|
|
ǿgjeleg
|
|
|
fælt, svært, veldig, mykje
|
Det va' ǿgjeleg mykji eg fekk.
|
|
|
ǿgjelèg'e
|
|
|
fælt, svært, veldig, mykje
|
Tårål sýnte stundom a ǿgjelegt sinni.
|
|
|
øksekjept'e
|
|
|
egg på øks
|
Denné øksekjepten æ skjemd'e å plent úbrúkelèg'e!
|
|
|
økseklòvi
|
|
|
trefutteral for øks; bruka i ryggsekk slik at sekken ikkje vert øydelagd av øksa
|
Øksí ligg'e i økseklòvâ itt eg reiser at skógjæ.
|
|
|
øksespæk'e
|
|
|
trefliser etter arbeid med øks
|
Der æ an fæl'e haug'e mæ øksespækji rundt hoggestabben.
|
|
|
ǿksl
|
|
|
utvekst på kroppen (ikkje vondarta)
|
Sauen hèv' a ǿksl 'å hǿretoppæ.
|
|
|
ǿlgaus
|
|
|
lagga ølkanne av tre (det same som tutekanne)
|
Det va' a vé' ǿlgaus du ha'!
|
|
|
ǿlgnassi
|
|
|
mann som er glad i øl
|
Ǿlgnassan finne kvorairne, da æ slíe ette ǿl.
|
|
|
ǿltrøys
|
|
|
stor treause for øl
Somme seier "trøys" eller "ǿlause".
|
Ǿltrøysí 'ass Augund flaut i ǿlkjèræ.
|
|
|
ø̀m'e
|
|
|
svak lyd, fordi lydkjelda er langt borte; bruka berre i eintal
|
Eg høyrer an ø̀m'e av kjørkjeklokkunn, så 'er må vère messe i dag. Fjærnsýni va' så lågt stilt at eg høyre barre enn ø̀m'e av dèt da sa.
|
|
|
ǿr'e
|
|
|
utolmodig, ivrig etter å kome i gong / av stad
Sjå også ǿr'e av si og ǿr'e etti.
|
Du må 'kji vère så ǿr, mi hav' gó' tí'.
|
|
|
ǿr'e av si
|
|
|
kan ikkje vente, ivrig etter å kome i gang eller av stad
Sjå også ǿr'e.
|
Han æ så ǿr'e av si at eg ha' inkji trútt mi ti' å live i hóp mæ 'an. Da æ så ǿre av sikkå i dei slektinn.
|
|
|
ǿr'e etti
|
|
|
ivrig etter (ha lyst på)
Sjå også ǿr'e og slí'e.
|
Gýrí æ så ǿr ett'ó Lidvår.
|
|
|
ǿr'e å bǿst'e
|
|
|
ivrig eller overivrig etter å få tak i ei jente (eller ein gut)
|
Lidvår va' bå' ǿr'e å bǿst'e for å få tak mæ 'æ Targjær.
|
|
|
ǿreggja
|
|
|
sylkvass; td ein kniv eller øks (vert ikkje gradbøygt)
|
Du lýt passe deg, detta jinni æ plent ǿreggja.
|
|
|
ørje / yrje
|
|
|
1. bruka om mange levande dyr, tett i tett, som regel insekt
Sjå også úre.
2. bruka i uttrykket ørje ó' skoddinn
|
1. Det yr'e av maur'e i a maurtúve.
|
|
|
ørje ó' skoddinn
|
|
|
når skodda er så metta med vatn at ho væter/fuktar
Sjå også ørje og skodde.
|
Mi vorte nòkå våte, for det úrde ó' skoddinn.
|
|
|
ørkne
|
|
image
|
orrhøne
|
Ørknu å orra æ 'kji så jamne å sjå i dag som da vår' førr'e.
|
|
|
ørmlingji
|
|
|
ormeunge
Somme seier "yrmlingji".
|
'U stokk fælt då 'u mest'e trodde på nåkå ørmlinga som låge i lyngjæ.
|
|
|
ørmt / yrmt
|
|
|
når det er mykje orm på ein stad; vert ikkje gradbøygt
|
Der va' så ørmt dèr 'an gjekk at 'an tór' alli fiske i vatnæ.
|
|
|
ǿrne
|
|
|
vere utolmodig
|
Kò ǿrnar du etti, mi have gó' tí'!
|
|
|
ǿrtast
|
|
|
1. verte uvener, ikkje vere på talefot lenger
Sjå også ǿrte.
|
1. Jón å Tór have ǿrst. Di mòge 'kji ǿrtast om sò líti.
|
|
|
ǿrte
|
|
|
erte
Sjå også ǿrtast.
|
Èg å Anne kåme inkji ti', 'u æ så fæl ti' å ǿrte meg.
|
|
|
ǿrte på seg
|
|
|
terge på seg
|
'An ǿrte på seg mange mæ kjeptæ sí.
|
|
|
ǿrte seg opp
|
|
|
verte sinna
|
'An ǿrte seg opp på ungdóman som kjøyre plent vilt mæ skótera på heiinn.
|
|
|
ǿrte seg út mæ
|
|
|
å mest ikkje vere på talefot med ein annan person pga usemje
|
'An ǿrte seg út mæ mange.
|
|
|
ǿrte seg út på
|
|
|
verte irritert eller sinna (på einkvan, eller på grunn av eitkvart)
|
Bjúg ǿrte seg út på hesten si' 'an fekk slig mótbussu i skógjæ. Svålaug ǿrte seg út på 'an Åni for 'an va' så vónd'e å úlílèg'e.
|
|
|
ǿrteleg
(H)
|
|
|
ufordrageleg, ulileg, utolande
Sjå også ǿrtelèg'e (V).
|
Ingrí æ så ǿrteleg, eg tòler æ helst'e inkji.
|
|
|
ǿrtelèg'e
(V)
|
|
|
ufordrageleg, irriterande
Sjå også ǿrteleg (H).
|
Jón æ så ǿrtelèg'e fysst 'an hell'e aire ti' narr.
|
|
|
ørve / yrve
|
|
|
hisse (opp), øse, eggje, gjere huga
bruka i uttrykket ørve opp.
|
Mi ørvde orman då mi våre små. Du må 'kji yrv' 'an opp mei' nò!
|
|
|
ǿrvinskleg
|
|
|
bitte lite, lite verdt; vert ikkje gradbøygt
|
Tak nå mei, detta va' så líti at det va' plent ǿrvinskleg.
|
|
|
ǿrvinsklèg'e
(V)
|
|
|
svært lite
|
Dèt va' a ǿrvinsklèg nyste du ha' mæ di.
|
|
|
ǿrvisse
|
|
|
liten ting (som ein ikkje reknar for å ha så stor verdi)
|
"Detta æ 'kji kå a ǿrvisse", sa Svein om det 'an gav bort.
|
|
|
ǿrvæne
|
|
|
ørske, medvitsløyse
|
'U va' så sjúk at 'u tala i ǿrvænunn.
|
|
|
ǿse
|
|
|
hisse
Bruka i uttrykka ǿse opp og ǿse seg opp.
|
Tóne ǿser seg opp for di minste grandi.
|
|
|
ǿse opp
|
|
|
øse opp andre
Sjå også ǿse og ǿse seg opp.
|
Knút æ så fæl'e ti ǿse opp ungan.
|
|
|
ǿse seg opp
|
|
|
hisse seg opp
Sjå også ǿse og ǿse opp.
|
Róe deg, Bóa, det nyttar alli å ǿse seg opp.
|
|
|
ǿsl
|
|
|
svært nøye arbeid (uvanleg og helst uturvande nøye gjort)
Sjå også ǿslen og ǿslevirkjen.
|
"Det gjeng'e for vídt mæ desse ǿslæ, an var' mest'e alli færig'e".
|
|
|
ǿslen
|
|
|
nøyen med arbeid og anna
Sjå også ǿslevirkjen og ǿsl.
|
Dei som æ så ǿslne, røkkje så líti.
|
|
|
ǿslevirkjen
|
|
|
så nøye med arbeid at det er nærast bortkasta (meir enn ǿslen)
Sjå også ǿsl.
|
Æ an ǿslevirkjen, så vare det vént å godt, det an gjèri, men an røkk'e líti.
|
|
|
øy
|
|
|
øy
|
I gjår skute da an elg'e hít'å øyó.
|
|
|
øyari
|
|
|
person som øyder opp (td pengar)
|
"Ette an samlari kjæm'e an øyari", sa Torbjynn om bróe sin.
|
|
|
øydsle
|
|
|
øyding, sløsing
|
I åkkås tí' æ det a fæl øydsle mæ adde ting.
|
|
|
øydsle
|
|
|
bruke opp, sløse
|
'An øydsla for mykji. An må 'kji øydsle mæ mjø̀læ.
|
|
|
øydslen
|
|
|
sløsen
|
Fókk æ mykji mei' øydslne nò 'ell førr'e.
|
|
|
øye
|
|
|
1. bruke
2. bruke opp alt
3. bruka i uttrykket øye opp.
|
1. Ko mykji bensín øyer denna bílen? An må 'kji øye seg for mjø̀l 'ell anné mat'e.
2. 'An må alli øye seg for pæninge. Eg hèv' plent øydt meg for høy.
3. No have mi øydt opp bå' eplí å mjø̀li. Inkji øy opp nǿri!
|
|
|
øye
|
|
|
stor mengd; bruka som forsterkande uttrykk
Sjå også øye bròti og øye vas.
|
Der va' an øye bròti mæ reisdýr mæ Rjúven.
|
|
|
øye bròti
|
|
|
svært mykje / svært mange
Sjå også øye og bròti.
|
Der va' enn øye bròti mæ fókk på stimnunn.
|
|
|
øye fúru
|
|
|
fælt, farleg
Sjå også fudde fúru / nåkå fúru.
|
Det va' øye fúru som stei'råsí ha' øyelagt. Det va' øye fúru mæ dei drykkjebassó.
|
|
|
øye liven
|
|
|
mykje bråk, berre bråk
|
Der varte a øye liven då jólebassan kóme.
|
|
|
øye massi
|
|
|
svært mykje
|
Det kåm an øye massi mæ fókk då det brann sjå åkkå. Det va' nåkå øye massa mæ bèr du hèv' plukka. Mi trengje 'kji sossa den øye massa.
|
|
|
øye opp
|
|
|
bruke opp
Sjå også øye.
|
Sveinung øydde opp pæningan sí på spil.
|
|
|
øye seg
|
|
|
late over seg, klage
|
Da øya sikkå fælt ko' hard'e skjítúren ha' vòri. Signe øya seg; "alli kå vóndt, alli kå vóndt, slíte út skó å klæi".
|
|
|
øye spitakkel
|
|
|
1. berre bråk og uro
2. heilt ubrukeleg
|
1. Det varte a øye spitakkel då bassan kóme inn, tjúgendidag jól.
2. Sossi den øye spitakkel kan eg inkji brúke, sò filli gjårt hell'e det 'kji nåkå bil.
|
|
|
øye vas
|
|
|
berre tull
Sjå også øye og vas.
|
Det æ nåkå øye vas at det va' èg som knuste glasrútâ.
|
|
|
øyefòr
|
|
|
Før i tida var det vanleg å setje poteter berre i annankvart plogfar. Plogfaret som det ikkje vart sett poteter i, vart kalla "øyefòr".
Sjå også fòr og eplefòr.
|
Der æ líti epli i øyefòrinn, men mi ljóte røyt' æ opp, líkevæl.
|
|
|
øyelupt'e
|
|
|
lukt i eit hus eller ei hytte som har stått tomt lenge
|
Fysst an kjæm'e inn i a støylsbú som hèv' stae tóm heile vetren, æ der an øyelupt'e. Øyelupten kjæm'e bort fysst an eller, å tvær tili å stǿli å benkji.
|
|
|
øyelús
|
|
|
små og gule insekt (er i trekoppar som ikkje har vore i bruk ei tid; lysene er 2-3 mm lange)
|
I hókkó va' der mykji øyelýsa då mi kóme 'å støyli.
|
|
|
øyeskóg'e
|
|
|
tidlegare beitemark og slåtte som no er skogsett
|
Itt det va' slutt på støylslív å heieslått'e varte det mangestad øyeskóg'e.
|
|
|
øyesmòk
|
|
|
usmak i kasserolle eller trekopp (når ein kasserolle har stått ubruka lenge, td på heia, lyt ein fyrst koke han opp ei gong for å få bort "kasserollesmaken"); bruka berre i eintal
|
An kan sandnike, brúke einérlòg'e å sjóe vatn i koppæ for å sleppe øyesmòkjinn.
|
|
|
øyetrodd
|
|
|
millimeterstort insekt som ein gjerne finn i hus og hytter som har stått tome nokre månader
Sjå også trodd.
|
Då eg glåpte inn i matskåpi inni búinn, såg eg at der va' øyetrodd oppi koppa å skåli.
|
|
|
øyevatn
|
|
|
vatn utan fisk (aure)
|
D'æ 'kji nåkå å fiske i dessa øyevatnæ!
|
|
|
øygd'e
|
|
|
godt syn, skarpøygd
|
'U må vèr' øygd, som sér dèt. An må vère øygd'e ska' an sjå ti' træ ì a líti nålauga.
|
|
|
øygl'e
|
|
|
ein som kikar på eit eller anna i løynd (med granskande blikk)
|
Enn øygl'e nauaktar ei'kvort i løynd.
|
|
|
øygle
|
|
|
kaste raskt auga på, uroleg / flakkande blikk, vil ikkje syne at ein ser på noko spesielt
|
'U va' så fæl ti' å øygle, det skjemde 'enni.
|
|
|
øygleleg
(H)
|
|
|
om person som granskar eit eller anna nøye i smug
|
Torjús va' så øygleleg dèr 'an sat løynte si å fýgde mæ.
|
|
|
øyglelèg'e
(V)
|
|
|
kikke på eit eller anna i smug
|
Torjús va' så øyglelèg'e dèr 'an sat løynte si å fýgde mæ.
|
|
|
øygne
|
|
|
skimte
|
Sauin våre så langt av gari at det va' mæ nauinn eg øygna da.
|
|
|
øy'i
|
|
|
audn (uttrykk bruka om at det var folketomt i bygda når alle var på støylen; bruka berre i eintal)
|
Dei gamle, å arbeisfókkji, vorte etti heimi i øy'æ.
|
|
|
øykt
|
|
|
tida ein arbeider mellom to måltid
Sjå også øyktebiti og øykteslåtte.
|
A øykt om sommåri va' på trí tíma, mæ a håvlé midt í.
|
|
|
øyktebiti
|
|
|
lite måltid mellom nonsmat og kveldsmat
Sjå også øykt og biti.
|
Òlâv laut have si an øyktebiti.
|
|
|
øyktedag'e
|
|
|
tida midt i ettenónæ (i slåtten)
|
Det va' i øyktedagjæ at høyturkjen va' best'e.
|
|
|
øykteslåtte
|
|
|
1. slåtteteig som høver for ein person i ei øykt
2. det ein slåttekar greier å slå på ei øykt
Sjå også øykt.
|
1. Åkfaddi 'ass Knút Jónson va' a passelèg øykteslåtte.
2. Det som va' a øykteslåtte ette' gåmålt, æ hardt nóg å greie.
|
|
|
øyleggje
(V)
|
|
|
øydeleggje
Sjå også øylagd'e.
|
Kjøyr nå seint, så du inkji øylegg'e bílen i desse humpó.
|
|
|
øyra
|
|
|
1. handtak på t.d. kasserolle, feste til grytehank
2. øyra
|
1. Øyró på kasserollâ æ klinka fast.
2. Hèv du vóndt i øyró? "Små grýtu hav' au øyru" (ordtak)
|
|
|
øyredubli
|
|
|
øyredobb
Sjå også dubli.
|
Eg hèv' a vé' øskje ti' øyredubló.
|
|
|
øyrnelepp'e
|
|
|
øyrelapp på lue
|
'Å sòme blåhúvu va' der øyrneleppi å hòkebond.
|
|
|
øyrnestyng'e
|
|
|
saksedyr
|
Kalleg mæ øyrnestyngji der æ unde steinó! Øyrnestyngjin æ inkji fløygde.
|
|
|
øyrneverk'e
(V)
|
|
|
øyreverk; bruka berre i eintal
Hylstringane seier "øyreverk'e".
|
Eg hèv' slig øyrneverk'e at eg kan inkji út i dag, si' det blæs'e så fælt.
|
|
|
øystre
|
|
|
stor ause til å ause opp syrpa frå syrpekjèri over i rostekjèri
|
Øystrâ æ gjår' av a avlong úthólka núte, mæ a langt skapt.
|
|
|
øystrekopp'e
|
|
|
kopp som vart bruka til å ause vatn ut av ein båt (somme koppar var firkanta og runda av oppover framme, med handtak på båe sider)
|
Øystrekoppen ligg'e unde sètólæ i eikjunn.
|
|
|
øystretròg
|
|
|
trau til å ause vatn ut av ein båt
|
Vi' du flí mi øystretrògji så eg fær lense.
|
|
|
øystri
|
|
|
1. avlang eller rund kopp til å ause vatn med (gjerne med handtak, bruka i robåt)
2. ølause
|
1. Der ligg'e øystri i eikjunn.
2. Øystri hèv' langt skapt.
|
|
|
øystri
|
|
|
austare
|
Du lýt fiske i dei øystri vatnæ.
|
|
|
Øyúv
|
|
|
Øyulv
|
Øyúv búdde i Òveinang.
|