Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på F: 204 | Totalt: 2756 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check fadde i avellâ

falle i avmakt
Sjå også âvelle.

Lars hèv' fadde i âvellunn.

check fadde opp

"tyngre enn ein rekna med"

Det fedd'e så opp fysst an ska' vère bångjǿle å ungan sjaue.

check fadde út

verte uvener etter krangel

Da fudde út om býti.

check fagge seg ti'

1. kle seg godt i kaldt ver
2. gjere seg i stand til å reise; på ein sein og omstendeleg måte
Sjå også fagge, faggji, faggjen og faggelèg'e.

1. Gunvor fagga seg ti' mæ skjerv'e å nédslagshúve å varme skó då 'u sille ti' heis mæ skóter.
2. Det tók long tí' førr'ell da fagga sikkå ti', Svålaug å Jórånd.

check fai din

far din

Ko gåmål'e æ fai din? Fýg 'ó fai dí!

check fai min

far min

Fai min æ snikkari. Den húvâ æ faidísiss!

check fakte si greitt

oppføre seg greitt

'U fakta si greitt kòr 'u fór.

check famns tré

tre som ein såvidt femner omkring

Det må vère gåmål'e skóg'e ska' det vèr' famns tré.

check Fann farí!

eldre banneuttrykk

"Fann farí!", sa Gjermund, då hesten 'ass tók út.

check fante seg

gå bort frå det ein har lova

Tommås hèv' visst fanta seg att'e, seie da.

check far så væl

farvel

Fari så væl, mi sjåast nóg att'e ti' våræ!

check fare at

1. handsame
2. oppføre seg

1. 'An fór så stygt at matæ. 
2. An må 'kji fare ât så an lýt skjemmast.

check fare âv

1. døy
2. kaste av (om td reim, sykkelkjede)

1. Danil fór âv mǿkdagskveldi.
2. Tråsâ fór âv mæ eg sykla.

check fare etti

1. tru på, bry seg om
2. "jatte med"

1. Det æ 'kji nåkå å fare etti. Svein æ úsæten, så an kan inkji fare ett' 'ó allstǿtt. Eirik æ så lygjen, det æ alli nåkå fare ett' 'ó.
2. Haddvår fór ette kånunn sí i alt. 

check fare fram

framferd, måten å vere på

Far nå greitt fram fysst du reiser ti' Bý'n, Bóa!

check fare fǿrt

vere varsam med det ein låner

An lýt fare det fǿrt, dèt an låner. No lýt du fare 'ó fǿrt, denna sykkelen du lånti.

check fare gali

1. gjere noko ufornuftig
2. jente som i eldre tid fekk barn utanfor ekteskap
Sjå også fare og gali.

1. Eg fór gali då eg inkji kaupte dèt fíne húsi.
2. "For adde slarva det æ an bati itt greie jentu hav' fare gali". (stevstrofe)

check fare gjærí

gå langs steingjerda om våren og sjå etter at det ikkje har falle ned stein (og evt leggje oppatt stein som har falle ned; vert òg bruka om å kontrollere vanlege nettinggjerde)

An lýt fare gjærí om våri førr'ell an slepper út sauó.

check fare i harvli

vere ustø, vere ute av balanse, halde på å falle, snåve
Sjå også fare og harvli.

Eg úvita 'kji plent, men eg fór i harvli.

check fare i rås

verte teken av snøras

Ragnild fór i rås, men da funn' 'æ å finge skjǿr' 'æ laus.

check fare i svimnæ

gå i svemne

Bóa æ så fæl'e ti' fare i svimnæ at eg fær mest'e inkji sòve.

check fare iddi

ufriviljug abort

'U fór iddi tvæ vendu.

check fare ivi

kontrollere, revidere

Eg fór ive reikneskapi, men fann inkji nåkå gali.

check fare kring

vere på legd (i eldre tid)

Åni fór kring dei seiste årí 'an livdi.

check fare ljótt at / fare ljótt mæ

fare stygt med (td mat)

Gýrí fór ljótt mæ matæ, å då fekk 'u høyre det av fai' sí!

check fare mæ

drive med, gjere

Du må 'kji fare mæ fant!

check fare om

1. oversjå (berre bruka i nektande form, uttalen har trykk på "om")
2. fare framom (vert ofte bruka når ein fortel om kvar ein har køyrt for å kome fram til der ein skal)

1. Nò mòge mi athuge væl så mi inkji fare om nåkå.
2. Mi fóre om Dalen.

check fare si fǿrt

vere varsam med seg sjølv (kroppsleg), arbeide lite

An lýt fare si fǿrt itt an hèv' vòre lengji sjúk'e.

check fare snilt

1. skikke seg greitt
2. bruke så lite som mogeleg

1. Dei bonní 'ass Òlâv fare allstǿtt så snilt.
2. Du lýt fare snilt mæ smø̀ræ, for mi have så líti etti.

check fare som

late som

Svålaug fór som 'u alli visste nòkå ting.

check fare sossa

oppføre seg dårleg (om noko som det er litt avstand til)

'An fór sossa allstǿtt, den fanten!

check fare sossi

oppføre seg ugreitt (om noko som er nært)

Du kan inkji fare sossi, då vare du ti' skamdan!

check fare ti'

i ferd med

Gúten fèr'e ti' mannast. Bílen min fèr'e ti' vare útsliten. Taddeiv fèr'e ti' snøyast i krúnunn. Eg fèr'e ti' dimke nò. Det fèr'e ti' vårast itt snjóren reiser.

check fare ti' vare

verte, bli, take til å verte (smått om senn)
Sjå også fare.

Mi fare ti' vare gamle nò. 'U fór ti' vare vaksí. Kjéí fóre ti' vare úhǿge.

check fare trau'e ti'

vere uviljug til

'An fór trau'e ti' å út mæ di 'an vissti.

check fare úti

når gutane vil treffe jentene (fleire samlast heime hjå ei jente); bruka berre om gutane
Sjå også av ti' jentó.

Nò æ det lengji si' eg hèv' fare úti.

check fare verre

tape

Såvi fór verre då 'an hélst mæ 'an Aslak. Sylvi Listhaug fór verre i avstemningjinn ette fjærnsýnsdebattæ om miljǿ. Droggle fór verre då 'u stangast mæ den brondutte Attistogs-kjýrí.

check fare væl

1. verte viktig
2. verte heldig

1. Det fèr'e væl at mi brúke tí'í godt så mi lære detta grundigt.
2. Mi fare væl om mi kaupe denné hesten. Eg fór væl då eg býtte inn den fillni håmåren eg ha' kaupt.

check fate í

byrje å brenne (når ein gjer opp eld)

Hèv' an barre stóre skjíu, fatar det 'kji í otta an hève nævra ell' sivra.

check fate i hóp

bøte klede som er i dårleg stand

Eg lýt prǿve om eg kan fate i hóp desse buksun.

check fate opp

bruke opp, øyde opp (berre bruka om klede, garn og liknande)

An fatar det opp så fórt fysst an løyesaumar. Fysst an stoppar fillne sokka, fatar an opp så mykji gån at an kunna líkegodt spite nýe.

check fate ti'

bøte, reparere

No hèv' eg fata ti' desse leistan fyre deg. Eg hèv fata så ti' desse klæí mæ bǿting å kraking. 

check fedde rǿâ

avslutte ei soge eller ein samtale

Då Jón felte rǿâ, bigjynte Ånund om nåkå líknandi.

check fedde sprangji

minke farten når ein spring

Borgjill felte alli sprangji førr'ell 'u va' heimi.

check fedde tenna

felle tenner

Itt ungan fedde tenna, kleie da i tanngaræ.

check fedde ti'
image

tilpasse

'An felte stokkjen så fínt ti' at 'an passa plent.

check feie seg ti'

gjere eller seie noko ein absolutt ikkje burde ha sagt eller gjort

Håvår feia seg så ti' i bryddaupæ, 'an skjemde bå' den eini å den hin.

check feie ti'

gjere skade på

Eirik feia ti' bílen sin då 'an kjøyre útivi.

check feit'e som an klakji

svært feit (fast feitt)

"Feit'e som an klakji" vare gjinni sagt om bonn som æ runde å trivlège.

check feit'e vé'e

tyrived (ved frå furu)

Feit'e vé'e fekk an itt an hoggje skata.

check felle seg ti'

1. slite seg ut, arbeide svært hardt
2. arbeide så hardt at ein øydelegg kleda sine

1. Hoggaran fella sikkå ti' i skógjæ, så det va' såvídt da vunne gange heim'tt'e om kveldi.
2. D'æ lyksi ti' felle seg ti' itt an múrar å støyper.

check felte buksu

plissert knebukse (td bruka til eldre bryllaupsdrakt for menn i tida før dalebuksun vart tekne i bruk)

På gamle målerí sjå mi koss dei felte buksun våre.

check feskjen ost'e

nylaga kvitost av søt mjølk
Sjå også feskjen.

Smø̀r på feskjen ost'e æ godt, sa Gamle-Tóne, 'u kjýtte av ko godt da vår' stelte.

check feskjen sodd'e

matrett laga av knusa flatbraud og heilmjølk
Sjå også feskjen og sodd'e.

Èg vi' hell'e hav' syrsodd'e 'ell feskjen sodd'e.

check feskjí mjåkk

nysila uskumma mjølk

D'æ godt sydde si i feskjí mjåkk.

check feste opp

setje korn på staur
Sjå også skrýve konnbond.

Det va' jamt dei eldste karan på garæ som feste opp.

check feste seg

gjere avtale om teneste

Eg feste meg ti' slå det sommåri.

check filli kaffé

veik og smaklaus kaffe

Filli kaffé kadde mi au for fentepiss.

close fillne stundi

lite tid, ikkje nok tid

check fín'e stump'e

heimesteikt brød av sikta mjøl
Sjå også stump'e.

Eg vi' have fín'e stump'e i dag.

check finne si ti'

1. finne påskot til
2. finne på aktivitet sjølv
3. kritisere

1. 'An fann si ti' at 'an måtte på búí då presten kåm. Så fann 'an si ti' ko 'an kunna, så 'an sill' sleppe arbeii.
2. Ko sku mi finne åkkå ti' i dag, skúlefrí, å så detti fæle veiri?
3. 'An æ så fæl'e ti' finne si ti' om aire.

check fisle inn i augó

tale folk etter munnen, smiske (på tomannshånd)
Sjå også sleikjomtòt.

D'æ vel ingjen som líkar å vare fisla inn i augó. Anlaug æ så fæl ti' fisle fókk inn i augó.

check fisle mæ kattæ

"kose" med katten
sjå også fislen.

Magl sat å fisla mæ kattæ heile ettenóni.

check fissdøye spònen

grave garnet ned i sauetalle for ei tid (om veving; for å hindre at garnet snorglar seg)
Sjå også spòni og vassdøye spònen.

Fysst da fissdøyde spònen så gróve da gåni néd i den varmi tadden dèr sauin gjinge. 

check fívlandi kvítt

svært kvitt (som fivelblomen)

Mjø̀li va' fívlandi kvítt.

check fjelge seg

1. verte betre ver
2. stelle seg, pynte seg

1. No fjelgar det seg opp.
2. Nikelos stó' frammenat spègjilæ å fjelga seg.

check fjórongs vèg'e

veg som er ei kvart mil lang ("fjórongs míl")

Det æ barre an fjórongs vèg'e midjom dei tvei støyló.

check fjórta dage

fjorten dagar; eldre form

Nò æ det snart fjórta dage si' mi seist'e våre samla.

check fjúke etti

forsterkande uttrykk om noko som går lett og greitt

Tarjei skjeisa nóttísen så det fauk etti.

check fjúke 'å

1. gå til åtak på person
2. setje raskt i gong eit arbeid som skal gjerast

1. Da fuke 'å kvorairne å slógest så det va' alli mæ måti.
2. Mi ljóte fjúke 'å detti arbei'i tí'legt i morgó sku mi røkkje det på ein dag'e.

check flakke bort

skutre vekk, øyde opp

Jø̀rund flakka bort alt 'an åtti.

check flakke sund'e

dele opp slakt på ein dårleg måte

Haddvår flakka sund'e fænåfaddi så det varte 'kji greie lyti ti' røykje.

check flèke âv

ta bort, fjerne

Bjørgúv flèka borkjen âv tréttæ.

check flerre å slå

"slå berre her og der" (på dårlege slåttu)

"Det va' då kalleg som du ha' flerra å slègje útive desse fillemýran", sa Svein då 'an krauna på slåttekaren.

check flette nævra

ta av bjørkenever til taktekking

Kring jónsok æ det greitt å flette nævra.

check flette seg

arbeide så hardt ein toler

'An flette seg ti' då 'an veitte né'å voddæ. Såvi stræva så at 'an mest'e flette seg.

check flinte seg ti'

ta i hardt (i arbeid eller anna)

An tar 'kji vèr' vónd'e for å flinte seg ti'.

check fljúge 'å

1. gjere noko utan å ha tenkt seg godt om
2. gå på for fullt

1. Eg flaug 'å, å beisa plattingjen, men alt varte øy'lagt si' det kåm slig regn.
2. Mi fluge 'å arbei'i for å vare færige ti' hægjinn.

check flòga fjøddi
image

flogbratt fjell

Nómelandsfjøddi æ flòga fjøddi.

check flyskje på

minke, verte mindre av (td pengar)

Det fluste på médelen 'ass Taddeiv då húsí brunne.

check flytje snâri

halde seg på plass

Du flyt'e 'kji snâri førr'ell du æ færig'e mæ arbeiæ!

check flytje stikke

utandørs leik (hoppe og lakke på ein fot, tøye seg så langt ein rekk og setje ei trestikke i jorda, utan å støtte seg til jorda)

Flutte di stikke i fríminuttó i dag?

check flækte å gríne

gråte av liten grunn (for å få sympati eller merksemd; helst born)

Lisle-Bóa flækta å grein; det va' seint om kveldi, å eg skjø̀na 'an va' kalleg tròta å syvjug'e. Den gamle kånâ flækta å grein å spúre om 'u kunna få nåkå mjåkk. 

check flæse út

spreie ut (td ei høysåte)

An måtte flæse út høysåtun så an fekk út viskan.

check flǿtre oppå

ta såvidt på toppen av noko (td væske, med ein reiskap)

Eg tóre inkji take så mykji rjómi, det va' såvídt eg flǿtra oppå mjåkkbyttunn.

check fløyskre opp

dele seg i lange flak (om tremateriale)

Stokkjen mi saga fløyskra seg opp, så mi kunna alli brúk' 'an.

check fløyte âv

ta vekk noko som flyt på ei væske (td med ei skei eller sleiv)

Førr'ell da finge sep'ratór'e, fløytte da rjómen âv mjåkkjinn, å kjinna 'an ti' smø̀r.

check fløyte seg

1. såvidt kunne symje
2. klare å livberge seg, vere ovanpå

1. Èg å Bóa våre n'i ån'e å lauga åkkå, å då fløytt'e 'an si for fysste gong.
2. Guttorm hèv' fengje si godt arbei, så nò hèv' 'an fløytt seg.

check foddokskróne æ mørk

ordtak som viser at kårfolka ofte vart tilsidesette av dei andre som budde på garden (av dei som overtok garden)
Sjå også foddok og foddokskróne.

"Foddokskróne æ mørk", kunna det vare sagt om dei gamle som ha' gjève ifrå sikkå garen ti' néste ættelé'en.

check fóge í seg

stappe i seg (mat), ete fort og mykje

No ljóte di fóge í dikkå, det vare lengji ti' néste mål.
'An fóga í seg så mykji at det va' snart sjå at 'an ha' 'kji ète på lengji.

check fókke si

folke seg (oppføre seg på ein skikkeleg måte)

Vi' du 'kji fókke di, så rópar eg på 'an fai din!

check fòne seg ti'

somle, vere seinfør, ha lite tiltak
Sjå også fònen og fònefót'e.

"Torgrím kan alli fòne seg ti', mi kunn' alli vente på 'an".

check fonne seg

blåse i fennar (bruka om snø, når det er lite av dette i området)

Det hèv' vòr' mykji austaveir, så det hèv' fonna seg mykji i hoddó.

check for

for å få

Sólstukkji høy æ spélegt for beineverk'e.

check for fjúkandi

bruka om stader det er umogeleg å kome fram til (mest berre mogeleg for fuglar)

Der va' så úkviddi at der va' 'kji framkomandi kå for fjúkandi.

check for gama

for moro, ikkje på alvor

Det va' barre for gama eg løynte húvunn dí!

check for gjinni

svært gjerne

Danil ville for gjinni treffe att'e 'æ Svålaug.

check for gluggâ

"i sikte" (om gut eller jente som ikkje er tilgjengeleg)

'An varte skòten for gluggâ, 'an fekk alli æ Sigríd.

check for inkji

gratis

Denne mjåkkjí kan du få for inkji.

check for nauinn

påkravt, naudsynt

Nò æ 'er så tjurrt at det æ plent for nauinn å få nåkå regn.

check for óris skuld

bruka i samband med å gje noko som verkar positivt på gjevaren (men er lite verdt for mottakaren)

"Denna beinâ 'ass Tór æ barre for óris skuld", sa Tòróv. 

check for sjave mi

for meg sjølv

Eg búr for sjave mi nò.

check for væl

heilt sikkert

Eg visste for væl koss Gýrí ha' fengje únå'en.

check for ålvòrâ

for alvor

'An féla (spela fele) for ålvòrâ frå 'an va' tí år.

check forbyggje seg

byggje større hus enn ein har råd til

'An forbygde seg på di nýe lopti, å laut frå garæ.

check fordíså

difor (bruka når ein ikkje vil gje forklåring)

"Fordíså", sa Turí, då 'u inkji vill' seie mei' om detta.

check forgjère si

1. ta livet sitt
2. skade seg med vilje

1. Å forgjère si varte sétt på som a stór synd, førr' i tí'inn.
2. Ingjer forgjåre si så stygt i skógjæ.

check forhøyre seg

"høyre for mykje", "skamhøyre seg"

Gònil forhøyre seg, så dèt laut 'u teie si mæ, 'u måtte inkji seie det víare.

check forkaupe seg

gjere eit dårleg kjøp

"Eg kan alli minnast å have forkaupt meg", sa Knút.

check forlypte seg

lyfte meir enn kroppen toler

'An forlypte seg på an stein'e å øyelâ ryggjen.

check forselje seg

selje for billig

Eg såg at eg ha' forselt meg, eg ha' kunna fengje mei' for veiren!

check forskjil 'å

ikkje med måte, uvanleg

Du veit d'æ forskjil 'å, sòdan talari!

check forsmjúge seg

smyge der det er så trangt at ein ikkje kjem ut att

Det kunna vare stórt oppstýr itt katten ha' forsmògje seg.

check forspørje seg

uttrykk bruka i samband med å ikkje vere redd for å spørje

An kan alli forspørje seg (ordtak).

check forsúle seg

gjere noko gale (t.d. fordi ein ikkje har tenkt seg godt om)

Eg forsúla meg då eg gjåre detti orvi, det ha' sillt vòre trèkare.
Hèv' an forsúla seg, så lýt an live mæ det.

check fórt vare...

"lett verte til at...."

Det kan fórt vare ti' at an kjøyrer for fórt, disom an hèv' spræk'e bíl'e.

check fortake seg

ta i for hardt, slite skade på seg

Knút fortók seg mæ 'an sleit på skóteren då 'an kjøyre seg fast 'å heiinn.

check fortale seg

forsnakke seg

'An fortala seg, så 'u fekk greie på ko 'an ha' gjårt.

check forténe si

ut og få seg arbeid

Da laut tí'leg út å forténe sikkå fysst dei unge fóre ti' vare vaksne.

check fót fǿtis (H)

gå saman, gå hakk i hæl (uttrykket er ubunden dativ)
Sjå også fóts fǿti (V).

Da fýgdest fót fǿtis.

check fóts fǿti (V)

gå saman, gå hakk i hæl (uttrykket er ubunden dativ)
Somme seier "fóts fǿtis".
Sjå også fót fǿtis (H).

Da fýgdest fóts fǿti.

check fríkjýt så langt dalen æ hól'e

morosamt eldre uttrykk 

"Fríkjýt så langt dalen æ hól'e", kjýtte Òlâv itt 'an ville slåast.

check fríske seg / fríske på

"reparere" med alkohol om morgonen etter å ha drukke kvelden før

Flí mi a flaske mæ ǿl så eg fær fríske meg!

check fríske tòk

uttrykk for at noko går fort og greitt

'An la' avgari, fríske tòk. Da la' ti' å slógest att'e, fríske tòk.

check frísk'e å fær'e

heilt frisk og i god form

Nò æ eg frísk'e å fær'e ette kríkjunn eg hèv' havt.

check frjóse úti

fryse i hel utandørs

Haddvår fraus úti nýårsbil for mange år sía.

check fròke ti'

vekse frodig (bladrikt)

Næpegaren fròka ti' då regni kåm.

check fròsen mat'e

mat som har frose utandørs eller innandørs (i vanvare)

Fròsen mat'e va' så fillen at det va' mest'e barre vombfydd.

check Frú frú Fruttistrå

1. "surt barn"
2. barneleik (ein plasserer ein pinne eller ei stikke under underleppa og skal halde henne der og seie: "så bar eg dèt, så bar eg dèt"; heilt til stikka dett)

1. "Frú frú Fruttistrå" varte helst'e sagt mæ ungan fysst da våre súre å neikta å lýe.
2. Vi' du bère a "frú frú Fruttistrå"?

check frúse ivi

bruse over

Ǿli frúsa ivi då eg dróg opp korkjen.

check fræmindt fókk

framandfolk

Det va' úvandt sjå kvæ som va' fræmindt fókk, for dei klædde sikkå aila 'ell bygdefókk.

check frøyse seg

utsetje seg for kulde

An må inkji frøyse seg itt an nýss hèv vòr' krímsjúk'e, då kan an rèke attí.

check frå dí

"frå den tid"

Eg hèv' det frå dí eg va' vaksen.

check frå mǿnæ

frå morgonen av

Mi vi' reise frå mǿnæ i morgó. Tóne æ så kvik frå mǿnæ, 'u røkk'e mykji førr'ell aire hav' rise opp.
check frå ævórs tíd

frå uminnelege tider

Ifrå ævórs tíd hav' fókk sagt "i Brokke" å inkji "på Brokke".

check fråananné

frå einannan

Nò vare mi fråananné a bil, si' Yngjebjør flyt'e ti' Bý'n.

check fu i fang

når to ligg på sida tett inntil kvarandre; i same retning i senga; same tyding som kvæve tròg

Kvílâ va' så smòl, å mi våre tvei som sille liggje der, så då måtte mi liggje fu i fang.

check fudd gonge

rask gonge (utan stopp)

Itt det æ úveir, så gange mi fudd gonge for å kåme åkkå fórt heim'tt'e.

check fudd'e bakari

bakstrekone som er i stand til å (saman med ei anna bakstrekone) bake 9 tjug til dagen

Gýrí æ inkji fudd'e bakari ennå, men 'u æ barre seksta år.

check fudde fúru / nåkå fúru

bisn (svært merkeleg og ofte alvorleg innfall eller hending)
Sjå også øye fúru.

Det vare 'kji fudde fúru førr'ell 'an kjøyrer mæ traktóræ gjænom lǿeveggjen. D'æ allstǿtt nåkå fúru mæ 'ó Knút!

check fudd'e kar'e

god og vaksen arbeidskar

Òlâv arbeidde som an fudd'e kar'e endå 'an va' barre tretten år.

check fugge seg ti'

pakke seg inn i mykje klede

Da fugga sikkå ti' itt da sille i høyskóg å det va' kald'e nari.

check fullt gó'e

god, godt brukande

Einår va' fullt gó'e, men inkji nåkå meistari.

check furge seg ti'

1. kle seg svært tjukt
2. klemme seg hardt saman (td våt snø under ein slede)

1. Da laut furge sikkå ti' itt da våre úti å kjøyre mæ hest'e i sprengkjylæ.
2. Den våti snjóren furga seg ti' unde høyslé'â.

check fusse seg ti'

uttrykk bruka i samband med å ikkje greie å kome seg i gong

Gunne å Lidvår finge alli fusse sikkå ti', så da bigåve sikkå mæ mǿtæ.

check fydde seg opp

drikke seg full på alkohol

Da såte å fylte sikkå opp, å kjýtte ko góe kara da våre.

check fýe fòrinn

gå etter "plogfòrí" og slette eller jamne jorda med ei rive (i kornåker)

Papa plǿgdi, å tvau-trjú menneskji fýgde fòrinn mæ ríve å finge opp úgrasi, som va' kvike, trauske å anna.

check fýe fýunn

uttrykk bruka om fossekarar som fylgjer tømmeret under fløyting i elva
Sjå også fýe.

Det va' unge, spræke å sterke kara som fýgde fýunn.

check fýe si

ha velproposjonert kropp

Dei som æ lange å smale fýe sikkå inkji. Itt an æ måteleg håg'e ette fǿrleikjæ, då fýer an si.

check fýe vègó

arbeide med vegvedlikehald på offentleg veg (i eldre tid)

Sigúrd hèv' fýgt vègó mest'e heile lívi sitt.

check fynde fókk

vyrde folk

Tarjei å Magl æ fynde fókk.

check fyre enden

til slutt

Fyre enden vi' det sýne si kvæ som ha' rétt.

check fyre seg

gjere seg gjeldande

Tjóstóv æ så líti fyre seg at 'an líe trått úlut'e. Han æ så mykji fyre seg at han kjæm'e si nóg fram i verdinn.

check fýse mål

svært godt måltid
Somme seier "fýsnemål".
Sjå også fýsen og mål.

Det va' a fýse mål, eg foråt meg mest'e.

check fýsne etti

ha lyst på noko (helst bruka om mat)

Hèv' eg vòr' lengji 'å heiinn, fýsnar eg ette gó'e mat'e fysst eg kjæm' heim'tt'e.

check fysst skjérí nýs'e

svært tidleg om morgonen

I morgó ljóte mi reise fysst skjérí nýs'e.

check fælast âv

verte redd

Då 'an såg bjynnen, fæltest 'an âv.

check fælast fyri

ha otte for

Æ detta nåkå å fælast fyri? Mi fælast fyr' ungó som æ på heiinn i desse úveiræ.

check fæl'e ti'

1. flink til
2. gjere ofte
Sjå også fæl'e.

1. Hú æ fæl ti' saume klæi.
2. Dei æ fæle ti' farte. Han æ fæl'e ti' finne på addeslags moddu.

check fære seg at kvílunn

gjere seg klar til å gå til sengs

Nò lýt du fære deg at kvílunn, du kan 'kji vèr' oppi leng'e!

check fære seg ti'

gjere seg ferdig til å reise

Nò have da færa sikkå ti', så da vi' reise i morgó.

check fære seg út

skaffe seg mat og utstyr til ei ferd (førebu ei lang reise)

An lýt fære seg út itt an ska' nórd i heií på jakt.

check fære út

gjere ferdig (td ein snikkar som gjer ferdig eit rom)

Mi ljóte fære út kjykkeni fysst'e, så mi snart kunne flytje inn i dei nýe húsí.

check fǿre ât si

ta til seg mykje av mat og drikke (negativt uttrykk)

An må 'kji fǿre ât si så an lýt skjemmast.

check fǿre âv

dette av, falle av (om ein liten del som fell av)

D'æ tungt på skjítúr'e itt an fǿrer âv kringlâ på skjístavæ. Eg fǿre âv krúnâ på fingrungjæ mí.

check fǿre bort

misse, ikkje finne att
Sjå også fǿre.

Eg fǿre bort mobíltilefónen min i gjår, så nò lýt eg kaupe mi ný'e. Å fǿre bort æ leitt ti' å usse seg út mæ å leite ette det.

check fǿre grindí

flytje ei kvi til ein ny stad

Der va' så lórtutte at eg laut fǿre grindí.

check fǿre í seg

ete, drikke (negativt uttrykk)
Sjå også fǿre.

Det æ mæ soppó som mæ midisín; an må alli fǿre í seg anna 'ell di an veit at æ trygt. Du hèv' vel 'kji fǿrt í deg flugesopp'e? 'An fǿrer visst í seg raudspritt. An lýt vite ko an fǿrer í seg.

check fǿre kvíne

flytte kvia (innhegning for husdyr)

Di ljóte fǿre kvíne, 'u æ så søylutte nò.

check fǿre néd

misse, velte, sleppe (i vanvare)
Sjå også fǿre.

'An fǿre kaffékoppen n'i tili. Det leitt å fǿre néd a fullt målespann.

check fǿre n'ive seg

søle mat eller drikke på seg sjølv

D'æ úlíleg fǿre n'ive seg itt an hèv' på si nýe klæi.

check fǿre sund'e

øydeleggje, knuse
Sjå også fǿre.

'U fǿre sund'e skålí å koppen.

check fǿr'e ti'

i stand til

'An æ fǿr'e ti' å bère den tungji sekkjen, Torgrím, om 'an æ ung'e.

check fǿre útivi

sladre, spreie bygdesnakk

Du må 'kji fǿre útivi denna slòsâ!

check førr' i tí'inn / fyrr' i tí'inn

før i tida
Sjå også førre.

"Førr' i tí'inn va' alt så mykji bèt'e", krauna Knút.

check få âv

greie å løyse
Sjå også .

Fær du âv detti lòkji, som hèv' rusta så fast?

check få bèlen

få meir enn nok av
Sjå også bèl'e og stikkjast.

Eg fekk bèlen då eg varte så narra av dei agentæ, at eg kauper alli mei' av sovórne omreisandi seljara.

check få dage

få betalingsutsetjing

Eg æ nøyd'e ti' få dage mæ desse lånæ, eg kan alli bitale avdragji plent nò.

check få drengji / hav' drengji

få nattefrieri (for kvinner)
Sjå også dreng'e.

Svålaug æ 'kji plent vé', men drengji fær 'u líkevæl.

check få drykkjen / få drykkji

få vatn ned i pusterøyret når ein td badar (treng ikkje vere farleg)

Itt an laugar seg kan an få drykkji.

check få fat í

få tak i

Nò fekk eg endeleg fat i den gamle bókjí.

check få flú

1. få som fortent, få juling, tape i tevling, tape i ordstrid
2. verte fort oppbruka

1. "No fekk 'an flú!", sa Margjitt, då tjóven varte jaga ó' túnæ. "No fekk snjóren flú!", sa gófa då det sette inn mæ vermdi om våri.
2. Mamme sa: "No finge kakun mí flú!", da våre så góe.

check få frost í seg

slite med å få varmen att i kroppen (når ein td har vore for dårleg kledd, eller har drukke noko kaldt)

An fær létt frost í seg av kold mjåkk.

check få fyre si

få tvangstankar om

Eg fekk fyre mi at Gjermund ville mi nåkå vóndt.

check få fýsní av si

få nok av, noko ein ikkje greier etter å ha prøva
Sjå også fýsn.

Nò hèv' eg fengje fýsní av mi, eg vi' 'kji fleire gongu at bankjæ å spørje om lån. Eg fekk fýsní av mi, så dèt gjèr' eg alli mei'. Men góe, ète så ti' di få fýsní av dikkå.

check få hogg

få ris / juling / straff
Sjå også hogg og dengje.

'An fekk hogg av fai sí.

check få í

få tak i

Eg æ inkji å få í i dag. Fær an í kassett lenge'?

check få í seg kvosst

ete kvasse ting (td spiker, jerntråd; om husdyr)

Blómerós hèv' fengje í seg kvosst, eg trúr mi ljóte hente dýrlækjen.

check få kjøyre seg

få sitje på med bil eller hest

Tenk så godt å få kjøyre seg! Det va' helst'e dei som inkji ha fǿrarkórt å bíl'e som tala om "å få kjøyre seg".

check få líti nóg

"hadde venta noko meir"

Eg fekk líti nóg for bakingjí!

check få nodrun

å få "dyreskjelven"

Det va' 'kji frítt 'an fekk nodrun då 'an såg den stóri dýrehópen kåm i mót 'ó.

check få órd fyri / få órd for

få rykte på seg

Guttorm hève fengje órd fyri å inkji vère sætandi. Hæge fekk órd for å vère flogrí. D'æ leitt å få órd for å vère a drykkjeskrýti.

check få si

skaffe seg, kjøpe 

Håvår æ ti' Evje i dag å vi' få si a nýtt fjernsýn. Vi' du âv å få mi nåkå kardús? Detti maskjíni æ øy'lagt, eg lýt få mi a nýtt. 

check få smòk âv

få smak frå (oftast negativt)

An fær jamt smòk âv trékoppa som inkji æ rei'gjåre godt nóg.

check få smòk 'å

få smaken på

"D'æ barre inkji fuglan få smòk 'å da", sa Tårål om kjyssebèrí. Det æ barre at inkji ungdóman få smòk 'å drykkjevòrun.

check få små

føde barn

Ingjer fekk små mæ hægjí, nòkå fyre tí'í.

check få snasen í

få snusen i
Sjå også snas'e og snase.

Mi finge snasen í at Haddvår ha' fare úti i nótt.

check få straum'e

få elektrisk straum gjennom kroppen

Eg fekk straum'e då eg fikla mæ dei gamle stikkontaktinn. Jón fekk straum'e í seg då 'an pissa inn i stikkkontaktí i dei gamle smø̀rlagjæ.

check få tak mæ

få tak i ei jente å vere i lag med

Tòróv va' så bǿst'e for å få tak mæ 'æ Svålaug.

check få ti'

1. ku som kalvar - det er eigaren / bonden som "fær ti'"
2. greie
Sjå også .

1. Mi finge ti' i nótt, mi finge tvillinga.
2. Eg fekk inkji ti' å stelle att'e bílen.

check få trègji

angre sterkt over noko ein har gjort

'U fekk slig trègji på sí gamle dage.

check få úviti

svime av

Eg fekk úviti då eg sló meg så i hòvú'i.

check få veiri av

kjenne lukten av
Somme seier "take veiri av".

Dýrí finge veiri av åkkå å rýmdi. Reissdýrí tóke veiri av åkkå, så mi såge alli mei' ti' da.

check fådd'e vé'e

ved som er tærd av ver og væte (halvroten)

Denné fåddi vé'en veit eg inkji om eg vi' sage opp!