Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på Ø: 85 | Totalt: 15202 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check ǿgjeleg

fælt, svært, veldig, mykje

Det va' ǿgjeleg mykji eg fekk. 

check ǿgjelèg'e

fælt, svært, veldig, mykje

Tårål sýnte stundom a ǿgjelegt sinni.

check øksekjept'e

egg på øks

Denné øksekjepten æ skjemd'e å plent úbrúkelèg'e!

check økseklòvi

trefutteral for øks; bruka i ryggsekk slik at sekken ikkje vert øydelagd av øksa

Øksí ligg'e i økseklòvâ itt eg reiser at skógjæ.

check øksespæk'e

trefliser etter arbeid med øks

Der æ an fæl'e haug'e mæ øksespækji rundt hoggestabben.

check ǿksl

utvekst på kroppen (ikkje vondarta)

Sauen hèv' a ǿksl 'å hǿretoppæ.

check ǿlgaus

lagga ølkanne av tre (det same som tutekanne)

Det va' a vé' ǿlgaus du ha'!

check ǿlgnassi

mann som er glad i øl

Ǿlgnassan finne kvorairne, da æ slíe ette ǿl.

check ǿltrøys

stor treause for øl

Ǿltrøysí 'ass Augund flaut i ǿlkjèræ.

check ø̀m'e

svak lyd, fordi lydkjelda er langt borte; bruka berre i eintal

Eg høyrer an ø̀m'e av kjørkjeklokkunn, så 'er må vère messe i dag. Fjærnsýni va' så lågt stilt at eg høyre barre enn ø̀m'e av dèt da sa.

check ǿr'e

utolmodig, ivrig etter å kome i gong / av stad
Sjå også ǿr'e av si og ǿr'e etti.

Du må 'kji vère så ǿr, mi hav' gó' tí'.

check ǿr'e av si

kan ikkje vente, ivrig etter å kome i gang eller av stad
Sjå også ǿr'e.

Han æ så ǿr'e av si at eg ha' inkji trútt mi ti' å live i hóp 'an. Da æ så ǿre av sikkå i dei slektinn.

check ǿr'e etti

ivrig etter (ha lyst på)
Sjå også ǿr'e og slí'e.

Gýrí æ så ǿr ett'ó Lidvår.

check ǿr'e å bǿst'e

ivrig eller overivrig etter å få tak i ei jente (eller ein gut)

Lidvår va' bå' ǿr'e å bǿst'e for å få tak mæ 'æ Targjær.

check ǿreggja

sylkvass; td ein kniv eller øks (vert ikkje gradbøygt)

Du lýt passe deg, detta jinni æ plent ǿreggja.

check ørje / yrje

1. bruka om mange levande dyr, tett i tett, som regel insekt
Sjå også úre.
2. bruka i uttrykket ørje ó' skoddinn

1. Det yr'e av maur'e i a maurtúve.

check ørje ó' skoddinn

når skodda er så metta med vatn at ho væter/fuktar
Sjå også ørje og skodde.

Mi vorte nòkå våte, for det úrde ó' skoddinn.

check ørkne
image

orrhøne

Ørknu å orra æ 'kji så jamne å sjå i dag som da vår' førr'e.

check ørmlingji

ormeunge
Somme seier "yrmlingji".

'U stokk fælt då 'u mest'e trodde på nåkå ørmlinga som låge i lyngjæ.

check ørmt / yrmt

når det er mykje orm på ein stad; vert ikkje gradbøygt

Der va' så ørmt dèr 'an gjekk at 'an tór' alli fiske i vatnæ.

check ǿrne

vere utolmodig

Kò ǿrnar du etti, mi have gó' tí'!

check ǿrtast

1. verte uvener, ikkje vere på talefot lenger
Sjå også ǿrte.

1. Jón å Tór have ǿrst. Di mòge 'kji ǿrtast om sò líti.

check ǿrte

erte
Sjå også ǿrtast.

Èg å Anne kåme inkji ti', 'u æ så fæl ti' å ǿrte meg.

check ǿrte på seg

terge på seg

'An ǿrte på seg mange mæ kjeptæ sí.

check ǿrte seg opp

verte sinna

'An ǿrte seg opp på ungdóman som kjøyre plent vilt mæ skótera på heiinn.

check ǿrte seg út mæ

å mest ikkje vere på talefot med ein annan person pga usemje

'An ǿrte seg út mæ mange.

check ǿrte seg út på

verte irritert eller sinna (på einkvan, eller på grunn av eitkvart)

Bjúg ǿrte seg út på hesten si' 'an fekk slig mótbussu i skógjæ. Svålaug ǿrte seg út på 'an Åni for 'an va' så vónd'e å úlílèg'e.

check ǿrteleg (H)

ufordrageleg, ulileg, utolande
Sjå også ǿrtelèg'e (V).

Ingrí æ så ǿrteleg, eg tòler æ helst'e inkji.

check ǿrtelèg'e (V)

ufordrageleg, irriterande
Sjå også ǿrteleg (H).

Jón æ så ǿrtelèg'e fysst 'an hell'e aire ti' narr.

check ørve / yrve

hisse (opp), øse, eggje, gjere huga
bruka i uttrykket ørve opp.

Mi ørvde orman då mi våre små. Du må 'kji yrv' 'an opp mei' nò!

check ǿrvinskleg

bitte lite, lite verdt; vert ikkje gradbøygt

Tak nå mei, detta va' så líti at det va' plent ǿrvinskleg.

check ǿrvinsklèg'e (V)

svært lite

Dèt va' a ǿrvinsklèg nyste du ha' mæ di.

check ǿrvisse

liten ting (som ein ikkje reknar for å ha så stor verdi)

"Detta æ 'kji kå a ǿrvisse", sa Svein om det 'an gav bort.

check ǿrvæne

ørske, medvitsløyse

'U va' så sjúk at 'u tala i ǿrvænunn.

check ǿse

hisse
Bruka i uttrykka ǿse opp og ǿse seg opp.

Tóne ǿser seg opp for di minste grandi.

check ǿse opp

øse opp andre
Sjå også ǿse og ǿse seg opp.

Knút æ så fæl'e ti ǿse opp ungan.

check ǿse seg opp

hisse seg opp
Sjå også ǿse og ǿse opp.

Róe deg, Bóa, det nyttar alli å ǿse seg opp.

check ǿsl

svært nøye arbeid (uvanleg og helst uturvande nøye gjort)
Sjå også ǿslen og ǿslevirkjen.

"Det gjeng'e for vídt mæ desse ǿslæ, an var' mest'e alli færig'e".

check ǿslen

nøyen med arbeid og anna
Sjå også ǿslevirkjen og ǿsl.

Dei som æ så ǿslne, røkkje så líti.

check ǿslevirkjen

så nøye med arbeid at det er nærast bortkasta (meir enn ǿslen)
Sjå også ǿsl.

Æ an ǿslevirkjen, så vare det vént å godt, det an gjèri, men an røkk'e líti.

check øy

øy

I gjår skute da an elg'e hít'å øyó.

check øyari

person som øyder opp (td pengar)

"Ette an samlari kjæm'e an øyari", sa Torbjynn om bróe sin.

check øydsle

øyding, sløsing

I åkkås tí' æ det a fæl øydsle mæ adde ting.

check øydsle

bruke opp, sløse

'An øydsla for mykji. An må 'kji øydsle mæ mjø̀læ.

check øydslen

sløsen

Fókk æ mykji mei' øydslne nò 'ell førr'e.

check øye

1. bruke
2. bruke opp alt
3. bruka i uttrykket øye opp.

1. Ko mykji bensín øyer denna bílen? An må 'kji øye seg for mjø̀l 'ell anné mat'e.
2. 'An må alli øye seg for pæninge. Eg hèv' plent øydt meg for høy.

3. No have mi øydt opp bå' eplí å mjø̀li. Inkji øy opp nǿri!

check øye

stor mengd; bruka som forsterkande uttrykk
Sjå også øye bròti og øye vas.

Der va' an øye bròti mæ reisdýr mæ Rjúven.

check øye bròti

svært mykje / svært mange
Sjå også øye og bròti.

Der va' enn øye bròti mæ fókkstimnunn.

check øye fúru

fælt, farleg
Sjå også fudde fúru / nåkå fúru.

Det va' øye fúru som stei'råsí ha' øyelagt. Det va' øye fúru mæ dei drykkjebassó.

check øye liven

mykje bråk, berre bråk

Der varte a øye liven då jólebassan kóme.

check øye massi

svært mykje

Det kåm an øye massi mæ fókk då det brann sjå åkkå. Det va' nåkå øye massa mæ bèr du hèv' plukka. Mi trengje 'kji sossa den øye massa.

check øye opp

bruke opp
Sjå også øye.

Sveinung øydde opp pæningan sí på spil.

check øye seg

late over seg, klage

Da øya sikkå fælt ko' hard'e skjítúren ha' vòri. Signe øya seg; "alli kå vóndt, alli kå vóndt, slíte út skó å klæi".

check øye spitakkel

1. berre bråk og uro
2. heilt ubrukeleg

1. Det varte a øye spitakkel då bassan kóme inn, tjúgendidag jól.
2. Sossi den øye spitakkel kan eg inkji brúke, sò filli gjårt hell'e det 'kji nåkå bil.

check øye vas

berre tull
Sjå også øye og vas.

Det æ nåkå øye vas at det va' èg som knuste glasrútâ.

check øyefòr

Før i tida var det vanleg å setje poteter berre i annankvart plogfar. Plogfaret som det ikkje vart sett poteter i, vart kalla "øyefòr".
Sjå også fòr og eplefòr.

Der æ líti epli i øyefòrinn, men mi ljóte røyt' æ opp, líkevæl.

check øyelupt'e

lukt i eit hus eller ei hytte som har stått tomt lenge

Fysst an kjæm'e inn i a støylsbú som hèv' stae tóm heile vetren, æ der an øyelupt'e. Øyelupten kjæm'e bort fysst an eller, å tvær tili å stǿli å benkji.

check øyelús

små og gule insekt (er i trekoppar som ikkje har vore i bruk ei tid; lysene er 2-3 mm lange)

I hókkó va' der mykji øyelýsa då mi kóme 'å støyli.

check øyeskóg'e

tidlegare beitemark og slåtte som no er skogsett

Itt det va' slutt på støylslív å heieslått'e varte det mangestad øyeskóg'e.

check øyesmòk

usmak i kasserolle eller trekopp (når ein kasserolle har stått ubruka lenge, td på heia, lyt ein fyrst koke han opp ei gong for å få bort "kasserollesmaken"); bruka berre i eintal

An kan sandnike, brúke einérlòg'e å sjóe vatn i koppæ for å sleppe øyesmòkjinn.

check øyetrodd

millimeterstort insekt som ein gjerne finn i hus og hytter som har stått tome nokre månader
Sjå også trodd.

Då eg glåpte inn i matskåpi inni búinn, såg eg at der va' øyetrodd oppi koppa å skåli.

check øyevatn

vatn utan fisk (aure)

D'æ 'kji nåkå å fiske i dessa øyevatnæ!

check øygd'e

godt syn, skarpøygd

'U må vèr' øygd, som sér dèt. An må vère øygd'e ska' an sjå ti' træ ì a líti nålauga.

check øygl'e

ein som kikar på eit eller anna i løynd (med granskande blikk)

Enn øygl'e nauaktar ei'kvort i løynd.

check øygle

kaste raskt auga på, uroleg / flakkande blikk, vil ikkje syne at ein ser på noko spesielt

'U va' så fæl ti' å øygle, det skjemde 'enni.

check øygleleg (H)

om person som granskar eit eller anna nøye i smug

Torjús va' så øygleleg dèr 'an sat løynte si å fýgde mæ.

check øyglelèg'e (V)

kikke på eit eller anna i smug

Torjús va' så øyglelèg'e dèr 'an sat løynte si å fýgde mæ.

check øygne

skimte

Sauin våre så langt av gari at det va' mæ nauinn eg øygna da.

check øy'i

audn (uttrykk bruka om at det var folketomt i bygda når alle var på støylen; bruka berre i eintal)

Dei gamle, å arbeisfókkji, vorte etti heimi i øy'æ.

check øykt

tida ein arbeider mellom to måltid
Sjå også øyktebiti og øykteslåtte.

A øykt om sommåri va' på trí tíma, mæ a håvlé midt í.

check øyktebiti

lite måltid mellom nonsmat og kveldsmat
Sjå også øykt og biti.

Òlâv laut have si an øyktebiti.

check øyktedag'e

tida midt i ettenónæ (i slåtten)

Det va' i øyktedagjæ at høyturkjen va' best'e.

check øykteslåtte

1. slåtteteig som høver for ein person i ei øykt
2. det ein slåttekar greier å slå på ei øykt
Sjå også øykt.

1. Åkfaddi 'ass Knút Jónson va' a passelèg øykteslåtte.
2. Det som va' a øykteslåtte ette' gåmålt, æ hardt nóg å greie.

check øyleggje (V)

øydeleggje
Sjå også øylagd'e.

Kjøyr nå seint, så du inkji øylegg'e bílen i desse humpó.

check øyra

1. handtak på t.d. kasserolle, feste til grytehank
2. øyra

1. Øyró på kasserollâ æ klinka fast.
2. Hèv du vóndt i øyró? "Små grýtu hav' au øyru" (ordtak)

check øyredubli

øyredobb
Sjå også dubli.

Eg hèv' a vé' øskje ti' øyredubló.

check øyrnelepp'e

øyrelapp på lue

'Å sòme blåhúvu va' der øyrneleppi å hòkebond.

check øyrnestyng'e

saksedyr

Kalleg mæ øyrnestyngji der æ unde steinó! Øyrnestyngjin æ inkji fløygde.

check øyrneverk'e (V)

øyreverk; bruka berre i eintal
Hylstringane seier "øyreverk'e".

Eg hèv' slig øyrneverk'e at eg kan inkji út i dag, si' det blæs'e så fælt.

check øystre

stor ause til å ause opp syrpa frå syrpekjèri over i rostekjèri

Øystrâ æ gjår' av a avlong úthólka núte, mæ a langt skapt.

check øystrekopp'e

kopp som vart bruka til å ause vatn ut av ein båt (somme koppar var firkanta og runda av oppover framme, med handtak på båe sider)

Øystrekoppen ligg'e unde sètólæ i eikjunn.

check øystretròg

trau til å ause vatn ut av ein båt

Vi' du flí mi øystretrògji så eg fær lense.

check øystri

1. avlang eller rund kopp til å ause vatn med (gjerne med handtak, bruka i robåt)
2. ølause

1. Der ligg'e øystri i eikjunn.
2. Øystri hèv' langt skapt.

check øystri

austare

Du lýt fiske i dei øystri vatnæ.

check Øyúv

Øyulv

Øyúv búdde i Òveinang.