Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på A: 106 | Totalt: 2756 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check a hegne ting

verd å hegne om

Datamaskjín æ a hegne ting for moderne fókk.

check a hende gong

av og til, sjeldan
Somme seier "a hendte gong".

Det æ barre a hende gong at an sér stórfugl'e no. Eg æ a hende gong ti' Bý'n.

check a hende vingl

ei sjeldan gong

Det æ a hende vingl å høyre om detta.

check a líti

nyfødt barn (før ein veit om det er jente eller gut)

Det hèv' kåme a líti i Níga' i nótt.

check a melle grand

bitte lite grann (meir enn a melle sýn)

Der va' a melle grand dumbe på skjermæ.

check a melle sýn

svært lite (mindre enn a melle grand)

Eg líkar barre a melle sýn mæ salt på eggjæ.

check a òvig dròg

"vrang person" som mest alltid seier imot
Sjå også òvig'e og dròg.

Gunnúv æ a òvig dròg som helst'e lýt vère eisemadd'e. 'U laut have som 'u villi, den òvige drògjí.

check a siss ærind

stutt ærend

Eg lýt a siss ærind ti' Bykle.

check a skakt órd

"eit skeivt ord"

Eg hèv' alli nòkåsinni høyrt a skakt órd av 'ó Sigúrd.

check a slags

ein slag

Det va' a slags suppe 'an stella.

check a spǿne kvendi

kvinne som er driftig og flink

Margjitt va' a spǿne kvendi, å ha' mange bélara.

check a stórt hundre

120 stk (bruka om lauvkjervar)

Å lauve a hundre va' a vanleg dagsverk, a stórt hundre va' a karsverk.

check a vikas tíd

ei vekes tid

Mi héle det a vikas tíd førr'ell mi våre færige.

check adde dagjen

heile dagen

Mi arbeidde mæ å klæ húsí, adde dagjen.

check adde samen

alle saman, alle i hop

No ljóte di kåme, adde samen!

check age seg

1. hisse seg opp
Sjå også age.
2. ta på seg ei mine for å skræme andre; briske seg

1.Gunnår aga seg opp for det 'an laut bitale så mykji.
2. 'An aga seg ti', å vill' vère så svær'e.

check age seg ti'

hisse seg opp 

Gunnår aga seg ti' å ville slåast.

check aie seg

gje uttrykk for at noko er leitt eller vondt

Gònil aia seg då 'u høyre om den fæle úlykkâ.

check aila då

naudsynt

D'æ 'kji aila då, at du øyer opp pæningan på å tippe.

check aire dagjen

neste dag (utsetje eit gjeremål)

Mi kunne 'kji vente at da kåme aire dagjen fysst mi spørje da so seint.

check a'klæ seg

kle av seg

Du tar' 'kji plent a'klæ deg om du kjæm'e inn våt'e!

check alli a skapandi órd

ikkje eit einaste ord

'An sa alli a skapandi órd heile kveldi.

check alli a stei's grand

absolutt ingenting

'An gjåre alli a stei's grand, heile dagjen!

check alli a stei's órd

"ikkje eit einaste ord"
Somme seier "alli a steins órd".

'U nimnde alli a stei's órd om det. 'An sa alli a steins órd.

check alli bère ti'

kan ikkje samanliknast

Det bar alli ti' ko mykji skjótare det va' å gange beileií.

check alli ense

1. ikkje bry seg
2. ikkje ta til seg (td mat eller drikke)

1. "D'æ best'e å alli ense ungó itt da æ for úmògeleg", sa Sigríd.
2. Kjýrí ensa alli matæ, så 'u måtte vère sjúk. Du ska' alli ense dessa bèrí innmæ vègjen. Du ska' alli ense detta rotne elgekadaveri.

check alli ève a órd

ikkje seie eit ord (vil ikkje ymte noko)
Sjå også ève.

'U èva alli ordi.

check alli fosstòge

uttrykket vert bruka om folk som uttalar seg svært spontant og utan å tenkje seg om

Der va' alli fosstòge mæ 'enni Anlaug, 'u laut út mæ alt.

check alli fudd'e

"får aldri nok" (av td pengar)

Den mannen var' alli fudd'e.

check alli gjère gangandi godt

ikkje arbeide
Sjå også gjère.

Eg hèv' vòr' sjúk'e, så eg hèv' alli gjårt gangandi godt heile vikâ. Der va' an karehóp'e som alli gjåre gangandi godt, barre fjasa å rǿa.

check alli gjère handtak

dovne seg, ikkje gjere noko fysisk arbeid

Ånund va' mest'e allstǿtt inni, å gjåre alli handtak.

check alli havandi

ikkje god nok til å ha og bruke

Hesten va' så skjýr'e at 'an va' alli havandi.

check alli have såí

ikkje ha att mat i huset

Eg æ så masslaus'e, eg hèv alli etti såí.

check alli henstand

"ikkje slingringsmon" (ofte bruka om person som er åfløyg'e og ikkje kan vente; andre kan tykkje dette er noko ugreitt)

Der va' alli henstand mæ 'enni Gývi, detta vill' 'u gjère i dag.

check alli ko / alli kå

berre; berre nytta i nektande form

Det æ alli ko èg som hèv' lykjili ti' grendehúsæ. Eg æ alli kå úheldig'e! Eg hève alli treft æ kå ei gong. "Alli kå vóndt, alli kå vóndt, slíte út skó å sokka", sa Gamle-Jórånd då 'u tala om bonní sí som slite út skó å sokka så fórt.

check alli kåm' né'å bugji bein

"aldri setje seg for å kvile under arbeid"

Eg hèv' arbeidt i heile dag, så eg hèv' alli kåm' né'å bugji bein.

check alli leggje néd

aldri kunne gløyme (noko som er litt morosamt)

Eg legg'e alli néd den gongjí då du spila i dei sketsjæ på haustfestæ i 4H! Eg kan alli leggje néd ko gla' Titta varte då 'u fekk an kjeslingji som va' hennis!

check alli líkjen

"ingen liknande" (utbrot som ein person kjem med når han er forundra over noko)

"Nei, alli líkjen, dèt va' gama å høyre!" Alli líkjen, kjæm'e du mæ moltu ti' mi!

check alli livandi fré'e

1. svært uroleg til sinns, nervøs
2. mykje støy og uro; bruka i samband med born som leikar

1. Eg hèv alli livandi fré'e itt du æ på heiinn i skodd å úveir.
2. Det va' alli livandi fré'e i Heimiga mæ ungan våre små.

check alli makjen

1. "ingen kjem opp i mot"
2. uttrykk for undring

1. 'Er æ alli makjen 'ass! 'Er æ alli makjen 'enni Yngjebjør ti' saume véne krulla.
2. Nei, alli makjen, detta hèv' eg alli sétt at hève vòrte gjårt førr'e!

check alli mæ leiinn

ikkje med måte

Det va' alli mæ leiinn det 'u sýtte moi sí.

check alli mæ måti

ikkje med måte

Det va' alli mæ måti det Knút laut slíte, det tóttest leggjast ti' nòkå allstǿtt.

check alli mæ vitæ

overmåte, "grenselaust"

Det va' alli mæ vitæ, det 'an arbeiddi!

check alli må âv

ha nedsett kjensle eller førleik i musklar (dovne pga nedsett blodsirkulasjon; ofte mellombels)

Eg mår 'kji âv hondó fysst eg hèv' sauma så lengji. 'An ha' fengje slag, å mådde alli âv dei eine armæ. Eg mådde alli âv mi. Eg mår 'kji âv hondó mí i dag, da verkje så fælt.

check alli renn ell' stýri

bruka om person som er sta eller eigenrådig og som det ikkje nyttar å overtale

Der æ alli renn ell' stýri mæ 'ó, detta vi' 'an!

check alli rétting

ikkje orden eller system
Sjå også rétting.

Det æ alli rétting 'ó Svein, det vare 'inkji nåkå av nòkå ting.

check alli råd

aldri råd med

Det va' alli råd få i doktari den gongjí Anlaug varte så sjúk.

check alli skapandi grandi

absolutt ingenting
Sjå også alli skapte grandi.

Eg hèv' alli gjårt skapandi grandi i heile dag! Eg høyrer alli det skapandi grandi!

check alli skapte grandi

absolutt ingenting
Sjå også alli skapandi grandi.

Det va' alli skapte grandi etti i bingâ. Eg hèv' alli ète skapte grandi i dag.

check alli snart / alli snér

mest aldri

'U æ alli snart úti lenge.
check alli sǿle ti'

"ikkje strekke til", "ikkje henge saman", langtfrå

Det æ a stellâs i dei húsæ, så det alli sǿler ti'.

check alli tonní âv

"mase utan opphald"

Der va' alli tonní âv, så mi laut barre lat' 'an Bóa reise, 'an va' så ǿr'e.

check alli tròt 'å

"aldri ende på"

'U va' så rík at der va' mest'e alli tròt 'å médelæ 'enni.

check alli vite rétting

vere forvirra, ikkje vite kva som er rett og gale

"Eg veit alli rétting", sa Gunnår, då da spúr' 'an om koss han meinte da sille.

check alli vitug'e

svært ufornuftig

Æ du 'kji vitug'e; du må 'kji klíve dèra, Bjúg!

check alt fórt

fortløpande

På desse internettsíunn registrére mi nýe órd alt fórt.

check alt mæ sèg

"mange ting å ta omsyn til"

"Ja, det æ alt mæ sèg", sa Haddvår, då Knút skreppte av alt Haddvår ha' gjårt for å få registrére dei gamle bilætí.

check alt som tíast'e

noko overraskande (tek seg opp att med visse mellomrom)

Alt som tíast'e kåm Gunnår for seint ti' arbeiæ.

check alt som æ

alt som finst

Eg hèv' lèse alt som æ i bóksamlingjinn.

check ame seg ti'

streve i lang tid (så ein vert mest utsliten, trøytt og arm)

Mi have ama åkkå ti' i dag, men så have mi rukkje mykji au. An fær ame seg ti' fysst an høgg'e bjalka.

check ampe seg

"eggje på seg" nokon, kyte så smått

'An ampa seg, men det va' ingjen som vill' ens' 'ó.

check amstre seg ti'

1. arbeide hardt fysisk
2. trene, drive kroppsøving
Sjå også amstre.

1. Torgrím amstra seg ti', bå' daga å kveld; 'an tóttest alli trøytne.
2. No amstre fókk sikkå ti' mæ træningsapperat.

check ande våkt

ha vond pust (dårleg ande)
Sjå også ande.

An lýt halde tennan reine så an inkji andar våkt.

check anna åri

annakvart år

Mi slóge teigjin på heiinn anna åri, så slåttâ fekk kvíle.

check annamanns

annanmanns

Eg spring'e inkji ette annamanns kvendi! 'Er æ mykji annamanns saui au i desse hópæ. 

check anné dagjen

annankvar dag

Denne vika hèv' det ringt helst'e anné dagjen.

check anne på

1. skunde på, gjeve tilskuv, arbeide hardt og fort
2. oppmuntre til
Sjå også anne.

1. Det annar så på fysst an skjǿrer av tòkunn. Det anna på mæ arbeiæ for å vare færig'e ti' hægjinn.
2. Moirí anna på dótterí at 'u sille gange mei' på skúli. 'U anna på 'an ti' å lèse mei' på leksun. Mamme anna på åkkå at mi inkji måtte take út otta mat'e.

check anne seg ti'

kome i gong med noko, skunde seg
Sjå også anne.

Nò lýt du sjå å anne deg ti', vist du ska' greie å halde avtalen klokka sjau. Nò mòge di anne dikkå ti'.

check anti óver

Leik med å kaste ball over hustak. "Anti óver" er ikkje frå Setesdal eller Noreg, men leiken har likevel vore i bruk her. Uttrykket kjem frå Skottland og heiter eigentleg "Antony - over".

Mi leika jamt "anti óver", førr'e.

check arme darri

"arme stakkar"; uttrykk om person som ikkje greier å få til det han ynskjer
Darri: lang, lat kar (gamalnorsk)

Å din arme darri, detta greier du alli!

check armóds ting

"stakkar", fattigmann som er ille stelt

'An va' a armóds ting som alli kunna greie seg sjav'e.

check at snòreheiinn

på heia der rypene held til

Mi fýgdest at snòreheiinn, èg å Gunnúv, men mi ha' kverrsí snòrelåm.

check ât vère

verte fornærma, noko ein ikkje likar
Sjå også vare mæ.

Då mi tala om detta, tótte eg det ât vère.

check at åræ

til neste år

Da fortålde da ville flytje heim'tt'e at åræ.

check att i staden for

i staden for

Att i staden for lúsekupte kan an brúke grautekupte.

check att om

om att

'An måtte lèse tekstí att om.

check atti vikunn

neste veke

'An sa 'an vill' kåme atti vikunn.

check att'å bakji

1. helle bakover
2. "bak ryggen" (baktale)

1. Vaggestólen hadda så mykji att'å bakji, at eg va' ræd'e å sitje í ó.
2. Borgjill va' fæl ti' tale om fókk att'å bakji.

check av annvare

av vanvare

Eg gjåre det av annvare.

check av austri

frå aust (verretning)

Gjeng'e det av austri, æ det jamt regn, ell' det kan vère tråveir.

check av eldi

av alder

Ljósarmatúran æ øy'lagde av eldi.

check âv ette

hente, av garde etter

'An va' âv ette moltu, der sille vère så mykji i Stavedalæ. 'An va' âv ette a klyv mæ smø̀r å ost'e.

check av gari

av stad

'U reiste av gari då det ljósna av dag.

check av godt fókk

av god og velvyrd slekt

Håvår æ av godt fókk. Førr' i tíinn våre fókk mykji opptekne av om da våre av godt fókk.

check av gó'om

"med det gode" (av godt hjarta)

'U gjåre detta av gó'om. Da kóme ti' semje av gó'om.

check av gåmålt

frå gammalt av

Det hét sò av gåmålt, an sille alli skóe slåttâ i sóleglæi, å alli jentâ i kjyrkjeklæi.

check av hond

"raskt"

Det gjeng'e av hond itt an æ mange ti' arbeie.

check âv i ryggjæ

verkande rygg når ein har arbeidd ein lang dag

Eg hèv' arbeidt så lengji tvíkruppen at eg æ plent âv i ryggjæ.

check av kvorjum

av kvart

Der va' nòkå av kvorjum på handelsdagjæ. Eg hèv' gjårt nòkå av kvorjum i dag.

check av lagji / ó' lagji

ikkje i rett form lenger (uttrykket er ubunden dativ)

Ljåren min æ út av lagji, eg sló n'i enn seig'e túst'e. Desse gamle leirskóne mí æ så ó' lagji at eg lýt kaste da.

check av leiinn

1. "langt ifrå", meiningslaust, utan måte
2. bort frå vegen ein ynskjer å fylgje

1. Det æ 'kji så av leiinn, detta reiknestykkji ditt.
2. Mi kóme så av leiinn at mi vadra.

check av lengdom

på lang avstand

Eg såg detta av lengdom, så eg æ 'kji sikker.

check av nórdi

frå nord (verretning)

D'æ jamnaste kaldt og frískt veir itt det gjeng'e av nórdi.

check av nýom

frå starten av

Denne munnhorpa hèv' eg gjårt av nýom, eg hèv inkji barre sett í fjøyr.

close av oppri

ovanfrå (når det blekkjer, luktar sot, når vinden bles ned i pipa og inn i rommet; uttrykk sagt for moro på ein morosam måte)

check av rèkom

på rek, vidvanke, borte

No hèv' det kåme av rèkom, eg minnest alli kòr eg hèv' lagt det.

check av sauinn

frå kokande tilstand

An kan 'kji ète maten beint av sauinn. Vi' dú take kaslen av sauinn så det inkji sý'e ivi?

check av sjave mi

(gjere noko) uoppfordra

Eg gjåre det av sjave mi, det va' 'kji nåken som sa at eg sill' gjère det.

check av støyli

frå støylen (uttrykket er ubunden dativ)

Den lisle Yngjebjø̀rí va' så tròta at det va' såvídt 'u stabba då da kóme av støyli.

check av sǿri

frå sør (verretning)

Fysst det gjeng'e av sǿri, æ det jamnaste regn i luftinn.

check av ti' jentó

bruka om når gutar vil oppsøkje jenter
Sjå også fare úti.

No vi' mi av ti' jentó, sa Gunnår mæ 'an Eivind.

check av vestri

frå vest (verretning)

Gjeng'e det av vestri, æ det jamnaste godt veir, og nórdvest æ endå bète, men svålare. Av vestri å nórdvest æ di léttaste sommårsveiri.

check âv å heim

fram og tilbake; bruka om lengre turar på heia
Sjå også av og heim.

Det va' a karsstykkji å âv å heim at Finndalæ same dagjen.

check av åsýnd

av utsjånad

Æ det av åsýnd 'u æ så dýr denna klokkâ, ell' æ det gongverkji som æ så godt?

check avgjernings stór'e

svært stor, unormalt stor

Det va' an avgjernings stór'e hest'e! Gjermund æ så avgjernings lang'e å stór'e.

check avlagde dage

dagar som før reformasjonen var heilagdagar (og som etter reformasjonen vart vanlege kvardagar; td mikkelsmess og olsok)

Ólsok å mikkjålsmess æ dǿmi på avlagde dage.