Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på R: 96 | Totalt: 2476 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check radd'e

lang rad

Fuglan våre radde ette tilefóntræó. Vègjen æ radd'e mæ bíla.

check radig'e

snar, snøgg (td i arbeid)

Kjètil va' grei'e hav' i arbei', 'an va' så radig'e.

check ra'hendt'e

rask til å arbeide med hendene

Den ra'hendte Birgjittâ fekk spiti fórt færigt.

check raklen

ustø, ustabil
Sjå også rakl og rakle.

Dei raklne stǿlin æ inkji góe å sitje på.

check raklevóren

bruka om noko som såvidt heng i hop

Du må inkji brúke denné stigjen, 'an æ så raklevóren.

close rambeitt'e

dugande, energisk, ivrig

close rameleg (H)

peikar seg ut, positivt (sterk, solid, kraftfull, staseleg, flott), om folk, hus o.a.

check ramelèg'e (V)

bruka om noko som peikar seg ut i positiv forstand (solid, kraftfull, staseleg); td om folk eller hus

Da æ ramelège, dei Oppistog-húsí, dèr da stande oppi bakkâ.

check ramm'e

1. sur smak
2. veldig, mektig
3. bruka i uttrykket: ramm'e ti'

1. Eg kan 'kji drikke romm mjåkk.
2. Tarjei spila den eini av dei ramme slåttó.

check rammsvårt'e

ramnsvart

Eg ha' rammsvårt hår då eg va' ung'e.

check ra'mælt'e

munnrapp, god til å uttrykke seg

Politikkaran æ så ra'mælte nò ti' dags, mi få 'kji mæ åkkå meiningan da have.

check randa

stripete

Tæpi æ randa.

check raplen

bruka om laust berg eller fjell som har lett for å rase ut

Dèt va' a rapli fjødd!

check rar'e

ordet vert bruka om å vere sjuk eller helsemessig redusert

'An va' 'kji rar'e kar'e ette å hav' lègje i kríkjunn i fjórta dage.

check raslǿgt

gras som er lett og fort å slå (med orv)

D'æ raslǿgt å slå på mýró. D'æ raslǿgt å slå ungt å klekkt gras.

close rateleg (H)

1. vrang (utsjånad)
Sjå også ratelèg'e (V) og raten.
2. ein ting som er ugreitt lage

check ratelèg'e (V)

1. person som er "vrang"
Sjå også rateleg (H) og raten.
2. ein ting som er ugrei å bruke

1. Det æ úgreitt mæ ratelège fókk.
2. Det va' rateleg å kåme ti'

check raten

tverr, vil vere vrang; bruka om menneske og dyr
Sjå også ratelèg'e (V) og rateleg (H).

'An æ så raten at 'an tikje gama å vère ti' mei's. Ratne fókk æ inkji greie. 'An va' så raten å arige at det va' godt 'an reiste ti' Amérika.

check raudbråsen

raud og pløsete i andletet

Båe brǿan våre raudbråsne å fǿrlagde.

check raudhærd'e

raudhåra; vert ikkje gradbøygt

Raudhærde jentu æ véne, seie Svein.

check raudleitt'e

raude kinn
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, rundleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.

Det æ frískleg at bonní æ raudleitte.

check rausta

bygning som er bygd med saltak

Húsí kunn' vèr' úlíkt rausta, det kan vère slætt ell' bratt rausta, brattrausta ell' flatrausta.

check raust'e

raus (gjeld materielle ting)

I a gjestebód lýt an vèr' raust'e å stelle dèt beste an kan.

check rau'véa

raudrote på gran

"Æ denne gråní rau'véa så ska' eg bèr'æ heim'tt'e frå Hunsfoss", sa Gunnår.

check rava

reint, ekte; td "rava udd" (rein ull der ikkje anna er blanda inn)

Detti verkji æ rava lín. Det må vère rava úmògeleg! Æ det hókkespòni, lyt an tvinne opp'tt'e tråen ti' det æ rava udd.

check ravint'e

1. rask (helst bruka om hest)
2. utolmodig (bruka om hest som er så rask til å kome i gong eller til å bruke krefter, at det er ugreitt)

1. Den førri hesten min va' kalleg ravint'e.
2. Hesten æ så ravint'e at 'an slít'e meg út.

close ravålskleg (H)

vågal person som ofte er der det er strid og leven

check rei'en

ferdig

"Sjå nå 'an Òlâv, 'an var' alli rei'en", sa Gaml' Aslag.

check rei'færlèg'e (V)

reinsleg
Somme seier "rei'færelèg'e".

Å vère reifærlèg'e eksmére adde.

check rein'e

rein

Mæ grýteskrubbæ vare grýtâ rei'.

check reiselèg'e (V)

stå høgt, stå synleg

Húsí stande så reiselège oppå an haug'e.

check reiseséen

trøytt av å reise

Ånund va' sò reiseséen at nò fekk det vèr' nóg for a bil..

check reishynnt'e

bakoverståande horn på ei ku

Kjýrí æ vé', men nòkå reishynnt.

check reitutt'e

stripete

Hèv' så dú au kaupt di av dessa reitutte skjortó?

check rei'tvègjen

reinvaska

'Er æ så rei'tvègji å væl oppreiska.

check rei'ug'e

klar til å vere med (til å reise)

Nò vi' mi ti', æ du rei'ug'e?

check reiveranda

vevmynster

D'æ va' 'kji tídt 'an vóv reiveranda, å no æ det vel plent slutt. Dåpshúvâ æ reiveranda mæ løyesauma drègjili.

check rend'e

1. støypt
2. fullkomen kroppsbygnad

1. Eg hèv' mange rende sýu heimi. Skóren sat som 'an va' rend'e på fótæ.
2. Nikelos va' plent som 'an va' rend'e.

check rènen

fortfarande, kan ikkje slå seg til ro, rastlaus, utolmodig, innpåsliten
Sjå også rène og rèn.

'An æ så rènen, 'an lýt allstǿtt vère fysst'e. 'U æ så rèní å úlílèg.

check renneflòtí

heilt flatt (berre bruka i positiv)

Det lýt helst'e vère renneflòtí ska' an spenne fótball.

check rennslétt'e

heilt flatt (stor flate)

Túni sjå åkkå æ plent rennslétt, å di æ 'kji allstǿtt så hǿgt itt det æ flaum'e.

close rétt'e

1. bruka om normale personar; vert ikkje bruka i bunden form og vert heller ikkje gradbøygt
2. bruka i uttrykket inkji vère rétt'e

check réttsluttig'e

rettvis

Jórånd æ så réttsluttig, så 'u vare mykji brúka i bygdinn.

check ríesår'e

vere sår etter ridetur

Eg va' så ríesår'e at eg snautt fekk gange.

check rifsen

uvyrden og ustadig i arbeid
Sjå også rifs og rifse.

Da æ rifsne bå' Svålaug å Gró.

check rikkutt'e

i rykk og napp (særleg om arbeid)

Det gjeng'e nòkå rikkutt'e mæ timringjinn.

check riklen

bruka om ting som ikkje heng så godt saman
Sjå også rikl og rikle.

Sykkelen min æ så riklen i krankjæ at eg tòr' alli brúk' 'an.

check rínen

lite medgjerleg, tverr

'U va' ríní å vill' alli svòre mi.

check ringa

rundvoren

Eg líkar 'kji desse beine ljæne; an ringa ljår'e skjèr'e seg léttare gjænom grasi 'ell desse beine fløygjinn.

check ringbròten

vere heldesår (gjeld hest)

Hesten min æ sò ringbròten at eg trúr 'an lýt gange lausbeina.

close ringlegt

ser ut til å kome regn

check risk'e

ustyrleg, masete, uroleg

Ungan våre plent riske, der va' 'kji inni vèrandi for dei vaksne.

check rjómeslí'e

svært glad i rjome

Eg lýt løyne rjómehókkjæ for ungan æ så rjómeslíe.

check ròka

overfullt (med topp) ikkje om rennande; vert ikkje gradbøygt
Sjå også ròke og ròkji.

Kristí pila a ròka bytte mæ týtebèr.

check róm'e

for stor, romsamt
Sjå også rǿme og rómsklèg'e (V) og rómskleg (H).

Leirstivlan mí æ rómare 'ell skjinnskóne.
Det må 'kji vère for rómt, då sleng'e det.

check rómsam'e

romsam

"Dèt va' a rómsåm stòge!", sa Mikkjål.

close romskeleg (H)

hard arbeidgjevar som ikkje ynskjer at dei som arbeider skal få kvile (helst bruka om bonde i eldre tid)

check rómsklèg'e (V)

1. god plass
Sjå også rómskleg (H), róm'e og rǿme.
2. tolerant, vidsynt

1. I Nístog hav' da a rómsklèg stòge.
2. Taddag æ an rómsklèg'e kar'e.

check rómsklèg'e (H)

1. god plass
Sjå også rómsklèg'e (V), róm'e og rǿme.
2. tolerant, vidsynt

1. I Nístog hav' da a rómsklèg stòge.
2. Tarjei æ enn rómsklèg'e kar'e.

check ròten

1. person som er veik / kraftlaus (om muskelkraft)
Sjå også ròtúli og dravròten.
2. roten

1. Han æ så ròten at eg trúr 'an tapar mót 'ó Bjúg. Eg varte plent ròten då eg slutta å trene.
2. Stokkjen æ ròten.

check róten

rotete, uryddig

'Er æ så róti i kjykkenæ.

check rótspríkjen

utvidinga nedover stamma på eit tre
Sjå også teppe og kóvòkjen.

Denné stokkjen va' rótspríkjen, å det varte líti matrial'e av .

check ròven

luftig, godt gjæra bakverk

Den stumpen va' ròven å gó'e.

check ruffen

bruka om person som er så tykt kledd at han ser større ut enn han er
Sjå også ruffe seg ti'.

Eg æ så ruffen at eg æ plent stív'e i armó.

check ruflutt'e

ru eller ujamn overflate

Nýsaga matrial'e æ ruflutt'e å lei'e å arbeie mæ.

close rufseleg (H)

mykje ukjemt hår og skjegg

check rufsen

1. rot td i klede og hår
2. bruka om vindfullt ver

1. Aslag va' helst'e rufsen i dag, 'an måtte hav' havt det travelt då 'an tók út. Vi' du gange sossa rufsí, Titta, du kan nå greie deg!
2. Det va' helst'e rufsi veir på heiinn i dag.

close rukka

rynka (td stakkar og skjorteermar)

check rúlen

uroleg, bråkete

'Er æ rúli i dag, mæ så mykji fókk å bíla i Nórdibǿ.

close rúna

forheksa

check rundleitt'e

rund i andletet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.

Èlí æ så rundleitt å vé, plent som moi sí.

check rundvaksen

tjukkfallen

Det varte reikna som mætt å vère rundvaksen førr' i tí'inn.

check runnen

1. vridd, flammete (om ved)
2. sterkleg, velskapt, velproposjonert

1. Bjørkjí kan vère runní i vé'æ.
2. Bjynn æ som 'an va' runnen.

check ruplen

stor endring

Det varte rupli mæ mangt då postvègjen varte lagd'e oppigjænom dalen.

check rúsen

bråkete, uroleg (bruka om person som ikkje kan vere i ro)

Gútebonn æ tídt rúsne itt da æ små.

check ruskeleg (H)

1. uflidd
2. dårleg (td ver)
Sjå også ruskelèg'e.

1. Nikelos sat der så ruskeleg i stògunn sí.
2. I gjår va' det a ruskeleg veir.

check ruskelèg'e (V)

1. uflidd
2. dårleg (td ver)
3. sjukleg
Sjå også ruskeleg.

1. Du kan 'kji ti' Býn sossa ruskelèg'e.
2. Detti æ så ruskelèg'e an dag'e at eg vi' barre vère inni.
3. I dag kjenner eg meg ruskelèg'e, så eg æ ræd'e at eg fær krím.

check ruskjen

dårleg forfatning, ustelt

'An såg ruskjen út måndagsmorgónen.

check ruvlen

uslett, ujamn
Sjå også ruvlutt'e.

Den ruvlnari timrestokkjen lýt eg hǿvle. Sètólen æ så ruvlen at an kan få flísa í seg.

close ruvlutt'e

ujamn, uslett
Sjå også ruvlen.

check ræd'e

redd, nervøs
Sjå også ræd'e av si, ræd'e for og ræde.

Lidvår va' den rædasti av gútungó, så han tór' alli gange út'å kantæ av fjøddæ.

check rædsklèg'e (V)

ser redd ut

Det va' 'kji rart 'u va' rædsklèg då 'u ha' kjøyrt útivi mæ bílæ sí.

check rǿug'e

pratsam (same forklåring som talig'e)

'An va' allstǿtt so rǿug'e fysst eg kåm! D'æ gama fysst Såvi kjæm'e innom, 'an æ så rǿug'e.

check røykja

røykt; bruka om mat, oftast om kjøt

D'æ allstǿtt godt mæ røykja kjø̀t i suppunn.

check røykròkjen

sotbelegg eller sterk røyklukt; t.d. i rom, gardiner og klede

Stògâ va' så røykròkjí at an såg mest'e alli liten 'punde skjeltilæ.

check røyten

uvyrden og uforsiktig når ein talar og svarar

Gònil kunna vère røytí fysst 'u svòra.

check råborgji

duskregn i noko kaldt ver; vert berre bruka i denne eine forma

'Er æ råborgji i kveld.

check rådig'e

bruka om person som vil og kan bestemme over andre (negativt)

'An varte bå' útsliten å kúa av dei rådige kånunn sí.

check råkaldt

rå luft med noko trekk; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Det kan vèr' råkaldt om mǿnó om hausti.

check rålíka

avskrapa, raud og sår hud
Sjå også flette og hú'rusa.

Knút sa at da vorte plent rålíka i slåttæ, fysst da gjinge mæ dalebuksu.

check råm'e

uklårt mål, høyrbar irritasjon i stemmebanda td ved forkjølelse (noko hås)

Eg hèv' vóndt i halsæ å æ råm'e i dag.

check råmylt'e

fuktig jordsmon

Teigjen æ så råmylt'e at der skjín'e mest'e alli.

close rår'e

close rårík'e

maktglad

check råsett'e

våt og roten ved

"Dessa brandan æ så råsette at da æ 'kji nåkå have ti' vé'e!", sa Gófa.

check råskjen

rå, fuktig (td ved)
Sjå også råskji.

"Dèt va' den råsknaste kjeddari èg hèv' sétt, så mi vi' inkji kaupe dèt húsi", sa Roddeiv. Stumpen va' råskjen å gó'smaka.