Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på M: 327 | Totalt: 6892 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check madrasse

madrass

Desse nýe madrassun æ góe å liggje på.

check magekríkje

difteri

I fangeleiró va' der mange som dǿe av magekríkje.

check magemunn'e

mellomgolv

Det æ vóndt å få a slag i magemunnen.

check mageriv

mageknip

Ko plag' dú gjère itt du fær mageriv?

check mageskjèru

mageknip ( berre bruka i fleirtal)

Eg fekk slig mageskjèru at eg laut leggje meg né'å.

check magji

mage
Sjå også magemål og magetægd'e.

Eg hèv' tídt så vóndt i magâ.

check mak

mas

D'æ a mak mæ dei reklamunn på TV2.

check make
image

reiskap til å møykje skinnfeller
Somme seier "skjinnmake".

Kan 'kji dú Bóa né'å trandan å sveive makunn i dag?

check makebýti

makeskifte

Det varte makebýti midjom 'ó Haddvår å Tór om slåtteteigjin 'pi Tóne.

check makeflus

innpåsliten, påtrengjande og / eller masete
Sjå også nikaflus.

Knút va' a fælt makeflus.

check makegogn

bøygd stor metallklave fest til veggen til å møykje skinn til skinnfellar

An laut gange mæ makegogninn mange gongu ti' dagjæ i fleire dage.

check makestokk'e

"stokken" i skjinnmakâ

Det va' viktigt arbei mæ makestokkjæ for å få fyddun góe å varme.

check makkehús

puppe

Trú detti makkehúsi vare ti' a fívrell?

check makkeklýsse

fiskeagn av fleire meitemarkar

Detta va' a góslèg makkeklýsse for fiskjen!

check makkemjø̀l

"mjøl" etter makk i tre

Det æ unde borkjæ makkjen èt'e gongji i vé'e så det vare makkemjø̀l.

check makkesmòg

gang eller kanal etter makk i td eple og rotfrukt

Der va' mykji makkesmòg i sǿtepló.

check makrél'e (H)

makrell

Makrélen æ gó'e å steikje, men æ 'an for feit'e kan der vère a transmòk í 'ó.

check makril'e (V)

makrell

Makrilen æ gó'e å steikje, men æ 'an for feit'e kan der vère a transmòk í 'ó.

check makthækn

sterkt ynskje om makt

Makthækn kan fǿre ti' mykji gali.

check mal

halvkuleforma sylvstas (filigran, med lauv i toppen; bruka td i blåkuptunn i staden for knappar)

Eg hèv' fengje nýe mali ti' blåkuptunn mí.

check malehekti

plate med tre maler i rekkje (trígjårt; bruka i stakkslínunn)

Malehekti i stakkslínunn æ drusteleg å vént.

check maltskarm'e

karm (ramme) til å lage malt i

An lýt leggje konni jamnt i maltskarmæ.

check maltstump'e

brød laga med malt
Sjå også stump'e.

Maltstumpen va' sǿt'e å gó'e.

check malttøyr'e

tøyver (slik at ein fekk grøype malt)

Helgómisflaumen seinhaustis kunna vère a tí' for malttøyren.

check Mamme

Mamma
Sjå også Papa.

Mamme fydder níttí år nò i agust.

check manabakkji

marbakke (der skråninga ute i vatnet stupar bratt nedover)

Passi dikkå for manabakkâ, bonn, dèr æ spélegt!

check manggjýve

bygning med fleire rom

Ko æ detti for slags manggjýve du hèv' sett opp?

check mann'e

1. mann
2. ektemann

1. Ingjen av monnó kóme ti' rétt tíd.
2. Fysste mannen 'enni Svålaug hét Gjermund.

check mannelórt'e

menneskeavføring

På plassa dèr det samlar seg fókk å der inkji æ kåmåri, kan det vare plagu mæ mykji mannelórt'e útivi.

check mannemat'e

menneskemat

Fysst an barre grøyper konni vare det inkji mannemat'e.

check mannemòn'e

skilnad på folk (ein vert sedd på betre enn ein annan eller " folk flest")

"Mannemònen æ så líten hèra i bygdinn", sa sòme gamle.

check mannetykkji

likande framferd (verte tykt godt om)

Tór ha' slig a mannetykkji at 'an fekk allstǿtt mange mæ si itt det va' nåkå 'an villi.

check mannevèg'e

livsvegen (få eit normalt og akseptabelt liv)

Mannevègjen kan vèr' krevjandi å fýe.

check mannlòge

lokal skjønsnemnd (for å avgjere ein tvist)

A mannlòge kunna avgjère nær an sille reise ti' heis mæ búskapæ.

check mannskâi

manndrap

Vónde-Orm Víkjinn kåm i mannskâi å rýmde at Finndalæ.

check mannslík

utskore eller støypt bilete av eit menneske

'Er finst an bistemt'e halsring'e som vare kadda "mannslík".

check mannslíksýe

Bunadsylje med boler. På kvar bole var eit andlet prega inn. Kunne òg vere på ein halsring (hornring)

Mannslíksýu ha' da i gamle dage, men æ vel sjella å sjå i dag.

check mannslypt

tyngd som ein vaksen mann greier å lyfte

Itt an sille múre stei'gjæri, måtte inkji steinan vère tyngri 'ell a mannslypt.

close Mannspann

gard på Kyrvestad (Vaddebø)

check mannsverk

gamalt mål på ei viss jordvidd

"Ko stórt æ a mannsverk?", spúre Såvi.

check manntrjúg'e

snøtrug for folk
Sjå også trjúg'e og hestetrjúg'e.

Det kan stundom vère så laus'e snjór'e at an lýt brúke manntrjúga for å kåme fram på heiinn.

check mannyl'e

tung luft i ei forsamling; bruka berre i eintal

Eg fekk vóndt i hovdæ av dei fæle mannylæ.

check mare

1. frustrasjon
2. mareritt
bruka berre i eintal

1. D'æ a mare at alli snikkaran kunn' kåme som avtala!
2. Sigúrd ha' så vónd a mare i nótt.

check marefót'e

gammal type høyskogsslede

"Slé'an kadda da helst'e marefǿta", sa Taddeiv.

check Margjitt

Margit / Margitt

Margjitt saumar så véne nåkå rósu på finglingevetti.

check mariablóm'e

marihand
Somme seier "marablóm'e".

Hèv' du sétt maríablóm'e i år?

check maríblóm'e

flekkmarihand

Maríblómen æ an úalmindeleg vén'e orkidé'e.

check marjastakk'e

marikåpe

Blómenamni marjastakk'e var' alli brúka lenge'.

check marjemess

marimesse (25. mars)

Marjemess æ an merkjedag'e.

check mark

Gammal norsk mynteining. I gammalnorsk tid lik 8 øre (24 ertogar, 240 penningar), på 1800-talet lik 1/5 spesidalar el. 24 skilling.

Mark æ a gåmó mynteining.

check mark

merke, teikn

D'æ a filli mark for veiræ at katten èt'e gras. Sauin mí have mork i båe øyró.

check markeból

gammalt mål på ei viss jordvidd (vart betalt i mark i landsskyld)

Mi trú inkji at ordi "markeból" hèv' vòr' nåkå ví'are brúka i talemålæ åkkå.

check marót

tverr, sta, vrang

An fær alli rukk' 'ó, 'an æ plent som a marót.

check maserall'e

spøkefull nemning på ei musikkframføring

"Å, det va' an vén'e maserall'e!", sa Aslag.

check masjón'e

konfirmasjon
Sjå også masjonsbonn.

Masjónen va' fysste sundagjen ette påske førr' i tí'inn.

check masjónsbonn

born som får konfirmantførebuing; bruka berre i fleirtal
Sjå også masjón'e, gange for prestæ, gange lèse, konformant'e, konformére, teikne seg og vare framtèkjen.

Æ det mange masjónsbonn i år?

check maskjín

maskin

Detti maskjíni æ øy'lagt, eg lýt få mi a nýtt.

check matauver

matmons (vaksen mann som er svært glad i mat)

Ånund va' an matauver, men så varte 'an bulig'e au!

check mat'e

1. bygg
2. innhaldet i eit korn
3. mat

1. Bygg va' maten, mjø̀lmaten.
2. "Det fèr'e ti' vare mat'e", sa Sigúrd, då 'an vill' prǿve om konni ha' mata.
3. "Det vi' alt ette matæ", sa Lív, antel det æ fókk ell' dýr.

check matepli

matpotet

Det va' mateplí an fekk selje.

check mathús

mørkt og kaldt rom til mat

I mathúsæ ha' mi alt av mat'e, barre inkji eplí. Mathúsí laut vère músefríe.

check matpaggji

person som er svært matglad

Den lisli gúten æ an matpaggji, så 'an æ helst'e bulig'e.

check matskjøyti

innkjøpt mat i tillegg til eigen matavl

Det va' greitt have nåkå kaupepylse ti' matskjøyti.

check matsút

næringssut, redsle for å verte matlaus

Unde kríæ va' det mange som ha' matsút.

check matsvín
image

renna som fører kornet ned i kvernauga når det skal malast

Skakvonden rister matsvíni så at konni renn'e néd i auga.

check matså

små mengder mat, berre "spor" av mat

Mi ha' 'kji matsåí i húsæ. Mi ha' snautt matsåí etti.

check mattròt

verte tom for mat (bruka berre i ubunden form eintal)
Sjå også kosstròt og trjóte.

Der æ visst mattròt i Sýstog, mi ljóte skjøyte ti' mæ nòkå fyr' da.

check matvatn

vatn som var godt å drikke og lage mat med

Det va' viktig å have godt matvatn 'å støylæ, forotta mýrsmòk å sprakka.

check matvæte

drikke som ein brukar attåt maten (bruka berre i eintal)

'Er æ mangeslags matvæte: Vatn, saft, mjåkk, syr, kaffé, té, kakao, brús, å kansi anna au vare brúka.

check matǿl

heimelaga øl som inneheld lite alkohol

Matǿli varte au brúka som tostedrykk'e, å inkji barre attat matæ.

check mauremig

maurepiss

Mauremig på línklút'e brúka da på útslett.

check mauresand'e

sand som pissemauren har laga tue av i graset

Der æ sò skjemmi slå 'å dei åkfaddæ, avdí der æ sò mykji mauresand'e.

check mauretassi

bjørn som ikkje bryr seg om folk eller fe

Denna bjynnen som gjekk på Midtfjøddó va' barre an mauretassi.

close mauskr'e

mann som stappar fort i seg maten

close mauskre

kvinne som stappar fort i seg maten

check médel

pengar, eigedom, formue; bruka berre i eintal
Sjå også sigre médelen.

Hèv' an nóg av médel kan an kaupe si ko an vi'.

check mé'e

medejarn, klauvliknande spiss til å merkje av på over- og understokk når ein laftar, så dei skal passe saman

Sjå også mé'ejinn.

Det æ Knút som hèv' smía mé'en min.

check mé'ejinn

klauvliknande spiss til å merkje av på over- og understokk når ein laftar, så dei skal passe saman
Sjå også mé'e.

Fysst an timrar, lýt an hav' a mé'ejinn.

check méerit

strek etter mé'en så ein ser kor mykje ein skal ta av (økse, høvle)

Méeriti lýt vère godt sýnleg så an veit ko mykji an ska' take.

check mei'bræ

augnehår som irriterer og meider augo

An kan 'kji gange mæ mei'bræ.

check mei'bræklýpe

klype til å dra ut augnehår
Sjå også bræ.

Hèv' du sétt mei'bræklýpâ 'enni Anne?

check meierske

kvinne som arbeidde med heimekinna smør; uttrykk frå tida då bøndene kinna smør heime og leverte dette til "smørlagjæ", som "meierskâ" var ansvarleg for.

Ungan vorte jamt sende ti meierskunn mæ smø̀ræ.

close meikking

nekting, forbod

check meimingji

1. spor etter sledemeiar i snø
2. skóningji under slede- eller kjelkemei

1. Det vare hålt å kjøyre itt det æ ís'e i meimingó.
2. Mi løypte 'å kjåkkji om kveldi så det neista unde meimingó.

check mé'ing

strek med mé'ejinn i tømmerstokk når ein tømrar

Mé'ingjí sýner ko mykji an lýt take av an stokk'e for at stokkan passe greitt ihóp.

check meinís'e

veik og farleg is

På vårpartæ va' der jamt meinís'e på votnó.

check meink'e

trekjegle til leik eller spel (til leikar som "talpinn" og "talmunk")

Hèv' du sétt meinkjen, eg finn'e 'an alli att'e.

check meis'e
image

1. spesiell ryggmeis av tre
2. ramma til ryggsekken

1. Tjógjei batt hókkjen på meisen å reiste 'å støyli.
2. Meisen maka meg 'å ryggjæ.

check mei'spòsi

person som er til bry eller plage eller er i vegen

'An hèv' allstǿtt vòre an mei'spòsi.

check meistari

meister (td verdsmeister, vaktmeister)

Tarjei æ enn meistari ti' skjère út kubbestǿli.

check meit

rand eller spor i tre eller ski (td hoppski)
Sjå også meite.

Der æ trjå meita unde skjí mí.

check meitehǿvili

høvel til å t.d. lage spor i tre

Ska' an lage meita lýt an have an meitehǿvili.

check mell'e

1. møll (makk); kan gjere skade på klede
2. korn som skal malast på kverna, korn som er male
3. frø av då (ugras)

1. D'æ leitt itt mellen hèv kåm' inn i klæeskåpi. Da la tyreflísa i klæó mót mellæ.
2. Taddeiv kjøyre a lass mæ mell'e at kvinn'úsæ.
3. Frætti, ell' mellen, va' fælt ti' spreie seg i konnåkræ.

check mellefívrell

møll

Eg såg a mellefívrell som fauk inni loptæ, då æ eg allstǿtt så ræd for uddeklæó.

check mélsfókk

folk flest

Mi æ an slags mélsfókk, mi meine å gjère som dei fléste aire.

check mélungji

den mellonste av tre sysken

Det va' èg som va' mélungjen sjå åkkå.

check menna

voldgiftsmenn (3 personar: 1 frå kvar av partane og 1 som lensmannen utnemner)

Denne sakjí om vègerétten ljóte mi leggje fram for menna.

check menneskjinn

menneske

Detta menneskjinni vi' eg inkji hav' mei' mæ å gjère!

check mergefeiti

beinmerg
Mange seier "merg'e".

An kunna smørje på mergefeiti itt an va' sår'e 'å hondó.

check mérkan'e

amerikaner

'Er æ mange mérkana som leite ette syllfókk i Nòrik.

check merkjari

tømmermålar

Merkjaren mælte timri å merkte det mæ merkjeøks førr'ell mi støytte det på åne.

check merkjejinn
image

reiskap til å merke tømmer med

Merkjejinni laut vèr' kvosst fysst an sill' merkje lastí.

check merkjelepp'e

merkelapp

Fysst an vi' út å reise mæ flý lýt an have merkjelepp'e på koffertæ.

check merkjesètili

tømmeroppgjer (oppgjer for levert tømmer)

Merkjesètilen fekk an ette at merkjaran ha' merkt timri om våri, ihóp mæ oppgjèri som an fekk på an sjekk'e.

check merkjisdag'e

merkedag

Aire fibruar, kjynnemess, æ an gåmål'e merkjisdag'e.

check merr

merr, hoppe. Sjå også grahest'e, annæringji, jalk'e, fyl og fòli.

Merrí 'ass Tór tók út heim'tte o' skógjæ.

check merretøyg'e

1. hest som går eit stykke etter at hestekaren har "prutta" (sagt proo!)
2. vanske med å bestemme seg

1. Den músutti hesten 'ass Òlâv laut allstǿtt have an merretøyg'e førr'ell 'an stoppa.
2. Herjús kunna alli bistemme seg, 'an laut allstǿtt have an merretøyg'e.

check messemål

tida som høgmessa varer

"Det samer si inkji å muse i messemålæ", seie Sigríd.

check messeng'e / massang'e

messing

Knút Bergvâ gjåre av å ti' munnhorpu av messeng'e.

check messesundag'e

sundag med gudsteneste

Eg trúr mest'e det æ messesundag'e néste hæg.

check mésål

såld til å sæle mjøl gjennom (som ein stakk små hol i)

Mésåli varte gjårt av júv'skjinn. 

check metti

godt måltid

Sossivóri æ 'kji kå a munnsmòk, der æ ingjen metti í det. Ti' mettis vi' eg have graut'e å mjåkk.

check middigji

kvild midt på dagen (frå kl 14.00 i samband med gjæting)

Nò æ det slutt på middigjæ, så nò ljóte di út å gjæte kjýne att'e.

check midisín

medisin; bruka berre i eintal

Æ an sjúk'e kan det hjelpe mæ midisín.

check midjomverk

del som er felt inn i td pute til pynt 

Midjomverkji kunna vère hekla ell' sauma.

check midtpaggji

sekk med innhald (gjerne flatbraud) som ein legg 'pi midjomtrýgjen midt på hesteryggen
Somme seier "midjompaggji".

Midtpaggjen va' jamt an sekk'e av lèrept dèr an la smånept brau oppí.

check mig

piss, urin
Sjå også mige, migji, migmaur'e, migtung'e og migask'e.

Mig varte brúka ti' lite gån mæ. Der va' mykji mig i rennunn.

check migask'e

"pissepotte" av tre
Sjå også mig.

Migaskjen såg nóg út som a slags tròg.

check migblære

urinblære

Migblærâ, ihóp mæ anna úèteleg, gróve da néd itt da ha' slakta.

check migblåse

urinblære (på dyr)

Migblåsun vorte visst brúka ti' skjåskjinn i fjóslyktó.

check mighús

vev som omsluttar urinrøyret (på hanndyr)
Somme seier "pissehús".

Mighúsi varte som règel gjèvi ti' 'ó pusi fysst mi ha slakta.

check migji

urinrøyret på eit slakta dyr
Sjå også mig.

Migjen varte kasta ihóp mæ alt di hitt úreine på a slakt.

check migmaur'e

eitermaur
Sjå også pissemaur'e og mig.

Èg kaddar dei gúle mauran for migmaura. Det æ vóndt å få migmauran 'nunde klæí.

close Mikkjål

Mikkel
(Uttalen i Valle er oftast Mikkjål. I Hylestad helst Mikkjel. Uttalen i Bykle, helst i nyare tid er Mikkel)

check mikkjålsbèr

skinntryte, blokkebær, mikkelsbær

Mikkjålsbèrí æ stǿri 'ell blåbèr, men inkji sò sǿte.

check mikkjålskót
image

vanskapt fisk der overkjeven er unormalt kort
Sjå også fisklingji, kót, kjývi, kjývingji og skark'e.

Èg hèv' alli fengje mikkjålskót på slúk'e, barre i nèt.

check Mindri

den yngste av to brør med same førenamn

Mindri va' stǿri 'ell Stǿri, men 'an va' yngri.

check míneflingre

minestein (liten, tunn og skarp)

Míneflingrun laut an plukke opp i voddæ itt da ha' mína.

check mínesadd'e

steinmjøl (ved boring)
Somme seier "bòresadd'e".

Mæ moderne bòremaskjín vare mínesadden blåsen út'ó hòlæ.

check mínús

minus
Dei fleste i Valle sokn seier "minús" / "ménús".

Fem mínús tvó æ trí.

check mirakkelsi

oppsiktsvekkjande ugreitt

Det mirakkelsi av a úthús kan inkji stande oppi lengji!

check miskunnsmaur'e

liten og veik stakkar

Sjå den miskunnsmauren koss 'an strævar mei' 'ell 'an hèv' godt av!

check missøyme
image

smal kanting av tøy (td øvst i stakkslínó)

Denne lisle remsâ kan brúkast ti' a missøyme.

check mitting

haug med husdyrgjødsel lagra utandørs
Sjå også myk og tó'e.

Det varte jamt mykji flugu i mittingjinn.

check mjarr

1. lang samanhengande lyd frå kattane, særleg i laupetida
2. "fælt mas"; bruka berre i eintal
Sjå også mjarre og mjarren.

1. Eg æ gorrleid'e detti mjarri 'ass pusi!
2. Bigjynder 'u dei mjarræ atte, så reiser eg heim'tt'e!

check mjór

botnfall (i td saft, øl og myse)

Nest'å saftbuttilæ va' mykji mjór.

check mjúne

kvern (gammal nemning)

Mjúnøyan fortèl'e at der hèv' vòre kvinn, ell' kvinna, hèra førr' i tí'inn.

check mjúne

vasskvern

Stadnamni "Mjúnøyan" fortél'e at der må nóg hav' stae mjúnu dèr.

check mjynn / mjø̀n

hofte

'An sa at 'an verkte så i mjynnó. Eg fekk så vóndt i mjynní ette at eg datt ísæ.

check mjǿ'

mjød

Mi drikke bå' mjǿ' å vín. Der æ mjǿ' i desse drykkjeblondunn.

check mjødd

1. snø (laus og fin)
Somme seier "snjómjødd".
2. noko som er lett og fint

1. D'æ létt å løype i dei lause mjøddinn om det æ alli så bratt.
2. "Pollen" kan an kadde mjødd.

check mjø̀laukji

mjølauke (soppsjukdom: svarte korn i eit kornaks)

Mjø̀laukji líka mi inkji å få i åkræ.

check mjø̀lbèr

mjølber

Mjø̀lbèrí æ smaklause.

check mjø̀lbingji
image

kiste, ofte med to rom og skrålokk; bruka til å lagre mjøl i Sjå også braubingji og eplebingji.

Det æ góslegt mæ an fudd'e mjø̀lbingji.

check mjø̀lbýre

stor trekiste med flatt lok 
Sjå også býre.

Mjø̀lbýrâ sille vère músetétt å varte brúka ti' å have mjø̀l í.

check mjø̀lhít

mjølsekk laga av skinn

D'æ lengji si fókk brúka mjø̀lhíta.

check mjø̀lhókk'e

lagga og ovalt stavkjerald

Den gamli mjø̀lhókkjen min lýt stellast, for 'an varte nòkå loggslègjen.

check mjø̀lkjiste

kiste av tre der mjølet dett ned i (i eit kvernhus)

Fysst konni æ mali drèg'e steinen mjø̀li mæ si så det ræser néd i mjø̀lkjistâ.

check mjø̀lkopp'e
image

mjølkjerald

Mjø̀lkoppen mæ grautemjø̀l hékk på veggjæ innmæ åren.

check mjø̀lskrydd'e

liten sekk med mjøl i

Bé'esi-kjèringan kóme mæ sí mjø̀lskryddi, å båe sikkå mjø̀l.

check mjø̀lså

mjøl i svært små mengder

Støylsferrâ ha' alli a mjø̀lså etti.

check mjø̀lvèg'e

spill av mjøl etter lass eller byrd

Bónden såg barre mjø̀lvègjen ette tjóven.

check mjøyr'e

humlehonning (vart bruka til å lage mjød)

Detti kafféi æ sǿtt som mjøyr'e.

check mjøyrgras

mjødurt

"Mjøyrgras hèv' alli èg brúka ti' nòkåting", seie Magl.

check mjåbelti

belte rundt smalryggen

Kjistebeltí vorte brúka ti' mjåbelti. Mjåbeltí kóme út av brúk då karan gjinge vekk ifrå knébuksu å ivi ti' dalebuksu.

check mjåkk

mjølk (bruka berre i eintal)
Sjå også mókke, rennemjåkk og syr.

An fær inkji kaupe mjåkk i mjåkkflasku lenge. Mi ha' mæ åkkå mjåkk i mjåkkeflasku mæ mi våre i skúli.

check mjåkkbartu

"mjølk-bart" på overleppa

Ungan bægja å drukke feskjí mjåkk så da finge mjåkkbartu.

check mjåkkdrikke

mjølk

Kom å få mjåkkdrikke fysst du æ tysst'e!

check mjåkkeisli

mjølkekjertel, jur

Stǿrelsen på mjåkkeisló kunna vèr' úlík'e.

check mjåkkflaum'e

"mjølkeflaum" (når fleire kyr har kalva og mjølkar mykje)

Nò turge mi inkji vèr' ræde for mjåkkjinn, for nò æ det mjåkkflaum'e.

check mjåkkhókk'e

holk til å lagre mjølk i
Sjå også hókk'e.

Førr'ell da reiste på heií mæ búskapæ laut da samle mjåkk i mjåkkhókka for dei som vurte etti heimi i slåttæ.

check mjåkkhús

rom til "mjølkestell" (tilbygg til støylsbua, saman med forstoga)

Sòme ha' mjåkkhús på síunn av inngongjinn 'å búinn.

check mjåkkhǿne

reiskap til å ause opp mjølk med (Ser ut som ei ølhøne, men ikkje så forseggjord. Det var samla mjølk til sommarbruk for slåttefolket og då nytta ein "mjåkkhǿnâ" til å ause opp av denne mjølka).

Mjåkkhǿnâ æ a ause av tré.

check mjåkkji

mjølke (sperma hjå fisk)

Der æ líti mjåkkji i fiskó om sommåri.

check mjåkkjýr

mjølkeku

Taddeiv ha' góe mjåkkjý. Den beste mjåkkjýrí åkkå fekk an vónd'e úmei'e, så mi laut slakt' 'æ.

check mjåkkodde

mjølkekolle

Der va' mjåkk bå' i mjåkkoddu å hókka i mjåkkhúsæ.

check mjåkkryngje

lagga mjølkebøtte av tre 

Mjåkkryngjâ varte brúka ti' å mókke í, å inkji ti' å lagre mjåkkjí í. Dei små mjåkkryngjun vorte kadda gjeiteryngju, å dei vorte brúka ti' å mókke fænåren né'i. Gjeiteryngjun take 'kji mei' 'ell trjå-fjóra pottu.

check mjåkksíl'e
image

mjølkesil

Den varme, nýmókka mjåkkjí varte síla gjænom an mjåkksíl'e mæ sirål.

check mjåkkskòt

rask auke i mjølkemengda etter å ha fått betre fór; berre bruka i eintal

Nò hèv' Dagrós fengje sòdan mjåkkskòt, si' 'u
fekk grjón.

check mjåkksòpi

mjølkeskvett

Katten sat tídt på fjóstilæ å venta på mjåkksòpen sin.

check mjåkktímen

"mjølketimen" (mellom kl 06.00-07.00 og 18.00-19.00; berre bruka i ubunden form eintal)

Dei gamle våre nøyne mæ å halde på mjåkktímen.

check mjåkktonn

mjølketann

Mjåkktennan fedder an ifrå fem-seksårsaldræ.

check mjåkktròg

mjølketrog (uthola trefat)

Den nýmókka mjåkkjí slóge da n'i a mjåkktròg, å rjómen flaut opp så da kunna fløyt' 'an âv mæ a fløytingesleiv.

check mjårygg'e

smalrygg

Mjåryggjen æ veik'e, å d'æ fórt å få slit í 'ó.

check (H)

1. mo
2. bruka i uttrykket på Mónæ

1. Móne æ long.
2. Mi våre på Mónæ i 1969.

check

skum i munnvikane

"Dei dǿdssjúke tyggje mó", sa Svein. Kjýrí mí togg mó førr'ell 'u daua.

check modde

dumt eller morosamt påfunn
Sjå også moddesekk'e, moddutt'e, tollmǿse og grille.

Dèt va a fæl modde du kåm mæ nò! Det va' jamt nåkå moddu mæ 'ó Haddvår. Han tumlar mæ så mangeslags moddu. Det æ helst'e ungan som finne på addeslags moddu.

check moddesekk'e

person som finn på mykje dumt og rart
Sjå også modde og moddutt'e.

No hèv' du fengje det som du villi, din moddesekk'e!

check móe
image

1. dis (helst om våren og sommaren); bruka berre i eintal
Sjå også hími.
2. steinstøv frå kvernstein
3. den grå og blautare delen av overflata på ein kvernstein

1. I varmt å godt veir om sommåri ligg'e móâ jamt n'i dalæ bå' morgón'e å kveld.
2. Móâ blanda seg mæ mjø̀li å sleit út tennan på sòme.
3. Móâ slítst fórtare 'ell dei harde konní i steinæ.

check mó'e (V)

1. mo
2. bruka i uttrykket på Móæ

1. Det veks'e helst'e furu på móó.
2. Mi våre på Móæ i 1959.

check moibróer

Morbror, onkel.
Somme seier "moibróæ" i dativ eintal.
NB: I ordet "moibróer" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det andre dømet)
Sjå også faibróer og brói.

Moibrói hèv' allstǿtt havt véne bíla. Bjørgúv arbeidde sjå moibróe sí. Moibróer 'enni Lív heite Haddvår.

check Moibrói

morbror

Kjæm'e Moibrói att'e i morgóhindagjen?

check moir

1. mor
2. liti jente
Sjå også fair'e.
NB, forklåring 1: I ordet "moir" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (døme1, setning nr 2)

1. Moir 'enni góme va' gardsgjente. Mamme å moi dí æ systa. Moirin åkkå sjale sikkå jamt sjå kvorairne.
2. Koss æ det mæ di, lisle moir? Sæ mí moir, frýs'e du sossa!

check moirsmjåkk

morsmjølk

Moirsmjåkkjí gjèv'e gó' næring.

check moisyster

morsyster, tante
NB: I ordet "moisyster" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det andre dømet)
Sjå også faisyster og systi.

Båe moisystan 'ass våre møykjeddinga. Moisyste dí sjala si sjå åkkå om sundagjen. Moisyster 'ass Jón æ sjúk.

check Moisysti

morsyster, tante

Eg fekk an blóm'e av 'enni Moisysti.

check mókketí'

tid for å mjølke kyrne; bruka berre i eintal

Nò æ det snart mókketí', så nò lýt eg stelle meg ti' at fjósæ.

check mokslé'i

slede til å køyre husdyrgjødsel

Mokslé'en varte au brúka itt det va' tåi dèr det va' bratt.

check mokslé'mei'e

meier i ein (mokslé'i)

Mokslé'meian våre gjinni av sjavvaksne bjørketré.

check mokstreglugg

holet i / ved golvet der ein skuvar ut husdyrgjødsla (glugget kunne òg vere noko oppe på veggen; ein måtte då kaste ut lorten)
Sjå også mòke, rennâ og glugg.

Mi mòke lórten út mokstregluggji.

check mokstrerèke

gjødselspade
Somme seier "mokksrèke".

Mokstrerèkâ varte brúka ti' å mòke i fjósæ mæ.

check mokstrerús

øl for ubeden gjest som hadde mòka i fjoset

Stéfansdagjen, 2. jóledagjen, rie da om hús å finge ǿl ette mòkingjinn, å kadda detti for mokstrerús.

check mòli

lite stykke av t.d. flatbraud
Sjå også braumòli og mul.

Enn brausleiv'e kan an brjóte i mange mòla.
check mollegråen

Uttrykk bruka om når eldre folk et og et og aldri tykkjest verte mette, og at dei døyr straks etterpå. Bruka berre i bunden form eintal.
Somme seier "mollgråen".

Kåna tenkte om det va' mollegråen 'an ha' fengji, si 'an åt så úmåteleg.
check mollgòv

moldstøv

Mollgòvi stó' hågt ti' veirs då det blés så fælt fyrri dagjen.

check mollpad'e

veggfast sitjebenk, laga som ein kasse og fylt med mold, for å tette nede ved golvet for trekk og myser
Sjå også pad'e, kvílepad'e, anveggspad'e og lislepad.

Inni stògunn æ mollpada kring adde ytriveggjin.

check molltekkje

bruka om når ein har spreidd så mykje naturgjødsel at ein ikkje ser molda på åkeren

Nò hèv' Tòróv hevda så det æ reine molltekkjâ!

check molltræl'e

bruka om person som arbeider mest heile tida (helst med fysisk gardsarbeid)

Å vère "molltræl'e" tar inkji have mæ "moll" å gjère, men det æ ein som held'e det mæ kroppsarbei' mørks i midjom.

check mollvèg'e

1. veg der det har gått så mange at det mest berre er mold att i vegen
2. spill av mold etter lass eller byrd

1. Dèr hav' kjýne gjengje så mykji at d'æ mollvèg'e ette da.
2. Der va' mollvèg'e ett'ó, dèr 'an ha' kjøyrt.

check molteblóm'e
image

blom på molteplante

'Er æ mykji molteblóm'e å sjå i år.

check moltekass'e

ryggbør med molter (bruka i samband med å bere molter heim frå heia)
Sjå også kass'e.

Moltekassen laut vère tétt'e.

check moltekjarr

område med mykje molter

Der kunna vère fleire moltekjorr oppette Bjynnedalæ.

check molterjó

moltemyr

Fann du nåkå på molterjóó?

check mòn'e

auke
bruka i uttrykket mòní; bruka berre i eintal

Det æ mòní kverr skalkjen itt an æ masslaus'e. 'An tikje mòní kvert ǿri.

check mòni

1. noko som syner att (ein kan truleg ikkje bruke dativforma i denne tydinga) 2. rikdom (pengar, gods, innbu, klede) 3. rester etter

1. Åne hèv' auka an mòni. 2. Ånund hève så mykji mòni, 'an æ godt av manni. 3. Der va' 'kji kå an mòni etti i mjø̀lkjèræ.

check mór (H)

mord
Sjå også mórari.

Hèv' du høyrt om di fæle móri út'å Sòrdal, i 1798?

check mórari

mordar
Sjå også mór.

Móraren út'å Sòredal hét Sigúrd Eivindsson.

check morgóljóskji

morgongry

Det æ vént fysst morgóljóskjen kjæm'e.

check morgóró'

raude skyer om morgonen

I slåttæ va' morgóró' a veirmerkji da inkji líka, for då kunna det vère útsett for regn.

check mork

mark; vekteining (1 mark = 250 gram)

Eg vi' på búí å kaupe mi a mork mæ kaffé.

check mòsegròp

holkil i undersida av ein laftestokk til plass for mose (tettingsmiddel)

Mòsegròpí lýt takast út så mykji at der æ plass'e ti' mòsi.

check mòsi
image

mose

Der æ stórt forsil på dei tvei mòsó.

check moskji

1. maske (strikking)
2. Bruka i uttrykket sleppe av an moskji

1. Du må inkji sleppe âv an moskji så det var' hòl i sokkjæ!

check mósótt

kronisk sjukdom (ofte etterverknad etter gulsott)

Anlaug fekk mósóttí, å talmast âv.

check móstr

indre livskraft, makt, energi

Der æ móstr i dei kvendæ.

check mótbusse

motgang

Mi mǿtte mange mótbussu førr'ell húsi åkkå varte færigt.

check mótbyrr'e

motgang

Tarjei mǿtte mykji mótbyrr'e då 'an króv útsiptning.

check mótgjèv

gåve (oftast klede) som brura gav til foreldra til brudgomen

Forellí finge tvau pòr mæ tvíbandssokka ti' mótgjèv.

check mótkjøyrsle

motbakke på køyrevegen, motbakke i lassretninga

Det æ tungt mæ mótkjøyrslu i høyskógsvègjæ.

check mótró

motvind når ein ror

Det va' jamt mótró itt mi svinga rundt Odden.

check móttak

kneik, motbakke
Sjå også móte

Hèr æ så tungt a móttak, mi ljóte setj' åkkå å kvíle a bil nò.

check mudring

utydeleg og låg tale (om person som ikkje talar tydeleg)

Sossidan mudring kan eg inkji sitje å høyre på!

check mufletísi

"pulsvarmar" (strikka band med løyesaum til å ha kring handleddet)
Sjå også mufla.

Æ det góme dí som hèv' spita å sauma dessa véne mufletísan?

check mufli

halvvott, vott utan fingrar
Sjå også mufletísi, lóvevott'e, finglingevott'e og vott'e.

Breislejentâ brúka trått mufla fysst 'u breiddi, så 'u inkji sille vare sår i hondó.

check múge

1. noko stor mengd eller masse; td kumøkk
2. noko stor mengd; td ein haug med eplekaker

1. Kjýrí dreit a stór múge.
2. 'U baka a múge mæ eplekaku.

check muggesmòk

smak av mygl

Der æ a muggesmòk i desse lefsó.

check mukke

1. lorteklatt
2. sur, furten

1. Det æ inkji greitt å trǿ 'pi a lórtemukke, å så gange beint inn i búí.
2. Tarjei sat som a mukke å alli sa nåkå.

check mul

mole, lite stykke (td kakestykke)
Sjå også mòli, substantivet muldre og verbet muldre.

Kan eg få a mul av dei góe kakunn?

check muldre

1. matsmule
Sjå også mul, verbet muldre og stumpemuldre.
2. ung jente (H)

1. Der låg nåkå muldru på kjykkenbordæ.
2. Sjå dei tvæ muldrun!

check múli

1. mulen til eit dyr
2. strott på sekk

1. Hestemúlen æ mjúk'e å gó'e.
2. Nýt att'e múlen!

check mult

mulkt, bot

Fekk du stór mult då du varte tèkjen for å kjøyre for fórt?

check muml'e

1. mann som har vanskar med å tale reint
2. mann som et seint

1. Gunnår æ enn muml'e som æ vónd'e skjø̀ne.
2. Tòróv æ enn muml'e som mest'e alli var' færig'e mæ å tyggje.

check mundering

uniform, klededrakt

Itt da våre på mó'e klædde da sikkå opp i mundéringa.

check munk'e

"terning" eller liten rund stein i terningspel

Den vénasti munkjen kadda da Gulli.

check munkestein'e

stein til å "munkast mæ"; barneleik

Munkesteinan våre små å runde åstein'e.

check munngodt

1. heimebryggja øl
2. snop, sukkertøy

1. Munngodt varte førr'e brúka fysst an tala om godt å sterkt ǿl.
2. Ungan finge sikkå nåkå munngodt, laudagskveldi.

check munngårskål

velkomstskål (velkomstdrikk med øl i td bryllaup)
Somme seier "munngodskål".

"Da tappa âv úti munngårskål, da ha' rèkjest på heió for lengji" (gamlestev-line).

check munnhorpe
image

munnharpe

Mi vite inkji ko lengji 'er hèv' vòr' smía munnhorpu i Sætisdal.

check munnlaug

håndvaskefat av messing eller kopar

Munnlaugji 'ass Andrés stó' på lislepad.

check munnsmòk

smakebit

Kan eg få a munnsmòk av suppunn dí, Gýró?

check munntòl

"masekopp"

Signe æ a fælt munntòl.

check munntǿle

"snakketøy", talegåve
Sjå også tǿle og talegåvu.

Taddak ha' munntǿlun i orden. Såvi hève munntǿlu som an stórtingsmann'e!

check múrari

murar

Kjètil va' an gó'e múrari å varte mykji brúka.

check murâs

rusk og rask

Ko sku' mi gjère mæ desse murâsæ?

check mure

jord, grunn

Haglflóne sló åkren plent néd i murâ, så 'an alli vann reise seg att'e.

check murefót'e

1. stydje, ofte tvigreina, til å stø opp stakksneisa med, det var vanleg med tre stk i kvar høystakk.
2. slede eller dragkjåkkji 
Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, stydje (V), krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.

1. An lýt have minst trí murefǿta i enn høystakk'e.
2. Det va' léttare drage høytti heim'tt'e på an murefót'e 'ell på an dragkjåkkji.

check murell'e

eld frå roten og myskra ved som har blitt blågrøn

Murellen gjèv'e inkji mykji vermdi.

check mureverk'e

veik vedvarande verk i kroppen

Eg kjenner an mureverk'e i mjynnó mest'e allstǿtt, men itt an æ gåmål'e, lýt an barre líe å tòle.

check murke

lite sår (merke i skinnet; lite og uvesentleg)
Sjå også verbet murke.

Æ denna lisle murkâ nåkå å brý seg om?

check múrt'e
image

1. morter, m.a. til å knuse kaffibønner i
Sjå også kaffémúrt'e.
2. person som arbeider godt og jamt
Sjå også múrte.

1. Gýró sleppte múrten né'å den eini fóten.
2. Ånund æ an múrt'e ti' arbeie. 'U sat som enn murt'e heile kveldi å sauma på dalebuksun.

check murvl'e

lite flink til å tale for seg og / eller til å arbeide

Det kan vèr' vóndt å skjø̀ne ko murvlan seii.

check mús

mus

Mi ljóte tétte for músó, da tikjest kåme inn kòr da vi'!

check músebǿli

musebol
Sjå også bǿli.

D'æ leitt få músebǿli i húsó. Músebǿlí æ góe å varme for dei små, nakne músungan.

check músefeddi

musefelle

"Dei nýaste músefeddan æ for nǿve!", sa Svein.

check múseskjeltil

lite rom over full 2. etasje i eit hus (oppe i mønet; same som evsteskjeltil)
Sjå også skjeltil.

An høyre jamt mýsan springe på múseskjeltilæ.

check múseskúr'e

skal og rester av korn eller andre smårester som er att etter ein museinvasjon; berre bruka i eintal

Der æ slig múseskúr'e i konnstaâ i år.

check músesvidd (H)
image

nedste stokken i lafta bygning, som er brei og flat under for å hindre myser i å klive opp, underliggjande stolpar må vere smalare; mest bruka i stolpehus her i Setesdal
Sjå også músesydd (V) og svidd (H).

Denne músesviddí æ mest'e ròtí.

check músesydd (V)
image

nedste stokken i lafta bygning, som er brei og flat under for å hindre myser i å klive opp, underliggjande stolpar må vere smalare; mest bruka i stolpehus her i Setesdal
Sjå også músesvidd (H) og sydd(V).

Timrâ ligg'e på músesyddinn.

check múseøyru

1. ørlita vierart (salix herbacea)
2. saumemønster på setesdalsbunad

1. Múseøyró æ visst minste tréslagjen i verdinn.
2. Førr' i tí'inn då da pynta skjortun mæ saum'e, så sauma da a mynstr som da kadda "múseøyru".

check musk

smått rusk, bos, makkemjøl
Sjå også muske.

Sóp nå opp detti muskji, Titta, så mi inkji drage det mei' útivi.

check muskrí

"høyrusk"", "høybys" (vart av og til bruka som såfrø)

Gývi fann nåkå muskrí i lǿunn som 'u kasta útivi, så den lisli mollsvårti flekkjen kunna grassetje seg.

check musl'e

mann som seier lite og talar lågt (ofte seinfør og får gjort lite)
Sjå også muslen, verbetmusle og substantivet musle.

Taddâk æ an musl'e som gjère líti av si i verdinn.

check musle

kvinne som er seinfør / får gjort lite
Sjå også muslen, musle og musl'e.

Yngjebjør va' a musle, å gjåre líti âv si.

check musle

krok eller hekte i sprettí som jenter i setesdalsbunad brukar til sokkane (kroken som er under sylvspennet held sprettereiman rundt leggen)

Muslun ha' rakna, så eg laut bøygje da ti' nòkå.

check must

sagflis eller anna smått

Makkemjø̀l må an kunn' kadde must.

check

samlenamn på knott (viglemý) og mygg (mýhanka)
Sjå også spjankji.

'Er æ så mykji mý i kveld, at eg vi' barre vère inni.

check mygl

mugg (bruka berre i eintal)

Der æ mygl 'å desse stump'e, eg kan alli èt' 'an.

check mýhankedans'e

myggsverm

Av å ti' æ mýhankedansen plagsam'e rundt hòvúdi.

check mýhankji / mýhank'e

1. mygg Sjå også , viglemý og spjankji.
2. stankelbein

1. Mýhankan have an úlílèg'e surr'e itt da kåme inn i sòverómi å an inkji fær sòve.
2. Mýhankan hav' kalleg lange fǿta.

check myk

møk (husdyrgjødsel / avføring frå husdyr; bruka berre i eintal)
Sjå også mitting, lort'e, mykkjerre og myktròm.

Mykjí va' dèt einaste da ha' for å auke avlingan av mat'e for fókk, å fór ti' húsdýró.

check mykdyngje

haug av naturgjødsel (vart oftast køyrd ut før snøen var borte om våren)

Fysst an kasta út tadden, låg 'an der som a mykdyngje ottenat veggjæ.

check mykgreip'e

gaffelliknande handreiskap med skaft og tindar (bruka til møk)

Mykgreipen varte mykji brúka ti' å røyte lórt'e mæ.

check mykhaug'e

liten gjødselhaug som ligg på åkeren

Mi kjøyre mittingjí út'å åkren mæ mykkjerre, å la' mykjí i om lag fem mykhauga.

check mykjesting'e

møkgreip av tre
Sjå også mykstyng'e

Eg hève enn gåmål'e mykjesting'e mæ trjå tinda.

check mykkjerre

hestereiskap med to hjul son vart nytta til å køyre ut husdyrgjødsla
Sjå også myk og myktròm.

Mykkjerrâ æ sett ihóp av myktròm, vippeskjæka å hjúli.

check mykslé'i

slede til å køyre naturgjødsel med om vinteren

Mykslé'an da brúka førr' i tí'inn våre sterkare ell' høyslé'an. Oppå myksléâ låg a tròm som da kasta lórten oppí.

check mykstyng'e

1. handsmidd greip med grove og beine tindar
2. tregreip med 2-3 tindar (reinsdyrhorn vart også nytta)

1. Kvæ kan stelle att'e mykstyngjen min?
2. Sòme mykstynga våre av honngreini.

check myktròm

rektangulær "kasse" som ein køyrde ut møk med hest
Sjå også myk, tròm og mykkjerre.

Mykkjerra va' sett ihóp av myktròm, hjúli å skjæka.

check mylje

uryddig haug
Sjå også flottmylje og myljast.

Steinan låge i ei mylje.

check mylse

1. haug med fine og runde steinar til å munke mylse med
2. "haug med menneske i ei røre" (td born som dett i ei klynge under leik)

1. Sku mi munke mylse? Mylsâ æ stór, av små, runde steina.
2. Ungan snåva i kvorairne å dutte i ei mylse mæ da stròka.

check mynd

mynde

Léssmannen hèv' mynd ti' å arrestére fókk.

check mynnt

likskap i andletet (særskilt munnen), andletsdrag

Da have same mynntí, så an tar inkji vèr' i tvil om syllskâ.

check mynstr

1. føredøme
2. mønster
Sjå også mynstr (hokjønn).

1. Hú æ plent a mynstr for ungdómen.
2. Det va' a vént mynstr eg såg idag.

check mynstr

mønster eller mal (under arbeid)
Sjå også mynstr (inkjekjønn).

Sill' an saume greie klæi, laut an au have grei mynstr.

check mýrbèr

tranebær

Mýrbèrí æ gó'e å ète om våri; da hav' lègje heile vetren unde' snjóræ.

check myre

1. gjørme, søyle; bruka berre i eintal
2. bruka i uttrykket kåme néd i myrâ.

1. Det va' a einaste myre rundt búí.

check myrebotn'e

gjørme i botnen av ei tjørn

Itt an laugar seg i a tjynn mæ myrebotn'e, lýt an två seg ett'å.

check myrekót

fisk som lever i små tjørnar eller pyttar med gjørmebotn (er mørkare i fargen enn vanleg, kvite i kjøtet og veks seg aldri store)
Sjå også myre og kót.

Eg líkar alli antel å fiske ell' å ète myrekót.

check myrepytt'e

gjørmepytt

An kunna vare hangandi disom an trodde n'i an myrepytt'e.

check myretjynn

tjørn med gjørmebotn

Fiskjen i a myretjynn æ kvít'e, tjurr'e å smår'e.

check myrje

stor haug, stor hop, rot

Dýrí som gjinge i rås, låge i a myrje.

check mýrjinn

myrmalm

Mýrjinni varte mykji brúka fram ti' reformasjónæ.

check mysegraut'e

graut laga med myse i staden for vatn eller mjølk

Mysegrauten var' sǿtare, men det drýgjer 'kji maten.

check mysemakk'e

1. makk i eldgammal myse som står utett
2. veik, kraftlaus person

1. An kan inkji drikke myse som der æ mysemakk'e í.
2. Fysst an var' kadda an mysemakk'e, då æ der inkji mykji krefti í 'ó.

check mysesmø̀r

pålegg av innkokt myse eller mjølk og litt mjøl

Mysesmø̀r varte brúka ti' pålegg på sive ell' lefsebiti.

close mæbyrr'e

1. medgong
2. medhald (td i ei sak)

close mækr

Sjå også mækre.

check mækregauk'e

enkeltbekkasin

Eg høyre mækregaukjen i gjår.

check mæleklavi

målereiskap av tre forma som ein "T" med to pinnar til måling av toppmålet i 6 alners høgde på ståande skog

Itt tréí héle "seks alni sjau", sjau tomma på mæleklavâ, vurte da blekkte.

check mælemakk'e

lauvmark

Nò æ det så mykji mælemakk'e i tréó at da ète opp alt lauvi.

check mælestong

stong til å ta mål med (4,428 m lang)

'An hoppa mælestongjí, å dèt varte reikna for å vère a langt hopp. Eg hèv 'kji mælt det mæ mælestong, men eg hèv' stiga det opp, så eg gjèt'e på a fjórongsmål.

check mærakkji / mærakk'e

melrakke, fjellrev
Sjå også rakkji.

Mærakkan gróve sikkå hòlu i Mærakkehaugó.

check mær'e
image

fiskemerd, netsekk fest til eit bygji av tre
Sjå også mærlag.

Mæren æ heimegjår'e av a bygji å an nètpòsi av hòvollegån.

check mærlag
image

ein stem som er laga med opning der ein set merden for å fange gytefisk
Sjå også mær'e.
Somme seier "mærelag".

Mærlògjí æ múra opp av stein'e så an kan jage gåttefiskjen beint inn i mæren. Mærelògjí låge líkeis i bekkjæ frå år ti' år.

check mǿe

vanske, problem, bry, plage, strev

Det æ ei mǿe dei tåtelombó.

check mǿekrók'e

mager stakkar (gjeld underernært dyr eller menneske)

Dei stakkars mǿekrókan måge hav' vòr' møylause.

close mǿisfèt

mødesamt steg

check mǿkdag'e

onsdag
Mange seier "mǿkedag'e".

Mǿkdagan have mi samling i Talemålsgruppunn.

check mǿni

1. møne på eit hus
2. morgon
3. bruka i uttrykket frå mǿnæ

1. 'U balanséra oppå mǿnæ.
2. Òlâv æ fillen om mǿnó. Eg kjæm'e frå mǿnæ.

check mǿnsås'e

den øvste åsen i ein lafta bygning

Det kan vèr' tungt å leggje mǿnsåsen på plass.

check mørkr

Mørke; bruka berre i eintal.
Somme seier "mjørkr".

I mørkræ æ det svint å snåve å dette.

check mǿti

1. kristeleg møte
2. møte

1. 'Er æ an emmisær'e i bygdinn nò, å held'e mǿti, ska' trú om 'er vare a vekkjing?
2. Æ 'er mǿti i jaktlagjæ i kveld?

check møykjèring

eldre ugift kvinne
Eldre form: Møykjedding.
Sjå også attegløyme og sveikadd'e.

Båe systan våre møykjèringa.

check møykjèringsskrukke

skrukkete flatbrødleiv (vart bruka om leivane til ein urøynd bakar)

Titta va' 'kji så gó' ti' bake, så det varte mange møykjèringsskrukku.

check møyre

maure (plante)

Det æ møyre an brúkar ti' lite raudt.

check møyskre

1. spade av tre til å røre i maltet / ølkjeret med
2. reiskap til å make skinn med
Somme seier "møyskr" (hokjønn)

1. Eg hèv' a gåmó møyskre som Gófa hèv' gjårt. Møyskrâ va' omlag 1.25 m long å breiare i dei eine endâ.
2. Gófa gjekk nòkå mæ møyskrunn kverr dag'e.

close måfar

romet mellom to stokkar i ein tømmerbygning der ein legg mosen

check måg'e

svigerson

Mågjen min æ ifrå Bý'n.

check mål

1. lengdemål m.m.
Sjå også mæle og målband.
2. stemme, røyst
3. mengdemåleeining for ved
4. måltid mat
5. måling
6. kvar mjølking (morgon eller kveld)
7. språk

1. Denna tommestokkjen sýner inkji plent rétt mål, 'an æ avbròten!
2. 'An æ kvedd'e i målæ, Tjógjei.
3. Vi' du kaupe a mål av mi?
4. Nær sku' mi have mål att'e? Mi ète trjú, å stundom fjågó mål ti' dagjæ.
5. Di va' an ljót'e lit'e på dei målæ!
6. Vénerós mókka a fudd bytte ti' kverrt mål.
7. Dessa turistan tala a mål eg alli ha' høyrt førr'e.

check målari

målar

Harald Lund va' an kjend'e målari frå Valle.

close målband

stemmeband
Sjå også mål og band.

check målebosti

1. målarkost
2. kvitbladtistel

1. Målebosten æ plent stív'e i bustinn, kví ha' du 'an 'kji n'i vatn?
2. Målebosten líknar helst'e på an gamledags rakebosti.

check målespann

spann med måling (meir enn 3 liter)

Eg kaupte tvau målesponn, men eg ha' havt nóg mæ di eine.

check målm'e

støypegods

Grýtâ æ gjår' av målm'e.

check mån

man på hest; bruka berre i eintal
Sjå også stålmån og skormeitt.

Sòme klyppte måní vént, å aire úvýri.

close måni

1. måne (i himmelromet)
2. månad (kalendermånad)
3. misse hår midt på hovudet
4. bruka i uttrykket ný'e måni

check måte

kaffimål

Tvæ måtu n'i an kaffékasli æ plent passelegt. Ei jamtramma måte mæ kaffé ti' tvei koppa vatn, vare kji dèt passeleg sterkt?