|
|
æ 'kji mei'
|
|
|
er død
|
Tòróv æ 'kji mei'.
|
|
|
æblú
|
|
|
upassande oppførsel
|
Sòme kvendi æ æblúe.
|
|
|
ækle
|
|
|
provosere, krangle, vere pågåande mot andre
|
Håvår å Torgrím ækla å kunna alli einast.
|
|
|
æklen
|
|
|
kranglevoren, kverulant
|
D'æ inkji gama treffe dei som æ æklne, 'an var' alli kvitt'e da.
|
|
|
ækre
|
|
|
grasvoll som tidlegare har vore åker
|
D'æ létt sjå kor hèv vòr a ækre, der æ gjinni slétt mæ a rein nest í.
|
|
|
æle
|
|
|
når det tek til å sprengje ut brodd i maltkornet (ein lyt røre i det for å få jamn turking)
|
An lýt sjå etti så konni ælar passeleg.
|
|
|
ære seg att'e
|
|
|
gjere ei teneste attende til nokon
|
Dei fléste vi' gjinni ære seg att'e fysst da hav'e fengje a tæniste. Eg vi' gjinni ære meg att'e itt eg hèv' fengje hjelp av aire.
|
|
|
ærekjærsle
|
|
|
vere ærekjær
|
Det va' ærekjærsle at bakaran laut greie forsagden som va' níe tjug mæ brau.
|
|
|
æretjóv'e
|
|
|
person som set ut ærekrenkjande utsegner om andre folk
|
Haddvår va' an fæl'e æretjóv'e, å va' stygg'e å vare fyri.
|
|
|
ærevit
|
|
|
sterk ærekjensle
|
'An ha' så sårt a ærevit.
|
|
|
æsl
|
|
|
ugrei person (vanskeleg å kome til med)
|
Hú va' a æsl mæ mannæ sí.
|
|
|
æsle
|
|
|
1. lage til høygjev
Sjå også gjèv og gjève.
2. tenkje seg til, gjere seg klar til
Sjå også bère fyri.
|
1. Vi' dú bère fyri, så ska' èg æsle.
2. Òlâv ha' æsla seg ti' opp i Stavedalen.
|
|
|
æsti greiu!
|
|
|
mildt kraftuttrykk om noko ein mislikar eller om noko som går dårleg
|
Det va' æsti greiu at eg sill' kaste bort níven i dag!
|
|
|
ætta ti'
|
|
|
i slekt med
|
Æ dú ætta ti' 'enni Gró Håvårsdótter? Æ dú ætta ti' dessa oppi Bykle?
|
|
|
ætteriv
|
|
|
lyte eller negativ eigenskap som er arveleg
|
Tóre ha' a ætteriv, det va' nåkå mat'e 'u inkji tóldi.
|
|
|
ættesvipi
|
|
|
likskap og særdrag i ei slekt
|
Eg kjend' 'an på ættesvipâ.
|
|
|
æve út
|
|
|
slite ut til det er ubrukeleg; helst bruka om sko og klede
|
Desse skóne æ så góe gange mæ at eg lýt æve da út.
|