check
|
nabb'e
|
|
|
knagg til å hengje noko på (bein knagg av tre eller jern)
|
D'æ greitt å have nåkå nabba på veggjæ ti' å hengje ting på.
|
check
|
nabbi
|
|
|
1. bergnabb 2. treplugg i enden av ei hesje
|
1. Der låg an nabbi mæ berg midt i åkræ. 2. Eg hèv' an nabbi i kvære endâ av hesjunn.
|
check
|
naddvær'e
|
|
|
nattverd
|
I gåmó tíd sille da helst'e take naddværen bå' vår å haust.
|
check
|
nadr
|
|
|
skjelving; av iver eller alderdom Sjå også nadre og nadren.
|
Òlav fekk slig a nadr då 'an varte gåmål'e.
|
check
|
nagl'e
|
|
|
nagl Sjå også naglespretten og kartenagl'e.
|
Bóa klemde seg så i dynnegåttæ at 'an miste naglen ett'å. An verkjer i nogló itt an fær naglespretten.
|
check
|
naglespretten
|
|
|
naglebit; bruka berre i bunden form eintal Sjå også nagl'e.
|
Det va' jamt mi finge naglespretten fysst mi ha' tumla lengji i snjóræ.
|
check
|
nagletrong
|
|
|
tånagl som veks inn i kjøtet
|
Hèv' du vorte bèt'e i nagletrongjinn?
|
check
|
nagli
|
|
|
nagle Sjå også dublungji.
|
Den fæli húden kåm mæ a nýtt belti fullt av nagla.
|
check
|
nakkegróv
|
|
|
nakkegrop
|
Nakkegróví vare týdelègare mæ åró.
|
check
|
nakkji
|
|
|
nakke
|
Gunnår va' så kraftig'e at 'an ha' plent nakkji som an stút'e.
|
check
|
namn
|
|
|
1. namn 2. restar av
|
1. Det va' jamt dei same nomní som vurte brúka førr' i tí'inn, for det va' skjikkjen å reise opp'tt'e dei néraste. 2. Av stògunn 'ass Òlâv æ det barre namn ette syddó.
|
check
|
Namni
|
|
|
bruka som særnamn på person med same førenamn som ein sjølv
|
Det va' gó'sleg å sjå deg, Namni, nò æ det lengji si' seiste. Kom nå hèr, Namni, sa den gamli Knúten ti' dei lisle Knútæ.
|
check
|
napi
|
|
|
nut, fjell
|
Kjýne gange å beite unde napâ.
|
check
|
napp'e
|
|
|
knapp Sjå også nappe.
|
Der hèv' dutte út tvei nappa ó' frakkunn dí!
|
check
|
nari
|
|
|
kaldt luftdrag, liten vind, bit i andletet; bruka berre i eintal Sjå også narebiten.
|
Der va' an nari heile dagjen, så eg fraus som an hund'e.
|
check
|
narr
|
|
|
"naut" (ofte bruka om person som skil seg ut og kjenner seg betre og flinkare enn andre folk)
|
Høy detta narri; nò fortèl'e 'an at bílen 'ass gjeng'e på matolji att'e!
|
check
|
narrebragd
|
|
|
dum måte å gjere noko på
|
Det va' a narrebragd koss Såvi gjåre arbei'i.
|
check
|
nasefisk'e
|
|
|
Fisk som ein får med det same ein byrjar å fiske. Ei gamal herme seier at ein ikkje får fleire fiskar då.
|
Nasefiskjen æ sjella gó'e.
|
check
|
nasefiskji
|
|
|
når ein får fisk med det same ein byrjar å fiske, men får ingenting seinare; bruka berre i eintal
|
Nò æ det barre det inkji vare nasefiskji!
|
check
|
nat
|
|
|
nøtt (særleg bruka om hasselnøtt)
|
Der låg mykji nati unde hosletréæ nórd i líinn.
|
check
|
nateskal
|
|
|
skal på hasselnøtt
|
Det kan vèr' vóndt å knekkje nateskali mæ tonnó.
|
check
|
natkjynn
|
|
|
kjernen i ei nøtt
|
Du må inkji kaste natkjynninn, den ska' du ète!
|
check
|
natkråke
|
|
|
nøttekråke
|
Natkråkâ æ fæl ti' take maten av småfugló.
|
check
|
natskul
|
|
|
nøtteskal Somme seier "nateskul".
|
Der låg fullt av natskul unde haslerunnó.
|
check
|
nattetré
|
|
|
trestykke (ca. 70 cm) med handtak; bruka til å banke tøyet med når ein vaska ute ved ein bekk eller elv
|
Fysst Birgjitt tvó klæi i bekkjæ, natta 'u út såpâ mæ nattetré.
|
check
|
nattúr'e
|
|
|
menneskenatur, sinnelag; bruka berre i eintal
|
Anlaug hèv' så sérs gó'e nattúr'e, å sipar si allstǿtt greitt.
|
check
|
nau'bergje
|
|
|
ulikt provisorisk utstyr som ein kan greie seg førebels med
|
Hesjetrå'en va' a gó' nau'bergje itt an inkji ha' anna å hjelpe si mæ.
|
check
|
naudstak
|
|
|
naudstilfelle
|
"Det høyre líti skóg'e ti' garó, barre så mykji at det kunna hoggast i a naudstak", fortålde Torjús.
|
check
|
nau'hú'
|
|
|
overhud
|
Det va' barre nau'hú'í eg skrapa âv, så eg blǿdde inkji.
|
check
|
nauljó
|
|
|
naudrop
|
Mi sprunge ti' mi finge blódtèven då mi høyre nauljó né'mæ åne.
|
check
|
naus'e
|
|
|
fjellknaus
|
Håmåren æ enn kjend'e naus'e på Rysstad.
|
check
|
nautehòvúd
|
|
|
nedsetjande ord om person som gjer eller seier noko dumt
|
Sòdan a nautehòvúd æ det inkji nåkå å brý seg om!
|
check
|
nauteland
|
|
|
urin frå ku (samla opp igjennom inneforings-sesongen; berre bruka i eintal)
|
Da kjøyre nautelandi útive vodden. Nautelandi va' gó' hevd.
|
check
|
nauteskræe
|
|
|
kukake (turka eller hardna lort)
|
'Er æ fullt av nauteskræu út'å vègjæ nò!
|
check
|
nauteslæpe
|
|
|
sti som husdyr har laga
|
Det kan vère lageleg for fókk å fýe nauteslæpó
|
check
|
nautestrik
|
|
|
tåpeleg påfunn, fantestrek
|
D'æ a fælt nautestrik å leggje teiknestifti på stǿlin ti' fókk.
|
check
|
nautevèg'e
|
|
|
sti for husdyr
|
Rundt støylen kunna det vère mange nautevègji.
|
check
|
navletåg
|
|
|
navlestreng
|
Fær båni navletågjí rundt halsen, kan det vère lívhætt.
|
check
|
navreskjær
|
|
|
skjerestålet i ein navar
|
An lýt kvesse navreskjæri for at nåvåren ska' bíte godt.
|
check
|
nebb
|
|
|
nebb
|
Fuglan mate ungan sikkå mæ makka beint ifrå nebbinn.
|
check
|
né'bèr
|
|
|
nedbør (snø eller regn)
|
Det hèv' vòre a kalleg né'bèr i nótt. Vare det alli slutt mæ desse né'bèræ?
|
check
|
nédblåse
|
|
|
rotvelte, nedblåse tre Sjå også vindfedde.
|
Nédblåsu va' 'er mange av ette dei fæle stormæ i januar 2000.
|
check
|
nedd'e
|
|
|
bruka i uttrykket enn kald'e nedd'e (bruka berre i eintal)
|
'Er va' an kald'e nedd'e i kveld, det vare nóg kaldt i nótt. Eg lýt klæ meg godt i dag, for 'er æ enn fæl'e nedd'e.
|
check
|
nédfaddi
|
|
|
epilepsi
|
Nédfaddi va' enn kallèg'e sjúkdóm'e førr'e, men no æ 'er godt midisín. Då Tóne fekk né'faddi, tók doktaren av 'enni fǿrarkórti.
|
check
|
nédslagshúve
|
|
|
vinterlue med øyreklaffar
|
Nédslagshúvâ æ vorm å gó' i austørjunn.
|
check
|
negg'e
|
|
|
stikk som gjer vondt; lokal smerte, nag eller sorg
|
'U fekk an negg'e for bringâ. Eg fekk an negg'e í meg av sinni.
|
check
|
neikting
|
|
|
nekting
|
Mi ha' sikre bivís, men mi høyre alli anna 'ell neikting frå dessa fantó.
|
check
|
neirivèg'e
|
|
|
veg som ligg lengre nede i terrenget
|
Neirivègjen æ nédmæ åne, å æ nòkå breiare 'ell evrivègjen.
|
check
|
neisti
|
|
|
gneist
|
Du lýt passe deg for neistó fysst du brukar smergelsive!
|
check
|
né'kåne
|
|
|
1. barselhjelp 2. kvinne som ventar barn
|
1. Góme va' né'kåne i mange fǿsla. 2. Jóremoirí kåm i tí'i ti' né'kånunn.
|
check
|
nélikost'e
(H)
|
|
|
nøkkelost
|
Eg kaupte mi nélikost'e i dag, på búinn.
|
check
|
nenni
|
|
|
"såvidt få seg til å gjere"
|
'An hèv' visst nenni ti' slå ihèl kjeslingan.
|
check
|
neppetong
|
|
|
tang med rund "kjeft" (bruka t.d. av sylvsmedar)
|
An lýt have neppetong itt an vi' rundle âv kantan på a blèkplate.
|
check
|
nerk'e
|
|
|
kraft, styrke, spenst, innsatsvilje; bruka berre i eintal Sjå også nerka.
|
"Kjètil æ sterk'e, gong på gong hèv' 'an sýnt sin nerk'e" (rim).
|
check
|
nès
|
|
|
nes
|
Der æ allstǿtt vått på nesjó.
|
check
|
nésjø̀l
|
|
|
kneskål
|
Eg sló meg så i nésjø̀linn at eg fekk vatn i nétti.
|
check
|
néskjø̀l
|
|
|
kneskål Sjå også skjø̀l.
|
Torgrím snåva i an stein'e, raut 'å hovdi, å sló eine néskjø̀lí så vóndt at 'an halta.
|
check
|
neslingepòsi
|
|
|
nettmagen (del av magen til eit jortedyr, ved sida av "huvâ")
|
Neslingepòsen kan an inkji brúke ti' kurveskjinn.
|
check
|
nesslag
|
|
|
plass der ein set ut fiskegarn
|
I Soksoddi va' a godt nesslag førr'ell det varte undestemt.
|
check
|
nest'e
|
|
|
sting
|
Eg tók nestin i gjår, å det sér út ti' at såri grór greitt.
|
check
|
nèt
|
|
|
nøtt Sjå også nèt (inkjekjønn)
|
Nò have mi vòre i nateskóg å funne mykji nèta.
|
check
|
nèt
|
|
|
1. nett, netting 2. fiskegarn 3. detalj i løyesaum Sjå også nèt (hokjønn).
|
1. Eg kaupte a nèt mæ abbelsínu. 2. Mi finge fisk'e i adde nètó mi sette út i Stavatn i gjerkveld. 3. Nètí sauma mi allstǿtt mæ kaméletrå'e, å så fylte mi mæ løye.
|
check
|
netje
|
|
|
feitthinna rundt vomma til eit dyr
|
Itt an slaktar vare netjâ lagd i vatn mæ ei gong.
|
check
|
netjeskjý
|
|
|
skyer som er lette og samanhengande
|
Itt mi såge netjeskjý på himmelæ, då venta mi vind'e.
|
check
|
netjetåg
|
|
|
talg av netjer
|
Netjetågjí reikna da for mætare 'ell onnó tåg.
|
check
|
netlag
|
|
|
stad der det vert lagt ut fiskegarn
|
Ifrå desse oddâ æ der a godt netlag.
|
check
|
nètråte
|
|
|
stong til å setje ut fiskegarn med
|
Itt da inkji ha' pråm'e, brúka da nètråte ti' å setje út nèt mæ.
|
check
|
nétt
|
|
|
kne
|
Njóne mí æ fillne. Eg ligg'e 'å njó. "Brent brau å súrt saup legg'e an mann'e 'å njó". (Ordtøke) An lýt leggje seg å néttí ska’ an få ti’ detta. Eg æ så mó i njó ette desse heietúræ.
|
check
|
nettfisk'e
|
|
|
aure som ein fangar i garn på om lag 300-400 gram
|
Nettfiskjen va' létt'e å selje.
|
check
|
netti
|
|
|
fjellknatt
|
An sér vídt frå dei nettâ, mi kadde 'an Skagestøylsnetten.
|
check
|
nèv
|
|
|
1. sidegavl på td eit tròg 2. noko som stikk ut (td eit kvasst hjørne)
|
1. Di eine nèvi ha' fare av trògjæ. 2. Eg stanga meg i nèvæ å sílblǿddi.
|
check
|
nèvefydd
|
|
|
noko som fyller neven ("måleeining")
|
Eg fekk a nèvefydd mæ drops av 'enni Annlaug.
|
check
|
nèvehogg
|
|
|
neveslag
|
Haddvår fekk si a nèvehogg då 'an ǿrte si út mæ 'an Taddeiv.
|
check
|
nèverétten
|
|
|
uttrykk bruka om at det er den sterkaste som rår (bruka berre i bunden form eintal)
|
Nèverétten æ úlovlèg'e å brúke nò ti' dags.
|
check
|
nígare
|
|
|
kvinne frå Nigard (Homme, Røysland osb.)
|
Da våre trjå nígaru, å tvæ av da héte Yngjebjør.
|
check
|
nígari
|
|
|
mann frå Nigard (Homme, Røysland osb.)
|
Det gjekk godt mæ dei tvei nígaró som gjinge i rås.
|
check
|
nik
|
|
|
innpåsliten (bruka om menneske og dyr)
|
Gjeitan kunn' vèr' nåkå fæle nik.
|
check
|
nikaflus
|
|
|
innpåslite, påtrengjande og / eller masete dyr eller menneske Sjå også nike, nike seg, nikjen og flus. Somme seier "nikeflus".
|
Tåtelomb kunn' jamt vère nåkå fæle nikaflus.
|
check
|
Nikelos
|
|
|
Niklos
|
Nikelos gjåre pomm kvílâ sí å hæga seg, sundagsmorgónen.
|
check
|
nikkersa
|
|
|
nikkers (bruka berre i fleirtal)
|
Engjilsmennan gjinge tídt mæ nikkersa fysst da færiéra i Nòrik i gamle dage.
|
check
|
nippepinni
|
|
|
pinne eller stav til å nippe med eller spile pinn med
|
Jentun våre bèt'e 'ell gútan mæ nippepinnâ.
|
check
|
nipr
|
|
|
smått og vent
|
Nò vare det helst'e havt nåkå smått nipr mæ króka å hòlekróka på línesaumæ.
|
check
|
niprell
|
|
|
harerug
|
D'æ helst'e frætti som var' kadda niprell.
|
check
|
nirkl
|
|
|
1. knirk i t.d. dør 2. bruka om personar som er svært nøyaktige og mest aldri vert ferdige med noko
|
1. Du lýt olje gjengjun så mi sleppe detta nirkli! 2. Targjær æ slig a nirkl, 'u vare mest'e alli færig mæ saumæ sí.
|
check
|
níst
|
|
|
kvass og spiss lyd Sjå også níste. (Somme brukar ordet som hankjønnsord. An níst'e: Eg høyre an níst'e, å då va det a lǿmendi som stó' å skvakka).
|
Der kåm nåkå níst frå lǿmendæ då eg pirka hítí det mæ stavæ.
|
check
|
nístòge
|
|
|
kvinne frå Nistog (Åmli, Viki, Homme, Rygnestad osb.)
|
Odd trjå nístògun fýgdest ti' festæ laudagskvelli.
|
check
|
nístògji
(V)
|
|
|
mann frå Nistog (Rygnestad, Flateland, Homme, Viki, Åmli osb.)
|
Det æ sò mæ dei Nístògâ, kjæm 'an 'kji, så sit' 'an.
|
check
|
nit
|
|
|
luseegg
|
Moirí greidde håri 'å dótte' sí å athuga om der kunna vèr' nita.
|
check
|
nív'e
|
|
|
kniv Sjå også eiskjeinív'e og jungji.
|
'An stakk níven n'i eisjeií.
|
check
|
niveplagg
|
|
|
bunadskaut til kvardags som ein bind under haka og så attom halsen; helst bruka av eldre kvinner Sjå også plagg og skaut.
|
Kvendí brúka niveplagg heile dagan, antel da våre úti ell' inni.
|
check
|
nívlâ'
|
|
|
stativ på veggen til å setje slireknivar i (knivar utan slire)
|
Nívló'í vorte sette på an lagelèg'e plass'e i stògunn.
|
check
|
nívshókk'e
|
|
|
metallbeslag på knivskaft
|
Det va' an vén'e nívshókk'e på nívæ dí!
|
check
|
nívskuff'e
(V)
|
|
|
skuff til kjøkkenbestikk Somme seier "níveskuff'e".
|
Di ljóte finne dikkå ètegogni sjave, i nívskuffæ, unga!
|
check
|
nívsodd'e
|
|
|
odd på kniv
|
Ska' du skjère namni ditt i an búevegg'e, lýt du have an kvoss'e nívsodd'e.
|
check
|
nívsrisp
|
|
|
lite sår etter kniv
|
D'æ va' 'kji kå a líti nívsrisp eg fekk på læræ mæ eg sat tægdi.
|
check
|
nívstangji
|
|
|
enden av kniven som vert fest i skaftet
|
D'æ greitt at nívstangjen æ nòkå újamn'e så 'an heng'e bèt'e på skaptæ.
|
check
|
njósk
|
|
|
knusk (laga av bjørkesopp; bruka berre i eintal) Sjå også njóskekjúke.
|
Njóskji varte sói i sterkt lút å banka så det varte mjúkt. Njóskji va' så ellfímt at det varte an gló'e fysst da slóge neista mæ ellstål.
|
check
|
njóskekjúke
|
|
|
bjørkekjuke som er god til å lage knusk av Sjå også njósk og kjúke.
|
Det vare mykji godt njósk av desse njóskekjúkunn!
|
check
|
njótre
|
|
|
fingerknoke
|
Njótrun mí vorte hú'rusa då eg fekk an stein'e ive handebakji.
|
check
|
njúpe
|
|
|
nype Sjå også njúperunni og njúpetré og njúpelús.
|
Njúpun æ gó'e ti' suppe.
|
check
|
njúpelús
|
|
|
nypefrø Sjå også njúpe.
|
Det va' vóndt å få njúpelýsa nédette ryggjæ.
|
check
|
njúperunni
|
|
|
nypekjerr Sjå også njúpe, njúpetré og tinnér'e.
|
Njúperunnan hav' kvosse tagga.
|
check
|
njúpetré
|
|
|
nypekjerr Sjå også njúperunni og tinnér'e.
|
Fysst maten minkar seinhaustis, æ fuglan fæle ti' vèr' i njúpetréó.
|
check
|
noglesoks
|
|
|
negleklyppar
|
D'æ greitt have gó' noglesoks itt an ska' klyppe neglan.
|
check
|
nokk'e
|
|
|
krokar på ei rokkesnelle
|
Nokkan halde tråæ på plass i snælunn.
|
check
|
nokkevrie
|
|
|
lykkjer på spinnetråden som oppstår i krokane på spinnesnella
|
Nokkevriu å sulteléi æ leie spònelýti.
|
check
|
nómi
|
|
|
døl eller evje i elva
|
Tarald Nomeland meinte at "Nómeland" kåm av substantívæ "nómi".
|
check
|
nón / nó'smat'e
|
|
|
middag (kl. 14.00 frå gamalt av) Sjå også fyrenón, ettenón og nónsbil.
|
Æ det 'kji snart nóni, nò, eg æ solten som an erv'e!
|
check
|
nordbúi
|
|
|
person som bur i Nordibø
|
Nordbúan hav' støyla 'å Midtfjøddó.
|
check
|
Nórdibǿ-Finndalen
|
|
|
grendenamn på Finndalen som høyrer til Nórdibǿ i Valle
|
I dag æ der trí støyla i Nórdibǿ-Finndalæ; dèt æ Neiretjynn, Bǿli å Optestøyl.
|
check
|
Nórdibǿ-Stavedalen
|
|
|
grendenamn på Stavedalen som høyrer til Nórdibǿ i Valle
|
Det æ nórdbúan som have støyla å slåttu i Nórdibǿ-Stavedalæ.
|
check
|
Nórdlandi
|
|
|
gammal seiemåte for Vestlandet
|
Tarkjell laup âv på Nórdlandi.
|
check
|
nórdlé
|
|
|
nordside
|
Eg lýt beise veggjen 'å nórdlénæ snart.
|
check
|
nórdlýsu
|
|
|
nordljos; helst berre bruka i ubunden form fleirtal
|
Der va' nåkå ivelagji véne nórdlýsu i nótt.
|
check
|
nórgare
|
|
|
kvinne frå Nordigard (Tveiti, Kveste osb.)
|
Nórgarun såte å spunne myrks i midjom.
|
check
|
nórgari
|
|
|
mann frå Nordigard (Kveste, Rygnestad osb.)
|
Sýgaran mǿtte nórgaró på hægste heiinn.
|
check
|
Nóribǿ
|
|
|
samlenamn på Kjelleberg og Sagneskar (inkl. Lii) og Prestegarden i Valle (Gardsnummer 40, 41og 42)
|
Kråmbúin æ midt i Nóribǿ.
|
check
|
Nòrik
|
|
|
Noreg
|
I Nòrik hav' mi mange úlíke dialekta.
|
check
|
norskji
|
|
|
mann eller kvinne frå Noreg
|
Kòsi gjekk det mæ norskó i Óberstdorf? Nei, norskan gjåre det filli.
|
check
|
nórstòge
|
|
|
kvinne frå Norstog (Rygnestad, Løyland, Dale osb.)
|
Båa nórstògun heite Gunne ette gómeró sikkå.
|
check
|
nórstògji
|
|
|
mann frå Norstog (Rygnestad, Løyland, Dale osb.)
|
Nórstògjen kåm tanandi, hesten ha' slite seg ó' tjóræ.
|
check
|
nòs
|
|
|
nase
|
Fysst an hèv'e snykkjekrím, renn'e det ó' nòsinn. Det gjèr' mykji an tommi på a long nòs! (herme)
|
check
|
nó'sbil
|
|
|
middagsleite (om lag kl 14-16; bruka berre i eintal) Sjå også nón.
|
Kan du 'kji kåme innom, nó'sbil?
|
check
|
nó'sblund'e
|
|
|
liten svevn etter nó'smatæ
|
Det æ godt mæ an nó'sblund'e i slåttæ.
|
check
|
nòsebòr
(V)
|
|
|
nasebor
|
Fysst eg æ krímsjúk'e, æ eg jamt tétt'e i nòsebòró.
|
check
|
nòsebòre
(H)
|
|
|
nasebor
|
Inkji grav deg sossa i nòsebòrun, det æ så ulkeleg at!
|
check
|
nòsekrím
|
|
|
rennande nase
|
Eg hèv' inkji havt féber, men a fælt nòsekrím.
|
check
|
nóss-él
|
|
|
regnbye midt på dagen ("nón" er klokka to) Sjå også nón og él.
|
Mæ rundballing av grasæ æ 'kji nóss-élí så leie.
|
check
|
nósskvíld
|
|
|
kvilda etter nóni (skulle vere to timar lang)
|
Nósskvíldí va' viktig i hardaste slåttæ.
|
check
|
nóssøykt
|
|
|
arbeidsøykt i eldre tid mellom kl. 11.00 og 14.00 Sjå også nón og øykt.
|
I nóssøyktinn va' det mykji å ríve út såtun å vende høytti.
|
check
|
nótebein
|
|
|
gripebrett på hardingfele
|
Órdi "nótebein" æ inkji godt kjent midjom fókk flést.
|
check
|
nótehest'e
|
|
|
stolen på ei fele
|
Der æ véne krulla på desse nótehestæ.
|
check
|
nótt
|
|
|
natt
|
Eg låg på heiinn tvæ nétte.
|
check
|
nóttebiti
|
|
|
overflate på snø som frys noko til om natta
|
Sólí ska' 'kji skjíne lengji fysst det vårar, førr'ell nóttebiten løysest opp.
|
check
|
nóttebul'e
|
|
|
nattrøye utan armar og krage
|
Denné nóttebulen hèv' eg havt i tjúge år.
|
check
|
nóttekjyl'e
|
|
|
nattefrost
|
'Er hèv' vòre nóttekjyl'e, så eplevísen hèv' fròsi.
|
check
|
nóttesvimn'e
|
|
|
nattesvevn
|
'Er æ så heitt nò at det gjeng'e útive nóttesvimnen.
|
check
|
nóttevòke
|
|
|
nattevaking
|
An vare nòkå tròta av dei nóttevòkunn.
|
check
|
nóttís'e
|
|
|
is som har lagt seg siste natta
|
An ska' alli gange på nóttísæ.
|
check
|
nóttong'e
|
|
|
nottung (volum-måleeining, 1 nottong = 5,8 liter, 1/3 skjeppe)
|
Denné hókkjen tèk'e ein nóttong'e.
|
check
|
nubb'e
|
|
|
treplugg til å feste skosolen med (ca. 1 cm lange og tykke som fyrstikker)
|
Æ dessa sólan feste mæ nubb'e?
|
check
|
nubbe
|
|
|
kniv med avbrote eller stutt blad Sjå også snubbe.
|
Mi brúka nubbâ tídt ti' å merkje saui. Æ 'u gåmó, denna nubbâ?
|
check
|
null'e
|
|
|
rull, noko som er samanrulla Sjå også nulle.
|
Eg hève klæí mí i an null'e så da inkji skrovle så mykji i sekkjæ.
|
check
|
nurgl
|
|
|
arbeid som er ugreitt og går seint
|
Det varte barre nåkå nurgl mæ 'ó Svein.
|
check
|
nurgl'e
|
|
|
person som er noko puslete i arbeid og mest aldri vert ferdig med det han skal gjere Sjå også nurgle.
|
Tvei nurgla såte i hóp å nurgla mæ nåkå smått nurgl.
|
close
|
nussi
|
|
|
klem på kinnet Sjå også nussast.
|
|
check
|
nútart'e
|
|
|
misvokster (dårleg vekst)
|
Der æ an nútart'e i åkræ, 'an stend'e plent i stâi.
|
check
|
núte
|
|
image
|
rirkule, knute, unormal utvekst på trestamme
|
Nútu æ greie imni ti' å svorve bodda av.
|
check
|
nút'e
|
|
|
1. rund fjellformasjon 2. knute 3. "knute" i halsen etter å ha ete for mykje av noko; berre bruka i bunden form eintal Sjå også rennenút'e.
|
1. Då 'an kåm oppå núten ha' 'an a vént útsýn útive heian. 2. Núten va' så hardt nýtt'e at 'an fekk 'an alli opp'tt'e. 3. Eg fekk núten då eg ha' ète så mykji kurv'e.
|
close
|
núve
|
|
|
sau med stutte øyro
|
|
close
|
nuvr'e
|
|
|
person som ikkje er flink med hendene Sjå også nuvren, nuvrelèg'e (V) og nuvreleg (H).
|
|
check
|
nýa
|
|
|
ny (månefase)
|
Di néa leiver, tèk'e nýa mæ.
|
close
|
nyddingji
|
|
|
mindre steinar lagde på større steinar, til merke om at her går vegen, også bruka som bytesteinar på heia Sjå også nydde og nylt'e vèg'e.
|
|
check
|
Nýestog
|
|
|
den nyare stoga (vert ikkje bøygt) Sjå også gamlestog, stòge og røykstòge.
|
Gýró treivst inkji i Nýestog.
|
close
|
nýgrói
|
|
|
nytt gras om våre / der snøen smeltar Sjå også grói.
|
|
close
|
nykkjetong
|
|
|
tang til å bøye hesteskosaum når ein skor hesten
|
|
check
|
nykla
|
|
|
lite trådnyste av ullgarn
|
Eg hèv' spita denné sokkjen av mange små nyklu.
|
check
|
nyppi
|
|
|
all ulla frå ein sau
|
Eg tók av tvau nyppi av haustuddinn som ska' vare ti' spitegån.
|
check
|
nýra
|
|
|
nyre
|
Fysst mi slakta vurte nýrun malne som da våre.
|
check
|
nyss'e
|
|
|
vond lukt (bruka berre i eintal) Sjå også nysse.
|
"Der æ an nyss'e i desse mjåkkjinn, men an kan drikk' 'æ", seie Gró.
|
check
|
nysse
|
|
|
knippe eller haug med eit eller anna (t.d eit høyfang)
|
Hèr kjæm'e eg mæ a nysse mæ høy ti' 'enni Kranselí.
|
check
|
nyste
|
|
|
niste
|
Èg hèv' allstǿtt ost'e på nystunn.
|
close
|
nysteskreppe
|
|
|
nisteskreppe
|
|
check
|
nystøskje
|
|
|
øskje av tre til å ha lefser i (bruka t.d. til å ha mat i for ei kvinne som hadde fødd barn)
|
Æ 'u gåmó, denna nystøskjâ?
|
close
|
nyttugheit
|
|
|
arbeidsam, nyttig
|
|
check
|
nýve
|
|
|
rest av øyro; på dyr
|
D'æ så vént mæ nývu, sa 'u, 'u hoggje av øyró på sauó.
|
close
|
nýv'e
|
|
|
person som slår med knytta neve eller hard stokk
|
|
check
|
nýve
|
|
|
"bekymra rynke" i panna like over nasa
|
Haddvår sat mæ nýve i blèsunn å va' så tankemykjen.
|
check
|
nývi
|
|
image
|
liten bit av noko td tre
|
Dessa nýví kunn' mi hav' ti' vé'e.
|
check
|
nyvleveir'e
|
|
|
ver med små horn (nyvla)
|
Dei tvei nyvleveirin åkkå sjå 'kji så staselège út som honnåran.
|
check
|
nyvli
|
|
|
horn som såvidt har vakse ut av hovudet Somme seier "nivli".
|
Veiren ha' nåkå små nyvla.
|
check
|
nyvli
|
|
|
lite avkapp av tremateriale
|
Hav' di plukka opp nyvlí som liggje rundt hǿvlebenkjen?
|
check
|
nýårsepdag'e
|
|
|
nyttårsaftan Mange valldølar seier "nýårsepda'n"
|
Nyårsepdagjen æ det vakemesse i kjørkjunn, klokka toll.
|
close
|
næmingji
|
|
|
læregut, nybyrjar
|
|
check
|
næpe
|
|
|
kålrot
|
Só'ne næpu æ godt attat fisk'e, lefsu å spa.
|
check
|
næpegar'e
|
|
|
åker med kålrot
|
Sòme ha' næpegar'e fysste åri da ha' bròte opp a nýtt stykkji.
|
close
|
næpegróv
|
|
|
frostfri gróv eller hole som var grave inn i ei sandbraut (der næpun kunne halde seg kalde og friske)
|
|
close
|
næpekål
|
|
|
blad på kålrot
|
|
check
|
næpespa
|
|
|
"Suppe" laga av kveitemjøl, mjølk, fløyte og kokekrafta av fisk eller kjøt og kålrot. Det er ulike samansetjingar av råstoffa som vert bruka, og mengda av det einskilde. "Næpespai" er ein del av den tradisjonelle jole- og nyttårsmaten i øvre Setesdal. Somme seier berre spa.
|
Lefse, næpespa å fisk'e æ den besti jólematen èg kan få.
|
check
|
næpestudent'e
|
|
|
person som er på slutten av utdanninga si på landbruksskule (noko nedsetjande ord)
|
Næpestudentan gjinge mæ gúle brèmhúvu på sluttæ av útdaningjinn.
|
check
|
næringssút
|
|
|
sut for å ikkje greie seg økonomisk
|
Sòme finge næringssút fysst da vurte gamle.
|
check
|
nævr
|
|
|
never
|
'An kan flette nævra i håbballæ.
|
close
|
nævreskrukke
|
|
|
"spann" laga av never t.d. til å plukke bær i Sjå også nævr.
|
|
check
|
nǿgle
|
|
|
1. ferdigsauma "bandasje" utanpå bandasjen for ein skadd finger 2. hette til å ha på fingeren eller fingrane når ein har arbeid som slit hardt på huda (td spinning)
|
1. A nǿgle æ gó' å have åttenat fæslæ, for då kan an binde rundt úvléen så 'u inkji dett'e av. 2. Sat an i dagevís å spann, laut an mest'e brúke nǿgle.
|
close
|
nǿri
|
|
|
til å gjere å med
|
|
check
|
nåa
|
|
|
garnnyste Somme seier "gån-nåa".
|
Eg hève mange nåu mæ røkkjingegån.
|
check
|
nåe
|
|
|
deig Sjå også verbet nåe.
|
Eg hèv' tvæ nåu, ei stumpenåe å ei ti' rosínkaku.
|
check
|
nåetròg
|
|
|
stort trau, bruka til å kna deig til flatbraud og lefser
|
Nåetrògji æ hólka út av an tykk'e stokk'e.
|
close
|
någauk'e
|
|
|
gauk som gjel frå nord; varsel om ulukke og død (den som høyrde gauken kom til å døy same året)
|
|
check
|
nå'i
|
|
|
nåde
|
Guss nå'i æ ovstór'e.
|
check
|
nålehús
|
|
|
nåleskrin
|
"Eg finn'e alli att'e nålehúsi mitt", sa kåna, 'u sille stoppe sokkan 'ass Òlav.
|
check
|
nålstrå'e
|
|
|
tråd som er høveleg lang til å sy med
|
Itt nålstråen æ for lang'e, æ det fórt ti' at 'an snorglar seg.
|
check
|
nåmtróe
|
|
|
Vinkelforma trobord som ligg over langveggen i ein lafta bygning. Det er hogge ut for sperrene slik at trobordet tettar heilt mot øvste stokken (stavlægjâ). Sjå også tró, tróe og reisingetró. Somme seier "nåmtróe".
|
Nåmtróâ æ arbeissam å stelle ti'.
|
check
|
nåost'e
|
|
|
ost (som er laga av surmjølk, rømme, salt og karve) Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag. Sjå også nåe.
|
Nåost'e va' godt i hóp mæ smø̀r å brau.
|
close
|
nårislegras
|
|
|
Linnea borealis (lækjeplante)
|
|
check
|
nåsle
|
|
|
brennesle
|
Dèr nåslun vakse æ allstǿtt gód jórd.
|
check
|
nåvåri
|
|
image
|
navar (konisk eller jamtjukt trebor utan skruve i midten)
|
Gunnår æ gó'e ti' å smíe bådi navra å låsa.
|