

check vère berr'e 'å

vere open om eigne ting

Gjermund ville 'kji vère berr'e 'å kòss 'an ha' havt det. 'U ville 'kji vère berr' 'å kòss 'u ha' vòre mæ helse.

check vère bèt'e

vere sterkare, flinkare, rikare osv

Såvi å Tarjei hélest, men Såvi va' bèt'e. Mikkjål ville vère bèt'e 'ell Svein, for 'an va' grunnrík'e.

check vère den

vil ikkje fortelje eller avsløre noko personleg og leitt om seg sjølv

'U ville 'kji vère den at 'u va' sjúk. Eg vi' 'kji vère den at eg inkji kan skó hesten.

check vère for

like nokon, bry seg om nokon

Signe æ så for 'ó Haddvår.

check vère frå mjåkkjinn

ikkje ha tilgong til mjølk

Det va' tídt at slåttekaran heimi våre frå mjåkkjinn.

check vère fyre nåkå

vere naudsynt, trengjast

Æ det fyre nåkå mæ dessa frykteleg stillasæ?

check vère fæl'e etti

like svært godt
Sjå også fæl'e.

Gývi æ så fæl ette det sǿte. Sòme æ fæle etter drykkjevòre.

check vère fæl'e fyri

like, vere positiv til

Signe va' så fæl for mé då eg va' lítí.

check vère færeleg (H)

ha velproporsjonert kropp (gjeld kvinner)

Ragnhild æ så færeleg, 'u æ plent a sýn!

check vère godt fata / vère væl fata

1. vere sterk, vere velvaksen, ha god kroppsbygnad
2. godt kledd
Sjå også vère vént fadden.

1. Bjørgúv Uppstad måtte vère væl fata.
2. Bonní våre godt fata, adde samen.

check vere go'e bé'e

vere snar til å hjelpe (lettbeden)

Stundom lýt an spørje dei som æ góe bé'e.

check vère gó'e ti'

vere flink til
Sjå også gó'e

Angjær æ så rasandi gó' ti' å vève.

check vère i fadd

vere i nedgang (helse og utsjånad)

Itt an æ 60-70 år gåmål'e, æ an i fadd.

check vère i hævi

1. halde seg godt (sjølv om ein er nokså gammal)
2. vere på sitt beste
3. godt gjødsla (om jord)

1. Dei tvei ríkjisbrǿan æ ennå i hævi.
2. Detti va' den tíd Olav Guttormson va' i hævi.
3. Garen va' i hævi då 'an gav 'an frå si.

check vère i kríthúsæ

vere godt lika

Da sa allstǿtt at Gýrí va' "i kríthúsæ".

check vère i skòt

vere i farten

Herjús va' i skòt seint å tí'leg.

check vère i svivunn

1. tankeforvirra, sanselaus
2. svimmel etter å ha fare i ring

1. Hèv' eg vòr' plent i svivunn, eg kan alli minnast kòr eg hèv' lagt spiti mitt.
2. Titta va' plent i svivunn då 'u kleiv út ó' karusellæ.

check vere i øyæ

uttrykk bruka om at det var folketomt i bygda når alle var på støylen

Dei gamle vorte etti i øyæ fysst dei hí reiste på støylen.

check vère innmæ mjåkkjí

ha tilgong til mjølk

I plassæ ha' da a gó' mjåkkjýr, så da våre mest'e allstǿtt innmæ mjåkkjí.

check vère klæ'efata

vere kledd til det ein skal gjere

An lýt vèr' klæ'efata ti' adde hǿvi.

check vère lagji ti

det var lagnaden at....

'An va' 'kji lagji ti' live.

check vère lei'e mæ

plage, erte, vere ugrei med
Sjå også lei'e.

'An va' så lei'e mæ meg, at han vi' inkji èg have nåkå mei' mæ å gjère. Du må 'kji vère lei'e mæ småjentun.

check vère lei'e ti'

liggje under for noko, ha tendens til, ha lett for, gjere ofte
Sjå også lei'e.

Ha' det 'kji vòri for dèt 'u æ så lei ti' å stèle, så ha' 'u vòre a grei jente. Hunden 'ass Òlav æ så lei'e ti' å gjøy om néttan, så eg fær stundom líte svimn'e.

check vère líkt ti'

sjå ut til
Sjå også likt.

D'æ líkt ti' kåme regn.

check vère lívandi ræd'e

vere livredd
Sjå også ræd'e.

'U va' lívandi ræd spǿkrí i mjørkræ.

check vère lyksen ti'

"har lett for å gå slik", ha tendens til
Sjå også lyksen.

Der æ nóg an grunn'e ti' at 'an æ sjúk'e; 'an hèv' vòr' nòkå lyksen ti' å drikke. Knút æ nòkå lyksen ti' inkji arbei'e leksó så mykji som 'an ha' sillt. Det æ så lyksi ti' dette ó', fysst an hèv' hòl i lommó.

check vère mòní

like, tykkje godt om, vere til hjelp
Sjå også mòne og mòn'e.

Det æ mòní kverr skalkjen itt an æ masslaus'e.

check vère mæ

1. vere med i kristenflokken
2. hjelpe
3. fylgje

1. Antelis va' an mæ, hellis va' an inkji mæ, midjom dei frelste.
2. Vi' du vère mæ mi å hengje opp detti tæpi?
3. Vi' du vèr' mæ ti' Bý'n i morgó?

check vère 'pi veiræ

vere oppglødd, glad

'U va' så 'pi veiræ då 'u vann i tipping.

check vère på bygdinn

få pengestønad frå "fattigkassa" (få hjelp av heradet; i eldre tid)

Det va' helst'e eldri fókk som våre helselause å hjelpelause som våre på bygdinn.

check vère på verdí

tenkje økonomisk heile tida (negativt)

Det æ leitt at Jón æ så på verdí, 'an skjemmer si út mæ gjèrugskapæ sí.

check vère skófata

ha på seg fottøy

An kan vère bå' godt skófata å filli skófata.
Nò var' eg godt skófata, mæ dei tykke stivló.

close vère stivlehægd'e (H)

gå med støvlar

check vère takandi

vere td slakteferdig (dyr) eller mogen (åker)

Nò va' grísen takandi! Itt konnåkren æ gúlskjær'e, då æ 'an takandi.

check vère ti'

leve, eksistere

Det va' den tí' Òlâv va' ti'.

check vère ti' mei's

vere til ulempe

Dei gamle kjenne stundom at da kunne vère ti' mei's for dei yngri.

check vère ti' pass

vere frisk

Eg æ 'kji plent ti' pass i dag.

check vere unda

avkom
Sjå også vere.

Detti lambi ljóte mi fǿ, for det æ unda dei beste sauæ åkkå.
check vère út 'å ròvi

vere ute i ei folkemengd (uttrykket er ubunden dativ)

Såg du mange út 'å ròvi i dag, då du va' nóretti?

check vère útí det / kåme útí det

1. vere lei seg
2. ha problem, vere i vanskar

1. 'An æ så útí det, 'an miste arbeii i gjår. 'U varte så útí det då 'u ha' handla å ha' gløymt pungjæ.
2. 'U kåm så útí det, 'u kunna 'kji bitale fyr' seg.

check vère útom seg

nytte seg av alle fordelar til eiga vinning
Sjå også vère.

Det æ 'kji rart at han æ rík'e, han som hèv' vòre sò útom seg heile lívi.

check vère visst midjom

vere trulova, ha avtale om å gifte seg

No æ det visst midjom 'enni Gró å 'ó Dreng.

check vère 'å ròvi

vere i arbeid eller i annan aktivitet (uttrykket er ubunden dativ)

Haddvår va' tídleg 'å ròvi i dag. Æ du alt 'å ròvi sossi tíd'legt?

check vère 'å vangji

ferdast ute (anten åleine eller i ei folkemengd; uttrykket er ubunden dativ)

Va' der mange 'å vangji i dag? Der va' mykji fókk 'å vangji i Nóribǿ i dag.

check verke av

verte ferdig med våronna

Hèv' du verka av?

check vi' ette matæ

overivrig etter mat

"Det vi' alt ette matæ", sa Gamle-Gònil, då ungan kóme skrubbsoltne inn'tt'e.

check vi' si så vóndt

ville seg så vondt

At du vi' di så vóndt at du vi' take út ti' heis i desse fæle veiræ!

check vidde sýni

1. synsbedrag
2. synkverve (utøve trolldomskunst)

1. 'An va' så tròta at 'an fekk vidde sýni.
2. 'U kan vidde sýni på fókk.

check vidde vóndt

berre til elende

Ulvan, bjynnin å ervin æ 'kji kå ti' vidde vóndt.

check víe vegni

vidt omkring

Gjètordi gjekk víe vegni. Da have fare víe vegni.

check vígje mæ

gifte seg med

Torjús vígde mæ æ Angjær i sommår.

check vikt 'å

kontroll med, bukt med

Mi finge 'kji vikt 'å sauehópæ, da tóke út.

check vingle bussa

svirebrør

Auver å Danil våre vingle bussa.

check vinne om

springe rundt for å kome framom (td ein saueflokk)

Eg vann alli om da, sauin sprunge ifrå mi.

check vinne seg

gjere betre inntrykk etter kvart

'U vinn'e seg ti' bèt'e an kjenner æ.

check vippe si ti'

slumpe til

An kan alli vite kòs det vippar si ti' mæ veiræ. D'æ plent som det vippar si ti', an kan bådi vinne å tape.

check virk'e mæ

påpasseleg

An lýt vère virk'e mæ å sjå ette gjæró.

check virk'e ti'

flink til, påpasseleg til, omtenksam

Gaml'-Ånund æ så virk'e ti' bère inn vé'e. Góme æ allstǿtt så virk ti' två tili kverr laudag'e. Yngjebjør æ så virk ti' late att'e grindí ette seg.

check virkt å heilagt

"kvardag som helg"

Bonní laut gange valmålsklædde ti' virkt å heilagt alt ti' konformasjónæ.

check víse âv

jage bort, vise bort

Fríaran vorte vísa âv, så jentun finge alli treffe da.

check víse kring seg

setje andre i sving

Danil æ 'kji gó'e ti' arbeie sjav'e, men líkar godt å víse kring seg.

check visse at

sikte på

'An vissa at mi, men 'an hǿvde meg alli.

check viss'e endi

sikker død

Fekk an kreft førr' i tí'inn, va' det trått viss'e endi.

check visst' an det, va' det úvandt

"dersom ein visste det, var det lett å skjøne det"

Visst' an det, va' det úvandt, då ha' an alli turt spúrt.

check vite av

1. vite om
2. kjennast ved
Sjå også vite og kanne.

1. Eg veit alli av at eg hèv'e høyrt detta førr'e.
2. Sauen ville 'kji vite av lambæ sí.

check vite for væl

vite svært godt om noko, kjenne svært godt til

Eg veit for væl koss det æ å liggje å frjóse a heil nótt, for dèt hèv' eg prǿva mang a gong.

check vite ti' si

1. "veit å få sin rett"; "grev til seg" (noko negativt uttrykk bruka om folk som vert oppfatta som frekke og egoistiske)
2. kome til sans og samling

1. Dèr æ ein som veit ti' si', forotta skamdevit.
2. Då 'u visste ti' si', såg 'u ko som ha' hendt.

check viti drèg'e

born lærer når dei vert eldre

Viti drèg'e fysst ungan få nåkå år på sikkå.

check viti held'e på å springe

i ferd med å verte "galen"

Viti héldt på å springe då moirí misste einaste dótte sí.

check vitne í

bruka om ei "indre røyst" som fortel om noko vondt som har hendt

Det va' plent som det vitna í mi at nòkå va gali.

check vitre om

1. få kjennskap til, gjere kjent
2. gjeve bod (fortelje) eller teikn om noko
Sjå også vitring.

1. 'U vitra om koss sipna'en va' frå gåmålt.
2. An steikross'e på heiinn kan vitre om at eikvæ hèv' døytt dèr krossen stend'e.

check vóndt av si

trege noko ein har gjort eller sagt

Eg hèv' så vóndt av mi si' eg va' úlílèg'e mæ 'an Òlâv.

check vóndt for bringunn

angst eller uro for at noko vondt skal hende

Mamme ha' så vóndt for bringunn si' mi kóme så seint av heiinn.

check vóndt í mi

uroleg og noko vond kjensle (pga omsut)

Eg hèv' vóndt í mi fysst eg hèv' gløymt nòkå eg hèv' lòva.

check vrante seg

vere vrang
Sjå også vrant'e og vranten.

'An vranta seg å ville alli vère å byggje vègjen ti' Stavedalæ.

check vríe vreista

vri bjørkegreiner rundt sledemeiane (for å bremse i bratte bakkar)

Eg trúr du lýt vríe di vreista itt du ska' néd líí.

check vrien vreist'e

vrang og vrien person
Sjå også vreist'e.

Mannen æ enn vrien vreist'e, æ 'an.

check vrigle seg fram

gå ustøtt, ha vondt for å gå (helst bruka om gammal person)

Tommås som ha' vòre så spræk'e an kar'e, vrigla seg fram då 'an varte eldri.

check væl faren

1. "døydd sæl"
2. "like godt"

1. Adde visste at Taddeiv va' væl faren.
2. Det gjekk 'kji plent som eg tenkti, men eg æ væl faren líkevæl.

check væl fløytt'e

godt berga, godt hjelpt, "godt over kneiken"

"Nò æ eg væl fløytt'e", sa Nikelos då 'an ha' fengje si tænistejente ti' sommåræ.

check væl fyri

meir enn forventa

Det va' nå væl fyri om du inkji fýgde mi bå' av å heim'tt'e.

check væl høya

vel nøgd, vel utført (om eit arbeid)

Da stelle sikkå allstǿtt sò at da vare væl høya.

check væl nòti

Vel unnt! Sagt til ein person som har fått mat.

Væl nòti, kan ver' greitt å seie ti' an gjest'e som hèv' takka for maten.

check væl vaksen

fullvaksen (ca 25-30 år gammal)

Jórånd va' væl vaksí då 'u gjipte seg.

check vǿre alt so satt

"var berre alt så sant som dette", "dersom alt var så sant som dette"
"Vǿre" er konjunktiv.

Vǿre alt so satt som an høyrer, så turt' an alli vèr' i tvil.

check våge vóní

ta sjansen på at noko går godt

Sku' mi våge vóní å kjøyre ive ísen?

check våk smòk

vond smak i munnen (i samband med sjukdom)

Eg hèv' så våk smòk, kan det vère koróna eg hèv' fengji?

check våkt i lag

i dårleg humør

Lavrans æ våkt i lag fysst 'an inkji hève tóbakk.

check våri æ kjæli

"våren er stutt" (ein må ikkje kaste bort tida når mykje arbeid ventar)
Sjå også vår.

Våri æ kjæli fysst an hève mykji å gjère å tí'í æ så vé'.

check vått i vé'æ

vått i buskar og kratt etter regnver
Sjå også vé'e.

Det va' så vått i vé'æ at da vorte gjænomvåte mæ da gjinge ette støylsvègjæ.