Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på B: 129 | Totalt: 2756 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check bake fullt

bake 9 tjug til dagen

Å bake fullt va' hardt arbei', da bigjynte klokka seks å héle det ti' kvelds.

check bake opp

reingjering av trekoppar på heia med hjelp av eineravkok (td trau, koller og holkar)

Fysst an kåm 'å støyli, å der va' øyesmòk i trékoppó, laut an bake da opp mæ einérbak.

check bake seg

vere i sterk varme (både i sola og innmed omn o.l.)
Sjå også bake seg med tåg.

Du må 'kji bake deg leng'e i sólinn, så var' du brend'e.

check bake seg mæ tåg

smørje sauetalg under føtene og setje føtene tett inntil ein varm omn slik at talg trekkjer inn i huda
Sjå også bake seg, tåg og tåge seg.

Fysst Papa kåm ó' høyskóg om vetren å fraus 'å fótó, baka 'an seg mæ tåg.

check banda stakk'e

stakk med voven list på eine kvåren

Banda stakka æ sjella å sjå nò for tí'inn.

check bangle ti'

få noko til (på eit vis)
Sjå også bangle.

Vigleik fekk bangle det ti', om 'an va' tvoglen å únýten.

check barke ti'

gyve på, setje i veg

Mi ljóte barre barke ti' sku' mi vare færige mæ desse arbeiæ i dag.

check barme seg

1. forbarme seg, stelle med, ta hand om
2. ynke seg, klage, jamre

1. Det va' godt da barma sikkå iv' 'ó.
2. 'An barma seg for helsunn som ha' vorte fillnare ettekverrt.

check baske ba'

1. fælt og langvarig regn
2. sterk påkjenning

1. Nò hèv' regni halde det i a baske ba'!
2. Det va' a baske ba' då mi måtte flytje inn i nýe hús.

check bé'e si

tigge
Sjå også bé'e.

Ingjen æ så fatikke at 'an tar bé'e si i dag.

check bée ti' bórds

bede folk til eit måltid i heimen

Jórånd bé'e sjella ti' bórds, 'u æ så gåmó nò. Mi vorte bé'ne ti' bórds då mi kóme frå kjørkjunn.

check bée ti' bóti / bée ti' bótis

bede om hjelp etter tap (av eit eller anna)

Da vurte nøydde ti' bée ti' bótis ette dei fæle brannæ.

check befse a plagg

saume befsi på eit plagg

Det va' kji adde som kunna befse a plagg.

check beisle seg

uttrykk bruka om når fisken hengjer seg i garnet etter tennene

Det æ stundom vanskeleg å få út fiskan itt da hav' beisla sikkå i nètæ.

check beit å bar

furukvistar

Sauin naga å tubba på beit å bar.

check bendast om

krangle om, diskutere veldig

Da bendtest fælt om býtí midjom slåttó.

check benkje seg

setje seg på ein benk

Nò kunn' di benkje dikkå kring bórd'i så sku di få sjessemat'e!

check bèrast fyri

ha tankar om / sjå for seg ting som vil hende i framtida
Sjå også bèrast og fyrebó'.

Det berst fyre mi at sòn 'enni alli kjæm'e heim'tte. Det barst fyre mi at 'an kåm ti' å druknast.

check bèrast ti'

bruka om noko som hender uventa eller tilfeldig

Det barst ti' a gong 'an va' ti Býn at 'an trefte 'an Tårål att'e.

check bère at røysó

bere vekk daude dyr (bruka om svært skrøpelege dyr som som det snautt var verdt å fø på)

Det hendte da laut bère at røysó dýr som da ha' avlíva fordi da inkji våre lív lagji.

check bère at si

bruke medisin eller styrkjemidlar

Dei unge tóre 'kji sýne at da båre at sikkå, då våre da helselause å finge 'kji gjipte sikkå.

check bère avbakk

1. halle nedover
2. vere løynd pga terrenget

1. Det léttar fælt for hesten å drage lassi fysst det bèr'e avbakk.
2. Det bar avbakk så eg såg alli då da kóme.

check bère bód

kome med ei melding (vere sendebod)

Gunnår bar bód om at Rannei ha' døydt.

check bère fyri

1. bere høygjev inn til buskapen
Sjå også bère, og æsle.
2. gå fyrst av kvinnene som serverer (når ein ber inn maten i brudlaup eller gravferd)
3. ha tankar om

1. Èg ska' æsle disom dú vi' bère fyri. 
2. Svålaug bar fyri i líkfærinn 'ass Gófa.
3. Det bar fyre mi at nåkå gali ha' hendt.

check bère í

sovne (eit lite bel)

'U vakna å sa: "Eg trúr eg hèv' bòre í."

check bère í seg

ete / drikke mykje

Å ja, dèt han bère í seg! Eg tenkte 'an va' galen som 'an bar í seg.

check bère imót

1. vere motbakke (i landskapet)
2. møte motbør

1. Det bèr'e imót nò, mi mòg' gange seinare!
2. Fysst lívi bèr'e imót, så hèv' an det tungt.

check bère inn'tt'e

kome heim med nyhende (særleg om sladder)

Gunnår va' fæl'e ti' bère inn'tt'e slòsu 'an høyre på bygdinn.

check bère ivi mæ

tilgjeve eller oversjå lei eller ugrei oppførsel

Du lýt bère ivi mæ 'ó, 'an æ så líten.

check bère langt

høyrest lang veg (om lyd)

Det bar så langt fysst Tóne kadda på kjýne.

check bère lýdt

høyre lyd klårt langt borte (td i skodde, verdrag eller over eit vatn)

Det bar så lýdt at mi høyre da tala 'å hí lénæ 'å vatnæ. Du tar' 'kji tale så hågt, for hèr bèr'e det så lýdt.

check bère néd

snøe
Sjå også bère og dríve.

Det va' harlegt dèt det bar néd i gjår, det kåm enn håv'e méter.

check bère på hondó

vere så glad i barnet sitt at ein "gjer alt" for det og dermed "overbeskytter"

'U æ så ræd fyr' 'enni at 'u bèr' 'æ plent på hondó.

check bère seg

1. oppføre seg dårleg
2. greie tosteget i eit tresteghopp

1. Du må inkji bère deg sossa!
Kòss æ det du bèr'e deg?
'An bar seg så eg gorrskjemdest.
2. 'An greidde 'kji å bère seg det fysste stigji, så 'an hoppa 'kji langt.

check bère si ti'

verte slik

Det bar si ti' at mi reiste heim'tt'e.

check bère undâ

mjølke fleire kyr med same bytta

Kjýne halde på å låte âv, så nò bèr'e eg úndâ mæ eg mókkar.

check bère útivi

spreie rykte, sladre

Kvendí vorte tídt skulda for å bère útivi dèt som helst'e inkji ha' sillt kåme út.

check bère 'å

byrje, ta til (om regn)

Det bar 'å mæ så strítt regn at mi laut nøyte åkkå unde tòke.

check bère 'å seg

ser større ut enn det er (om buskap)

Lauvrós bèr'e 'å seg, men 'u æ 'kji tyngri 'ell dei hí kjýne.

check bère 'å si

"ha med seg"

Jórånd bar 'å si pípâ å tóbakkspungjen.

check berre seg

vedkjenne seg, vere open om noko

Vrål berra seg at 'an va' gla'e i heimebryggja ǿl.

check bíe etti

bruka om mat som gjer at det går lang tid før ein vert svolten att

Feit'e mat'e æ gó'e å bíe etti. An bíar lengji ette a gó' flotmylje.

check bigange seg

overleve, kome seg etter sjukdom (om dyr)

Det sér út ti' at hesten bigjeng'e seg.

check bigjève seg

la vere å gjere det ein hadde tenkt til

Såvi sa 'an bigav seg, å vill' vente ti' i morgó. Vi' du bigjève deg?

check bigjynde mæ ungdómæ

verte med i ungdomshopen og deira aktivitetar

Det va' sòme som bibjynte mæ ungdómæ mæ same da våre konforméra.

check bika heili

klisterhjerne, ha lett for å minnast

Da fortålde at gamle-Jón Ròtunn ha' bika heili; ha' 'an lèse nòkå ei gong, så sat det.

check binde í
image

1. uttrykk bruka om det å feste ljåen til orvet
2. binde fast ting i klyvmeisan
Sjå også binde.

1. Ti' å binde í brúkar eg a leirreim å a einérspite.
2. An lýt binde klyvmeisan så fast å stramt at det an hèv' i klyvinn inkji fær lée si.

check binde lodda

nålebinding; spesiell teknikk for å lage lodda

Gýró va' ti England å lære engjilsmennan å binde lodda.

check binde ó'

1. ta ut ljåen frå orvet
2. løyse klyvmeisan

1. Nò æ ljåren så skjemd'e at eg lýt binde ó'.
2. Vi' du hjelpe mi å binde ó' denne klyví?

check bíte hòvúdi av skomminn

svært negativt uttrykk om person som ikkje bryr seg lenger om han gjer det han ikkje burde gjere

Hèv' an bíte hòvúdi av skomminn, så gjèr' an létt oppatt'e det an inkji ha' sillt gjårt ell' sagt.

check bjóe âv

1. takke nei (td mat, drykk eller betaling)
2. å ikkje ha lyst på meir mat eller drykk
Sjå også bjóe imót.

1. Eg bau' âv då Ånund kåm mæ ǿlboddâ. Gunnúv bau' av, 'an ville 'kji have nåkå bitaling.
2. Æ an mett'e så lýt an barre bjóe âv.

check bjóe imót

1. ikkje ha lyst på mat
2. ikkje kjennast rett
Sjå også bjóe av.

1. Det bau' imót å ète sói sauekjø̀t som va' steikt.
2. Det bý'e mi imót å take bitaling fysst eg hèv' gjårt sò líti.

check bjóe ti'

1. by noken slagsmål eller tvekamp
2. "bjode seg til" (men ingen reaksjon)

1. 'An bau' 'ó ti', men Taddeiv tóre alli.
2. Bílen min bau' alli ti' vi' starte i dag.

check bjóe vóndt

svare nokon med trugsmål

Gunnår bau' vóndt, å ville dengje 'an Åni.

check bladde kara

utvalde karar

I a fótballag æ det barre bladde kara.

check blande fænår'e

blande småfe frå ulike eigarar

Mi gådde alli ât førr'ell mi blanda fænår'e mæ víkan i dag.

check blaskre kvé

lage "tyggis" (ha tunne bjørkenevrar over elden og etterpå i vatn; då vert det ein klump som ein kan tyggje)

'An héldt tunne nævreflak 'pive ellæ, å da krulla sikkå å smelta, di varte kadda å blaskre kvé.

check blaut'e biti

bløytt flatbraud med smør rulla saman
Sjå også biti.

Blaut'e biti mæ mykji kvítost'e æ nauendi godt.

check blaut'e kjakji

klem (frå born)

Ungan gåvest blaut'e kjakji då da skjúldest.

check blekkje leiven

lyfte og lufte leiven før ein steikjer lefser eller flatbraud

An lýt blekkje leiven fleire vendu førr'ell an legg'e 'an på takkâ.

check blekkje ti'

slå til

'An blekkte ti' 'ó alt det 'an vann.

check blengsetje seg

når kabrettâ har skilt seg (gjeld "kabrette" og surmjølk)

An laut rǿre i mjåkkjinn an ha' slègje ihóp om våri, så 'u inkji blengsette seg.

check blídke seg

verte blid

Da blídka sikkå då da finge mat'e.

check blindetjug

barneleik (liknar bomme å leite / løyne å leite; den som skal leite vert blinda og skal prøve å få tak i dei andre som er med i leiken)

Fysst mi leika "blindetjug" på heiinn, héle mi helst'e ti' i fjósæ.

check bløyte brau

helle vatn over flatbraudleiv
Sjå også brau.

Eg vi' stelle mi an gó'e ostebiti, å då lýt eg bløyte braui a bil fyri.

check blåse bústein'e

innbille seg at ein er gravid

Det hèv' hendt at kvendi hav' blåse bústein'e

check bòke seg fram

trengje seg fram, skuve andre til sides for å kome seg fram
Sjå også bòke.

Gútan bòka sikkå fram i trengslunn.

check borre seg fram

trengje seg fram med makt

Sòme tikjest ljóte borre sikkå fram for å få vère i fysste endâ.

check bòte seg fram

trengje seg fram, skuve andre til sides for å kome seg fram
Sjå også bòte.

Orm'e bòta seg allstǿtt fram, å varte filli líka.

check branke ísen

veik is som sprekk når det kjem tyngde på han
Sjå også verbet å branke.

Den eini brankar, den airi brýt'e, den tréi i vòkjinn flýt'e. (gåmålt ordtak)

check bregde på

1. forandre på
2. endre på fargar eller mønster i bunadsaum

1. Tór bregda alli a grand på måli fysst 'an va' ti' Bý'n.
2. Yngjebjør bregda nåkå líti på saumen, mæ aire liti 'ell èg brúkar.

check breggje å læ

le høgt og støyande

Karan breggja å lóge, da ha' det visst gama.

check breie attivi

dekkje til

Svålaug breidde attive braurúvâ da ha' baka den dagjen.

check brenne kvé

lage "tyggis" (ha tunne bjørkenevrar over elden og etterpå i vatn; då vert det ein klump som ein kan tyggje)

Sòme tótte gama sjå om da finge ti' å brenne kvé.

check brenne seg

1. uttrykk om å gjere ein dårleg handel eller td vere for seint ute med eit eller anna
2. brenne seg

1. Eg hèv' brent meg på mang enn bílhandel. Eg hèv' brent meg førr'e mæ å inkji sjå ette rútetíó i rútetabellæ.
2. Brenni dikkå inkji, bonn, fysst di røyte snårta opp i luftí!

check brenne ti'

setje i gong i full fart

Eg måtte barre brenne ti' for å vare færig'e i tí'i.

check brenne út kjæsen

1. få vekk vond lukt og smak av kjæsen; ein slo gloheitt vatn i bytta og reingjorde denne
2. desinfisere separatoren med gloheitt vatn

1. Hèv' du brent út kjæsen?
2. Mi brende helst'e út kjæsen om sommåri.

check brissel å fikrell

kjemisk stoff til å beise ullgarn med før ein tilset farge

Brissel å fikrell laut an have førr'ell an lita valmåli svårt.

check brjóte av si

bryte arm eller bein
Sjå også brjóte.

Andrés braut av si fóten mæ 'an hoppa på skjí.

check brjóte bórdskjikkjen

oppføre seg udanna ved eit måltid (t.d. ete med lue på)

Jón va' allstǿtt fæl'e ti' brjóte bórdskjikkjen fysst 'an sjala si.

check brjóte bræ

opne augo etter svemn

Det æ godt brjóte bræ itt an æ útsvævd'e.

check brjóte í

setje i gong

Nò ljóte mi brjóte í sku' mi var' færige i tí'i.

check brjóte i fótó

veksesmerter

Førr' i tíinn va' det sòme unga som brute i fótó, å det kunna vère kalleg vóndt.

check brjóte i målæ

1. kome i røysteskifte
2. verte på gråten

1. Då eg braut i målæ, laut eg bigjève å syngje.
2. Lív braut i målæ då 'u tala i líkfærinn 'å fai sí.

check brjóte måli

knote (leggje om til bymål)

Det æ mange som brjóte måli itt da kåme ti' Bý'n.

check brjóte om

forandre seg (om veret)

Veiri brýt'e om, å vrí'e seg på austri, å då vare det vel regn?

check brjóte opp

dyrke jord

Kjètil braut opp så mykji ný jórd at 'an fekk diplóm.

check brjóte opp'tt'e

1. rive opp gammalt sår eller skade
2. bryte opp gamle frostskadar kvar vår (huda sprekk)

1. Svein braut opp'tt'e den gamli úmeien.
2. Såvi ha' ska'fròsi om vetren mæ 'an sette snòru, å så va' det så vóndt fysst det braut opp'tt'e om våri.

check brjóte stakkjen

forme stakkskóren slik at spríkjin ligg greitt (bruka både om når ein saumar "spríkjin", og når ein legg stakken bort etter bruk)

Det æ viktig å brjóte stakkjen så 'an heng'e greitt ti' 'an ska' brúk' 'an att'e.

check brúke seg

1. arbeide hardt
2. kjefte ut nokon

1. Mi brúka åkkå plent det mi kunna, men mi vorte inkji færige mæ arbeiæ den dagjen.
2. "Inkji brúk deg!", sa Mamme mæ den oppǿsti mannen.

check brulle si (H)

brette seg, krumme seg

Tòkeplatun brulla sikkå fælt då lǿâ mest'e brann opp. 

check brúske seg

vekse seg tettare i baret

Grænan brúske sikkå fórt itt da hav' nóg av ljós å plass'e.

check brýne nòsí

gnike seg på nasen (oftast bruka om born som er trøytte og kjedar seg)

Itt ungan brýne nòsí æ det på tí'i å leggje da.

check brýste på

gå på med for mykje kraft

Sauin brýsta på så gjæri gav etti.

check brýste seg

vise motvilje (ikkje fysisk, men td truge)

Ånund brýsta seg då da vill' hav' 'an ti' vèr' leiari i stýræ for heievègjen.

check bræ seg

varme seg ved ein gloheit omn
Sjå også bræ.

'An brædde seg innmæ omnen då 'an kåm så fròsen av heiinn.

check bræ å brúni

augnevipper og augnebryn
Sjå også bræ og brún.

'U va' mjørk i bræ å brúni.

check bræse seg ti'

flekke til kleda
Sjå også bræse.

Det va' då fælt som du ha' bræsa deg ti'.

check brøytt mjåkk

mjølk som har surna og skilt seg (kunne også brukast til súrost'e)

Om sommåró, itt búskapen va' 'å heiinn, ha' 'kji dei som våre heimi onnó mjåkk ti' matæ 'ell brøytt mjåkk.

check bråse seg ti'

stase seg for mykje

Det var' sjella líka itt fókk bråse sikkå ti'.

check bú seg

førebu seg

Mi ljóte bú åkkå på filnare tí'i nò.

check bufse út

rote til, grise til

Itt an hèv' bufsa út, då lýt an två ette seg.

check bugde seg fram

krype i bugdu

Ormen bugda seg fram.

check buke mæ

streve med, halde på med

Salmund buka mæ opptakjæ sí i vikevís.

check bukke seg ti'

"uver kjem smått om senn"
Somme seier "bòke seg ti'".

"Det bukkar seg ti' nò, så mi ljóte nøyte åkkå så mi få høytti unde tòke", sa Stein.

check bukse seg

dra opp buksa når ho har glidd for langt ned

"Du lýt bukse deg førr'ell du kjæm'e inn, hellis var' du ti' skamdan!", sa Kristí mæ 'an Lisl'-Ånund.

check bunge si út

bule ut ( td vegg, metall)
Sjo også bung'e.

Húsi æ så ròti at veggjen bungar si út. Omnsplatâ ha' vorte så heit at 'u ha' bunga si.

check burve seg (H)

grave seg i nasa

Sveikadden sat å burva seg.

check burve seg fram

trengje seg fram i ei folkemengd

Å burve seg fram æ alli greitt.

check buse út

"strø rundt seg"; oftast på golvet, med sagflis, smular, høyrusk e.l.

Inkji bus nå út, no som eg plent hèv' tvègje tili!

check busse imót

ha motgang

Det hjelpte inkji om Gunnår bussa imót gjipti som fairen vill' hav' 'an ti.

check busse kara

gode vener

Busse kara tikje gama rǿe.

check butt nei

tvert nei

Gýró fekk butt nei då 'u spúre om å få låne kjåkkjen.

check butte imót

1. støyte i mot
2. motgang i livet

1. Fysst eg rælar i desse røyræ, buttar det imót, så då må 'an vèr' tétt'e.
2. Fysst an "mǿter veggjæ", då buttar det imót.

check byggje bort pæninge

låne bort pengar (mot ei viss godtgjering av ein eller annan slag)

Mi æ helst'e sylle 'enni Gunne, så mi tótte mi ville byggje bort nåkå pæninge så 'u kunna greie seg.

check byggje seg

byrje i arbeid (og dermed tene pengar)
Sjå også take på seg.

Førr'e laut an jamt útó' bygdinn for å byggje seg.

check byrre på

presse på, skunde på, anne til, vere ivrig for få noko i sving
Sjå også byrre og byrr'e.

Kjètil byrra på så mi sille få arbeii unda. Det æ mange som byrre på for å byggje kultúrhús.

check byse út

"strø rundt seg" (oftast på golvet, med sagflis, smular, høyrusk e.l.)
Sjå også buse út

Du bysar út fysst du tægjer i stògunn. Det æ fælt ti' byse út rundt omnen.

check bysje í seg

ete fort og mykje

Æ an hólsolten, kan an bysje í seg mest'e ko det æ av mat'e.

check bysje undi

ete noko lite mellom måltida, helst noko nest føre eit måltid

No æ mi 'kji så soltne, for no have mi bust undi.

check byste seg

kjemme håret

Om morgónen byste mi åkkå allstǿtt.

check býte mæ ljåræ

bruka om to eigarar som slo gras ved ei byteline

Det æ sjella mi høyre om å "býte mæ ljåræ" nò ti' dags.

check býte si sund'e

gjere for mange ting samstundes

An kan 'kji býte si sund'e.

check býte si ti'

1. skifte arbeid
2. skifte ut ting og kjøpe noko anna
3. gjere lik innsats

1. Èg kan bake, å dú kan saume, så då kunn' mi být' åkkå ti'.
2. Eg trúr eg vi' býte mi ti' an anné traktór'e.
3. Sku' mi být' åkkå ti' detti arbeií?

check bære dé!

stakkars deg! (trugsmål)

Bære dé, disom sauin dí kåme né'å den nýsåddi plænen min!

close bæse biti

kvile etter maten
Sjå også bæse og biti.

check bǿrte seg

vise sinne

Svein æ ti' bǿrtar seg, å ingjen tòre sei' 'ó imót.

close bǿte út

betale bot (pengar)

check båi slagjen

båe slag

Mi hav' båi slagjen, bå' raue å grǿne sǿtepli.