|
check
|
jalt'e
|
|
|
1. halte, verkje, ha vondt for å gå
2. ufruktbar kvinne
Somme seier "jolt'e"
|
1. 'U va' så jolt. 'An hèv' vorte så jalt'e i det seiste.
2. Det varte sagt at 'u va' jolt.
|
|
check
|
jamdig'e
|
|
|
like tykk i båe endane
|
Skakestokkjen æ jamdig'e.
|
|
check
|
jamgåmål'e
|
|
|
jamgammal; vert ikkje gradbøygt
|
Èg å fai din æ jamgamle.
|
|
check
|
jamn'e
|
|
|
jamn
|
Slåtten "Tussebrúrfærí" ska' inkji spilast mæ jomn takt, meinte Andrés.
|
|
check
|
jamsís
|
|
|
jamsides
Sjå også adverbet jamsís.
|
Dómaran trekkje for jamsís né'slag.
|
|
check
|
jamtramma
|
|
|
fylt til randa
|
Tunnâ æ jamtramma mæ konn.
|
|
check
|
jara
|
|
|
gravlagd
|
"Så mange hundre som hèr æ jara..."(stevline)
|
|
check
|
jarfast'e
|
|
|
jordfast stein, synleg eller dekka, og så stor og tung at han ikkje let seg rikke
|
D'æ leitt mæ mange jarfaste steina dèr an ska' plǿgje.
|
|
check
|
jarlèg'e
(V)
|
|
|
overraska, forstøkt, ser redd ut
Somme seier "jarelèg'e".
Sjå også jarlèg'e (H).
|
Taddeiv va' jarlèg'e; 'an måtte hav' opplivt nåkå kallegt.
|
|
check
|
jarlèg'e
(H)
|
|
|
overraska, forstøkt, ser redd ut
Sjå også jarlèg'e (V).
|
Ungan' kóme så jarlège heim'tt'ó' skógjæ, da trúdde da ha' høyrt bjynnen.
|
|
check
|
jarta
|
|
|
djerv, uredd; vert ikkje gradbøygt
|
Torgrím æ så jarta, 'an tikjest alli vèr' ræd'e nòkå ting.
|
|
check
|
jaselèg'e
(V)
|
|
|
ser redd ut
|
Svein æ jaselèg'e å sjå ti', men hausen kan 'an vère.
|
|
check
|
jasen
|
|
|
redd
|
Òsóv æ så jasen av si; vaksen kar'e, å så vère rædd'e mýsan!
|
|
check
|
jeireflåd'e
|
|
|
ujamt i kantane (om td vadmål etter stamping)
|
Då eg fekk att'e vallmålsvèven min ette at 'an va' stampa, va' det så leidt, 'an va' nòkå jeireflåd'e.
|
|
check
|
jinídig'e
|
|
|
1. gjerrig, svært påhalden med pengar, gniken
2. arbeidsam, energisk
|
1. Det æ 'kji rart at han hèv' mykji pæninge i bankjæ, han som æ sò jinídig'e.
Sjå også passig'e og nadig'e.
2. Knút va' jinídig'e ti' arbeie.
|
|
check
|
jinna
|
|
|
usmak i kasserolle (metallsmak)
|
Fysst an kasli ha' stae lengji, kunna 'an var' jinna.
|
|
check
|
jinnsk'e
|
|
|
sterk og likar å vise styrkjen sin
|
D'æ helst'e karan som have órd for å vèr' jinnske.
|
|
check
|
jinnsklèg'e
(V)
|
|
|
sjå sterkleg og velbygd ut
|
Det vare nóg an gó'e arbei'skar'e av 'ó Bjynn, sò jinnsklèg'e som 'an sér út!
|
|
check
|
jinnspengd'e
|
|
|
forsterka med jern
|
Denne kjistâ æ bå' útskòrí å jinnspengd.
|
|
check
|
jòkandi
|
|
|
svært
|
Detti va' jòkandi kaldt vatn, så an må inkji slòke det í seg for fórt.
|
|
check
|
jòkekald'e
|
|
|
svært kaldt (td drikkevatn, isblanda vatn, kald vind)
|
Jòkekaldt vatn ska' an helst'e inkji drikke. Då mi kóme oppå Stavedalsbròti, vorte mi mǿtte av a jòkekold austyrje. Eg varte jòkekold då eg såg da fóre ísen mæ same 'an ha' lagt.
|
|
check
|
jòkelaupa
|
|
|
tilfrosen overflate (når regn / fuktig luft har frose til ei ishinne på marka)
Sjå også jòkelaupe.
|
Undekjǿlt regn gjère at eikvort vare jòkelaupa.
|
|
check
|
joklevé'a
|
|
|
sprø og hard ved (tennar)
Sjå også joklevé'e.
|
Stokkjen æ joklevé'a, å inkji brúkandi ti' anna 'ell vé'e.
|
|
check
|
jóleleg
|
|
|
snø på trea og på bakken
|
'Er æ jóleleg i dag, men i morgó hav' da meldt tøyr'e.
|
|
check
|
jórdarm'e
|
|
|
dårleg i hevd (om jord)
|
Garen æ så jórdarm'e at det vare fillí avling i år.
|
|
check
|
jórdmjørkt
(H)
|
|
|
når det er grått i veret om vinteren, og ein ikkje ser konturane i landskapet; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også snjómørkt (V).
|
Det va' så jórdmjørkt at det va' vóndt å sjå kòr an kjøyri.
|
|
check
|
jórdvendt'e
|
|
|
person som ser ned i bakken når han går, vert ikkje gradbøygt
|
Tryggvi sa at den fremminde jenta va' så jórdvendt.
|
|
check
|
jugelèg'e
(V)
|
|
|
sportsleg
|
Denna nýi bílen du hèv' kaupt di sér så jugelèg'e út! Såmund va' så jugelèg'e då 'an kåm på dei nýe sykkelæ sí.
|
|
check
|
jåg'e
|
|
|
skakk, vridd
|
Itt bórdí hav' slègje sikkå æ da jåge.
|
|
check
|
jållt'e
|
|
|
halt og dårleg til beins (om hest)
|
Hesten min æ så jållt'e at eg trúr eg lýt slakt' 'an.
|
|
check
|
jåsten
|
|
|
1. trekkfullt, t.d. i eit hus der vinden kan blåse igjennom.
2. vindtrekk ute
Sjå også jåsti.
|
1. Dèt va' det jåstnaste hús eg hèv' vòre í. Sjúr låg på dei jåstne trandó om nóttí.
2. Det va' helste jåsti på Heddefjødd i dag.
|