Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på N: 55 | Totalt: 2756 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check namni av

berre ha litt av eit eller anna

Det va' såvídt mi funne namni av moltu i haust.

check nappe ât si

kneppe att

Eg ska' nappe ât di! Mi nappe alli ât blåkuptun i bringunn.

check nappe att'e

knappe att

Vi' du 'kji nappe att'e skjortâ dí; detta sér så kaldt út.

check nappe mæ

vere nær på

"Det nappa mæ at staveklokka ha' slègje tretta" sa Aslag då 'an høyre pendelúri slå i Oppigâ i Nóriga'-Homm. Det nappa mæ mi at eg ville kaupe bílen 'ass Knút.

check natte út

banke på inngangsdøra (for at folk skal kome ut)

Kråmkaran natta út for at da sille sleppe inn mæ kråmæ sí.

check naute seg

dumme seg ut

Tommås va' fæl'e ti' naute seg førr'e, men nò hèv' 'an sipa si.

check nauturvt å næring

det ein treng for å leve

Mange reiste ti' Amérika for da ha' 'kji nauturvt å næring.

check neiri bulen

underliv (nedre del av buken; menn og kvinner)

Undelívi heite i Valle neiri bulen.

check nére ananné (V)

nær einannan

Gýró å Såvi våre gjipte, men låge alli nére ananné.

check néri inn'å

tett ved, nær innpå

Gamle-Ingjer varte hundre år, néri inn'å.

check néri på

truleg
Sjå også néri.

Det æ néri på at mi ljóte reise i kveld. Det æ néri på at du hèv' rétt i detta.

check néri skjýt'e ingjen téri

"det hjelper lite å vere nær når ein ikkje treffer"

"Néri skjýt'e ingjen téri", sa Svein då 'an ha' steihoggji.

check nést' fyri

nest før

Nò æ det nést' fyre det vare regn, skjýin æ plent blåre.

check néste mæ

inntil

Eg sette meg nést'e mæ 'ó Knút i kjyrkjunn i dag.

check né'å

nedpå

Eg æ så tròta, eg trúr eg lýt leggje meg né'å a bil.

check né'å trautó

nærast tomt for td flatbraud

Nò æ det né'å trautó mæ brauæ.

check né'å'nanné

ned på einannan, ned på kvarandre

Eg kjippar ihóp ljæne så da inkji sku nike né'å'nanné å vare skjemde.

check n'i

1. ned i
2. inn i

1. Eg gróv djúpt n'i lommâ ette sesla.
2. Eg reiste n'i tunellen.

check n'í

1. inn i
2. ned i

1. Eg vill' stinge stǿpseli inn i kontaktí, men eg fekk det alli n'í.
2. Eg sokk n'í, skaren héldt 'kji.

check nike nau'ell'e

1. gjere arbeid som ikkje gjev resultat
2. gjere opp eld med å "gni" to trestykke mot kvarandre til det vert så varmt at det tek fyr
Sjå også nike og ell'e.

1. "Nikar du nau'ell'e?", sa Eivind mæ 'an Gunnår då 'an sat der å tålde sandkonní i byttunn.
2. Hèv' dú fengje gjårt 'å mæ å nike nau'ell'e?

check nike seg inn'å

vere innpåsliten, vere påtrengjande (bruka om dyr og menneske)
Sjå også nike.

Kjýne nika sikkå inn'å 'æ Mamme då 'u gav da salt.

check njóe å gange

spesielt ganglag (sviktande "kneføring")

Sigúrd njóa å gjekk så rart.

check nò nýss

nyleg

Æ det nò nýss du hèv' fengje di brillu?

check nò om dagjen

ein av dei siste dagane

Eg høyre nò om dagjen at det ha' ræst på Tjø̀ningsvíkstrondinn.

check nò plent / plent nò

akkurat no, med ein gong

Nò plent passar det inkji at du kjæm'e. Plent nò vi' eg slå plænen, så eg kan 'kji vèr' mæ di. 

check nóg âv

flust, mykje, nok av

Knút gjèv'e mykji ti' misjónæ, for 'an hèv' nóg âv. Eg treng'e 'kji denna sanden nò, eg hèv' nóg âv frå førr'e.

check nokl'åtjúge, nokl'åtrædev osv

tjuetals, trettitals ("nokre og tjue, nokre og tredve" osv, nokre over det eksakte talet)

Eg fekk 'kji telje så nøyi dessa sauin, men der va' nokl'åtjúge.

check nòkå snér / nòkå snért

omtrent, brukbart

'An æ då nòkå snér, denné sykkelen eg fekk av 'ó Gófa, men eg lýt setje på ný lykt.

check nòkå som fèr'e

noko som går; bruka om influensa og andre liknande smittsame sjukdomar

Der æ visst mange som æ heimi i klassâ, det æ visst nòkå som fèr'e.

check nòkå ti'

1. stor innsats til
2. litt til

1. Det ska' nòkå ti' at mi greie detti i dag.
2. Du lýt fydde nòkå ti' så at tankjen var' fudd'e.

close nórd i heií

uttrykket er bruka om det å reise / vere / gå på fjellet
Sjå også hei og på heií.

check nótte seg

gjere seg klar til å leggje seg (vert også bruka om dyr)

Búskapen nótta seg då det bigjynte å mørkne. Fysst an æ blindtròta æ det godt å nótte seg.

check nubbe å ète

småete der det er lite gras (om sau)

Sauin nubbe å ète om våri å seinhaustis.

close nurgle i gjeiró

jamne i kanten av flatbraudleiv

check ný'e måni

ein sjeldan gjest

"Dèt va' an ný'e måni!", seie eg, itt det kjæm'e ein inn i stògâ som det æ lengji si' eg hèv' sétt.

check nylt'e vèg'e

heieveg som er markert med små steinar; gjerne lagde på større steinar (nyddinga)
Sjå også nydde.

D'æ helst'e på hågheiinn an finn'e nylte vègji.

check nyste seg

lage seg niste

Ja, nò lýt du nyste deg, for du kan 'kji heim'tt'e ti' måls.

check nyste seg út

ta med seg mat for heile dagen eller dagane ein er borte

Papa å Bóa nysta sikkå út for trí dage.

check nýårsgåve

"Krevje nyttårsgåve"; Gå rundt frå hus til hus før kl. 12, 1. nyttårsdag og seie "nýårsgåve!". Då får ein oftast noko godteri. Dersom personen som får "nyttårsbesøket" vert førstemann til å seie "nýårsgåve!", då er det han som har krav på gåva. Denne skikken er mest vanleg i Hylestad.

Nò vi' mi hít ti 'ó Haddvår å nýårsgåv' 'an!

check nær det treffer

når som helst

Nò ète fókk nósmaten nær det treffer.

close nǿre 'pundi

1. leggje meir ved under gryta
2. hisse opp folk med noko ein seier

close nǿre unde grýtâ

leggje meir ved under gryta når det held på å slokne

check nøyte maten

nyte maten

An fær alli nøyte maten itt an hève det for travelt.

check nå' åkkå!

uttrykk for bisn eller undring

Nå' åkkå for a veir!

check nåde dé!

stakkars deg (dersom du gjer dette)!

Nåde dé, disom eg inkji fær att'e buttilen min!

check nåkå bil

ei god stund

Stein va' 'er 'kji nåkå bil. Ska' an vèr' úti nåkå bil vetretí'i, lýt an klæ seg godt.

check nåkå fill

dårleg, leitt, ufint

Bjørgúv fèr'e barre mæ nåkå fill! Det va' nåkå fill av di å seie det va' Gut fysst det va' Sigríd!

check nåkå fjakk

1. bruka om innhaldslaust preik som ikkje kan takast alvorleg
2. dårleg utført arbeid (ofte utført med delar som ikkje heilt passar saman)

1. Det va' barre nåkå fjakk det 'an kåm mæ på mǿtæ i veireringjæ.
2. Detti vare barre nåkå fjakk!

check nåkå inkji nåkå

mest ingenting, bitte lite

Eg vill' av å plukke moltu, men eg fann nåkå inkji nåkå. Det va' meldt regn ti' kveldæ, å så kåm det nåkå inkji nåkå.

check nåkå kåkr

overdrive og unødvendig godt stell

Det varte jamt nåkå kåkr itt det kåm imisæra ti' húsa.

check nåkå mjakk

1. bruka om innhaldslaust preik som ikkje kan takast alvorleg
2. dårleg utført arbeid (ofte utført med delar som ikkje heilt passar saman)

1. Det va' barre nåkå mjakk det 'an kåm mæ på mǿtæ i veireringjæ.
2. Detti vare barre nåkå mjakk!

check nåkå som æ

1. uviktig, ufarleg
2. mest ikkje noko att

1. Eg kåm hítí nòkå mæ desse gamle bílæ, så det varte a skrukke, men det æ 'kji nåkå som æ.Eg sló meg inkji nåkå som va' då eg snåva i stéttinn.
2. Mi hav' alli etti nåkå som æ av dessa saftinn.

check nåkå stǿri

noko særleg, mykje
Sjå også stór'e.

'Er æ 'kji nåkå stǿri mæ týtebèr i år. Det va' 'kji nåkå stǿri ti' underhaldning på festæ i gjerkveld.

check nål å naustokk'e

delane i eit leikjendi av tre (nytta til kuband; naustokken er vinkelforma og nærast høkjâ eller veggen. "Nålí" sveiv som eit leikjendi i naustokkjen)
Somme seier "nautstokk'e".

An lýt hav' rétte imni for å gjère si nål å naustokk'e.

check nåme néri

på langt nær
Sjå også néri.

'Er æ 'kji nåme néri så mykji snjór'e i år som i fjår.